INTER1000
Eisenhowers USSR-politikk (53-61)
"New look" - økt vekt på atomvåpen og større forventninger til allierte. "Massiv gjengjeldelse" - Avskrekking.
Industrialisering endret krigføring
"Vitenskapelig tilnærming til studiet av krig" Prøyssisk modell i 1860-årene overlegen; kopiert av flere stater -> intenst våpenkappløp
Mutual Assured Destruction (MAD)
(1) A situation in which two adversaries each posses assured destruction capability, meaning that a nuclear conflict would likely inflict unacceptable damage on both countries. (2) A theory favoured by many Cold War policy makers. This theory argues that a state should want second-strike capability but not first-strike capability. Motargument: NUTS (Nuclear Utilization Theory) Argues that the United States should do everything it can to be prepared to fight a nuclear war. Then, in the case of a Soviet strike, the US would be prepared to respond with full force and protect its civilians.
Jus cogens
(Ikke veldig viktig) Visse regler er absolutte og kan aldri, uansett hva, brytes. Tortur er et av disse. Det betyr at Sikkerhetsrådet ikke kan bestemme at man skal torturere. Cogens = tvingende
Mer om globaliseringens utvikling
- Mer, dypere, større interdependens - Undergangen av nasjonalstaten - Økonomisk integrering - TNSer Globalisering er flere prosesser! Økonomiske, militære, juridiske, økologiske, kulturelle, sosiale 3 bølger av globalisering: - Oppdagelsestiden (fra 1450). Spania, Portugal - Imperialismen (stormaktsrivalisering fra 1850) -spess GB - USA som globaliseringsagent fra 1945
Problemer ved globalt internasjonalt samfunn
- Oppløser tradisjonelle sosiale identiteter? - Ikke-intervensjonsprinsippet og suverenitet på avveie? - Klimautfordringer og fattigdom vanskelig å takle med suverenitetsbasert internasjonalt samfunn - Clash of civilizations? Vestlige vs. ikke-vestlige verdier? - Vil suverenitet klare å tilpasse seg nok?
Dualisme og monisme
-Dualisme: Man skiller mellom nasjonal rett og folkerett. Finnanger I: I Norge får man ikke erstatning for å sette seg i bil med full person, det gjør man i EU. Derfor fikk hun ikke erstatning. Finnanger II: hun fikk erstatning fordi Norge skulle ha innført reglene til EU. Reglene må innføres i norsk rett for å gjelde i Norge. Menneskerettskonvensjonene er gitt et nytt nivå som ligger over vanlig rett, noe som er et unntak. -Monisme: Folkeretten gjelder i staten med en gang
Levels of Analysis
-Individ: Ledere. Fokuserer på trekk ved lederne (psyke, ideer osv.), og deres effekt på internasjonale relasjoner -Stat: Politiske og/eller økonomiske karakteristikker ved en stat. -Global: Kjennetegn ved det internasjonale system. Anarki, polaritet. Store maktforskjeller, svake regler
Pigouskatt/subsidie
-Pigouskatt/subsidie flytter markedet til det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt -Pigouskatt, skatt eller avgift som tar sikte på å oppheve eksterne virkninger knyttet til konsumet eller produksjonen av en vare. Dersom produksjonen eller konsumet av en vare har eksterne virkninger, vil ikke markedstilpasningen for denne varen være Pareto-optimal. Et eksempel er luftforurensning knyttet til produksjonen av en vare, som har kostnader for alle som bor i nærheten. Dersom produsenten ikke trenger å betale for denne kostnaden vil det bli produsert mer av varen enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Luftforurensningens eksterne virkning gjør at den kostnaden for produsenten er lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden. -Pigouskatter er et eksempel på en effektivitetsfremmende skatt som ikke gir dødvektstap.
Straff på folkerettsbrudd (fra stat mot annen stat):
-Represalier: Tiltak som ikke bryter folkeretten. Gi klar beskjed (gjennom klart definert diplomatisk språk) eller fjerning av visa-fordeler f.eks. -Mot-tiltak: Bryter i seg selv folkeretten, men de regnes som lovlige fordi de svarer på motpartens handling. De kan ikke bryte MR riktignok. Eks: Sanksjonering (brudd på folkerett pga. ikke-diskrimineringsprinsippet i WTO, blant annet).
Argumenter for at globalisering er et nytt fenomen
-Stor økonomisk utvikling. Stater ikke lenger lukkede enheter. - (Elektronisk) kommunikasjon - Global kultur - Mer homogenitet - Tid og sted virker å kollapse - Kosmopolitisk kultur utvides - Riskkultur (AIDS, forurensing, terrorisme)
WW1 ikke direkte forårsaket av imperialisme..
...men av påfølgende destabilisering av det eur. maktsystemet, rustningskappløpet som endret maktbalansen (Tyskland bygget mange skip, GB redd, Dreadnought 1906), elitenes oppfatning av disse endringene. PS: Marxismen tok feil. Kan ikke forklare hvorfor tyske og britiske arbeidere sloss mot hverandre.
Folkerettens jurisdiksjonsregler for straffeforfølging
1) Territorialprinsippet: Skjer i Norge 2)Nasjonalitetsprinsippet: Norge kan dømme nordmenn. Nordmenn som bryter loven i utlandet. 3) Det passive nasjonalitetsprinsippet: Hvis offeret er norsk (i en kriminell handling i utlandet) 4)Beskyttelsesprinsippet: Statens vitale interesser står på spill, er dermed innenfor statens jurisdiksjon- 5)Universialitetsprinsippet (er i en pågående utvikling): Folkemord er så ille at alle land kan straffeforfølge synderne.
Stat
1. Fast befolkning 2. Territorie med relativt klare grenser 3. Sentral myndighet 4. Indre og ytre suverenitet (uavhengighet fra andre stater (5. Anerkjent av andre stater)
Samfunnsøkonomisk effektiv allokering
1.Produsere med minst mulig bruk av ressurser 2.Produsere optimal mengder av ulike goder 3.Fordele godene etter betalingsvillighet. Å oppfylle flere av disse gir en pareto forbedring
Dødvektstap
=prisen av transaksjonene man går glipp av Dødvektstap, det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til en skatt eller avgift som skyldes at produsenter og konsumenter tilpasser seg annerledes når en vare skattlegges. Dødvektstapet er en betegnelse på det tapet som skyldes at skatten fører til ineffektiv ressursutnyttelse fordi prisene ikke lenger reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å produsere varen. Skatter som innebærer dødvektstap kalles også vridende skatter. Dødvektstapet reduseres med uelastiske (lite prisfølsomme) kurver.
Elastisitet
=prisfølsomhet -Lite prisfølsomme = uelastisk. Bevegelse langs kurve gir større økning i pris, men liten i kvantum. -Prisfølsom = elastisk. Bevegelse langs kurven gir liten endring i pris, men stor endring i kvantum. •Jo mindre prisfølsom etterspørselen er og jo mer prisfølsomt tilbudet er - desto større del av skatten betales av kjøperne.
Merkantilisme
A doctrine that states apply. Military power is the central goal of states, such power rests on financial wealth, and the financial wealth of the world is a fixed quantity. Thus, the best way to gain wealth and thereby power is to pursue export surpluses, often through imperialism.
Sikkerhetsdilemma
A security dilemma exists between states when one state seeks to ensure its survivability in the international system by acquiring military power but, in doing so, triggers insecurity in another state, leading it to try to protect itself by acquiring military power - thus making both states less secure than when they started.
Slutten på kalde krigen 1991, forklaringsmodeller
Amerikansk triumfalisme -Reagans harde linje ble for mye for Sovjet (noen hevder dette bremset forsoningen). De begynte å slite økonomisk. USA ble forbilde for øst-europeere som gjorde opprør. Strukturelle forhold i Sovjet og østblokken - Kommunistene var avhengig av én sannhet, så Gorbatsjovs reformer fjernet eksistensgrunnlaget til kommunistpartiet og dermed Sovjetunionen. Ev. reformer var mulig, men Gorbatsjov ble nedkjempet av konservative og populistiske (Jeltsin) krefter. Gorbatsjov & Reagan idealister. Ville redusere fare for atomkrig osv. INF-avtalen om nedrustning av mellomdistanseraketter i 1987. Gorbatsjov vokste opp etter KK var faktum. Han var troende sosialist, men ble også sterk preget av Khrustsjov avStalinisering av Sovjetunionen. "Kommunisme med et mennesklig ansikt" ble viktig for ham (ideer). Konstruktivister: -Kalde krigen skapt av ide om at det var en konflikt mellom øst og vest. Hva med hvis man hadde tenkt noe annet? -Ledernes ideer sluttet KK. Gorbatsjov trakk fram det radikale synet om forsoning, og vestens ledere var mottakelige til dette. Liberale: -Innad i Sovjet forsto man at man tapte av å stå utenfor kapitalistisk handel. Både i Øst og i Vest ble det presset på for nedrusting osv. -Ulike grupper i USSR, Europa og USA presset altså sine ledere. Realisme: -Makt asymmetri (amerikansk triumfalisme ish). -USA ble for sterke, og det forsto Sovjet. Gorbatsjov valgte å forsøke å kunne bygge opp den svake sovjetiske økonomien i fred fra amerikanerne. Økonomi er byggestenen for militæret. -Slutten på kalde krigen var rett og slett at USA ble for mektige.
USSR-paradoks
Anti-imperialistisk retorikk fra sovjet samtidig som de var i ferd med å bygge eget imperium
Krigen akselerator for sosiale endringer
Arbeiderklassens integrasjon, kvinner inn i arbeidslivet, statlig kontroll over økonomi ++
Marxisme
Assumptions: -Economics shapes politics. -Socioeconomic actors are the main actors in IR. -The modern state is organized to serve the interests of the capitalist class -Class conflict will increase. -Revolution is the greatest source of political change. Propositions: -States will act in ways that advance the interests of capitalism. -Transnational business will be an important feature of world politics.
Krigens andre halvdel
Avgjort av økonomiske faktorer. Hvem kunne utprodusere hvem? Friskt USA > alle andre
Immunitet
Begrenset til statens myndighetshandlinger. Diplomater er ikke over loven, men utenfor politiets rekkevidde. - Kan sendes hjem, men ikke fengsles. -Statsrepresentanter har funksjonell immunitet: •Gjelder alle statshandlinger •Fortsetter å gjelde etter at vedkommende har forlatt stillingen •Gjelder alle som har handlet på vegne av staten -Personlig immunitet: •Gjelder bare for visse prominente representanter med utenriksfunksjoner (Kongen, statsministeren, utenriksministeren). •Gjelder alle handlinger -Offisielle og personlige -Også dem som er foretatt før vedkommende gikk inn i stillingen •Slutter å gjelde når vedkommende forlater sin stilling
Den andre kalde krigen
Carter gjorde krigen kaldere, men støttet NATO med "dobbeltvedtaket" (USA ville plassere raketter i Europa om Sovjet ikke ble med på begrensinger av mellomdistanseraketter). Klarte ikke helt endre bildet av USAs relative svakhet. Reagan hard linje mot USSR (= "det onde imperium"). Mykere etterhvert - for å bli gjenvalgt?
Komparative fortrinn
David Ricardo - Teorien om komparative fortrinn sier at hvert land vil eksportere de produktene som landet har best forutsetninger for å produsere, og importere andre produkter. Det skiller seg fra absolutt fortrinn ved at landet ikke nødvendigvis kan produsere godet mer effektivt enn andre land. Likevel vil alle land være relativt mindre dårlig til å produsere noe, og vil derfor alltid ha et komparativt fortrinn
Otto von Bismarck
Diplomat/kansler i det tyske imperiet. Skapte komplekst alliansenettverk, men undergravd av nasjonalisme
Alminnelige rettsprinsipper
Disse er ikke rettsreglene i seg selv, men mer overordnede prinsipper som kan utledes av eksisterende regler og som "nye" regler kan utledes fra (ligger under alle reglene Sjelden de vises til. Traktat og sedvane = viktigst
Økonomisk liberalisme
Economic liberalism encourages government to take a hands-off approach to the economy, intervening only to avoid crises, but to otherwise allow the invisible hand of the marketplace (the uncoordinated, selfish behavior of individuals and firms) to drive the market.
Økonomisk nasjonalisme
Economic nationalism encourages governments to be more interventionist, to actively foster their national economies and seek relative gains in international economics. Infant-industry argumentet
Traktat
En avtale som er juridisk bindende Synonymt med konvensjon Utgangspunkt Wienkonvensjonen - traktaten om traktater - artikkel 31. Man skal se på hvordan ulike traktater har blitt håndhevet osv. Hvem bindes: de som har skrevet under og ratifisert Stater kan også reservere seg fra enkelte deler av traktaten Hvem kan skrive under: Statsoverhoder (kongen), regjeringssjefer (statsministeren), utenriksministere. Andre må komme med bekreftelse på at de kan skrive under. Traktater kan bli sedvane dersom de som ikke skrev under også blir "pålagt" å følge innholdet. Traktater kan også være nedskrivninger av sedvaner -> dynamisk forhold mellom traktat og sedvane.
Nasjon
En gruppe mennesker med felles sosial og kulturell identitet Altså ikke en stat Nasjon + stat = nasjonalstat
Sovjet & revolusjon (1918-21)
Endte utenfor storpolitikk i 15 år. GB & USAs blokade la utålelig press på sentralmaktenes sivilbefolkning -> cue the radikale, ekstreme partiene med store løfter
Alliansehelvete
Essens: Noe skiftende allianser for å balansere makt og oppbygning mot 1. VK. -Spesielt balansering mot Tysklands voksende makt 1879: Tyskland & Østerrike-Ungarn (Ø-U) -> 1881: Trekeiseralliansen (Russland med) - ikke så vellykket 1887: Gjenforsikringsavtale Tyskland/Russland 1904: Entente England/Frankrike T & Ø-U mest villig til å risikere storkrig i 1914 for å forsvare posisjon i internasjonal konkurranse T støttet Ø-U anneksjon av Bosnia-Herzegovina, mens R støttet Serbia på andre siden Skyting av Franz Ferdinand dermed anledning for Ø-U til å forsvare keiserriket mot eksistensiell trussel fra sørslavisk nasjonalisme Tyskland virket truende i marokkokrisen - fremprovoserte samarbeid mellom Frankrike og GB, entente cordiale. Vokste sterkt økonomisk også senere, truende.
FN-paktens kapittel VII
Et av 2 unntak fra Maktforbudet i FN-paktens art. 2(4) (sammen med selvforsvar, både individuelt og kollektivt, hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Dette handler ikke om substansielle krav for lovlig krigføring, men om prosedyrer. Selvforsvar gjelder kun til SR har fattet vedtak -> prosedyre). Intervensjon osv. forekommer kun ved det Sikkerhetsrådet selv definerer som trussel for internasjonal sikkerhet og fred. Artikkel 41 og 42 gir Sikkerhetsrådet rett til å iverksette økonomiske sanksjoner og militær intervensjon.
Tilbud etterspørsel modell
Forenklinger som tas: •Homogent gode (varen er lik uansett hvor du kjøper fra) •Mange potensielle kjøpere, og mange potensielle selgere •Kjøper og selger har full informasjon om priser Tilbudskurven = summen av tilbudet fra bedriftene i markedet. Etterspørselskurven = summen av etterspørselen til individene i markedet. Der hvor tilbuds- og etterspørselskurven krysser hverandre får man likevektspunktet. Likevektspunktet = pareto-optimal mengde solgte varer. Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. -Beveger seg automatisk mot likevektspunkt (ved den usynlige hånd): Ved tilbudsoverskudd vil prisene reduseres ned mot likevektspunktet. Ved etterspørselsoverskudd vil prisene øke mot likevektspunktet. -Selgerne (tilbud): Reservasjonspris = laveste pris selger vil ta for varen. Dette avhenger av alternativkostanden - altså verdien på det nest beste godet man heller kunne brukt de knappe ressursene sine på å produsere. -Kjøperne (etterspørsel): Betalingsvillighet = høyeste pris en kjøper er villig til å betale for en vare. Avhenger av faktorer som: •Inntekt •Pris på andre varer og tjenester (substitutter, komplementære varer) •Husholdtype (barn, enslig, alder etc) •Smak, vaner, normer, informasjon etc
Wienkongressen (1815)
Formalisert stormaktssamarbeid. Kongressystemet erstattet anarkiet
Global politikk
Fra statssentrisk geopolitikk til geosentrisk global politikk Definisjon av suverenitet mindre absolutt Ujevn maktfordeling (hovedsakelig Nord/Syd)
Pentarkiet (femmakts-herredømmet)
Frankrike, Østerrike, Russland, Storbritannia, Preussen Mange dyader - Kaos (Kenneth Waltz)
Vendepunkt på 1800-tallet
Fransk-tyske krigen; folkekrig igjen en mulighet i Europa
Marked
Frivillig bytte (handel) av varer og tjenester. En allokeringsmekanisme som skaper effektivitet. •Markeder kan gi større velferd for samme mengde ressurser -på to måter: •Handel med gitte mengder varer og tjenester kan gi alle en bedre varekombinasjon •Spesialisering i produksjonen kan gi mer varer og tjenester for samme ressursbruk (Komparative fortrinn) OBS: Det er ingenting ved markedet som sikrer en rettferdig fordeling
Kulturell globalisering
Gir større likhet, homogenitet. -Kulturindustriell konkurransekraft: Netflix, HBO - USA overalt
Sovjetisk oppløsning (formelt i 1991)
Gjensidig forsterkende dynamikk mellom begivenheter i østblokkland og innad i sovjet - Sovjetisk ideologi lot seg ikke demokratisere! - Indre ideologisk og økonomisk logikk umuliggjorde reform og modernisering - Eller reform mulig? Men Gorbatsjov hadde for mange mot seg - Evt. Gorbatsjov som dret på draget ved å prioritere personlig politisk aktivisme fremfor sovjetiske beslutningsmekanismer
Realisme
Grunnsetning: det internasjonale systemet er et anarki, der stater må berge seg selv fordi det er ingen andre som kommer til å hjelpe dem. Staten viktigste aktør, den er både enhetlig og rasjonell. Vektlegger makt Assumptions: - States operate in a world of anarchy. -States are the main actors in IR. -States are rational actors. -Security is the central problem of international politics. -The search for security is competitive Propositions: -States pursue a balance of power. -States seek strategic alliances. -Security dilemmas will arise. -States focus on relative gains. -Power transitions are a key point in IR. -Nationalism is a key force in IR.
Statssystemet led uopprettelig skade, nå 3 samfunnssystemer
Hitlers europeiske raseimperium Sovjetisk kommunistsystem USA-dominert liberalt demokrati
Weimar-Tyskland
Håpløs oppgave: Dårlig økonomi, misfornøyd befolkning, politiske motkrefter fra høyre- og venstresiden. Republikken basically syndebukk for alt dårlig i Tyskland.
Bresjnev 60-80 tallet
Ideologi mindre tydelig i utenrikspolitikk. Sovjets leder under détente - første gang avspenning var uttalt utenrikspolitisk mål.
Pareto-optimalitet
Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. Finnes i likevekstpunktet i tilbud-etterspørsel modell. Å finne en pareto-optimal (effektiv) allokering av godene innebærer å gjøre samfunnsøkonomisk overskudd størst mulig. Krav: •Utnytte alle ressurser •Produsere med minst mulig bruk av ressurser •Utnytte alle muligheter for gjensidig fordelaktig bytte
Globalisering seneste fase i kapitalismen eller imperialismen?
Kapitalisme Ordet ment for å paralysere og fjerne ansvar fra regjeringer? - Internasjonal økonomi ikke nytt. Er ingen global økonomi; sentrert mellom blokker - Europa, Nord-Amerika, Kina, Japan - Genuint transnasjonale selskaper sjeldne - Kapital går ikke fra I- til U-land Imperialisme - Ujevne effekter - vestlig? - Noen taper stort! - All globalisering er ikke bra for alle
NATO (1949)
Kollektiv sikkerhet/gjensidig forpliktelse + amerikansk sikkerhetsgaranti. Traktatområdet var det euro-atlantiske området
Kollektive goder
Kollektive goder er goder som har følgende to egenskaper: 1)Ikke-ekskluderbart, det vil si at ingen kan stenges ute fra konsum av godet. 2)Ikke-rivalisering, det vil si at en persons konsum av godet ikke hindrer en annen persons konsum av det samme godet.
Uforenlige styreformer i mellomkrigstiden
Kommunismen, Fascismen, liberale demokratiet
Samfunnsøkonomisk overskudd
Konsumentoverskudd + produsentoverskudd Eller sagt på en annen måte: det totale overskuddet for samfunnet. Det er størst i likevektspunktet. (Det som er til venstre for likevekstpunktet mellom etterspørsels- og tilbudskurven) Konsumentoverskudd = høyeste betalingsvillighet - det de faktisk må betale Produsentoverskudd = salgsinntekter - det det koster å produsere
USAs internasjonalisme
Kulturelt og kommersielt engasjement, staten tilbakeholden (før WW1 og i mellomkrigstiden) Militært og politisk - staten aktiv rolle, særlig i krisetider
Jus in bello
Lover om krig: forbud mot bruk av visse våpen og måter å krigføre på. Skal redusere lidelsesomfang. Aka: International Humanitarian Law 4 aksepterte prinsipper: MDPM 1)Militær nødvendighet: kun bruk av nødvendig mengde militærmakt. 2) Distinksjon mellom militære og sivile 3) Proporsjonalitet: ikke drepe et unødvendig antall mennesker for å få fremskritt 4) Medmennesklighet: Ikke skade folk når det ikke er nødvendig.
Mikroøkonomi
Læren om aktørene i økonomien og samspillet mellom dem
Økonomisk vekst
Man kan produsere mer. Kommer av: -De 4 produskjonsfaktorene: 1)Naturresurser (naturkapital) - olje, areal til landbruk osv. 2) Arbeid 3)Realkapital - menneske-produserte ressurser som bygninger og maskiner 4)Humankapital - kompetansen til arbeiderne (her er Norge gode, utdanning) -Teknologi: Bedre oste-maskin gir mer ost raskere.
Markedssvikt - Hvorfor gripe inn i markedet?
Markedssvikt - altså når egeninteressen i markedet forverrer samfunnet Markedet kan gi dårlige løsninger Når det er avvik mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader eller gevinster vil markedet normalt ikke gi en optimal allokering av ressursene. Markedssvikt forekommer ved: •Fordelingshensyn •Virkninger på tredjepart (Eksterne virkninger) -røyk, forurensning •Kollektive goder (Public goods) - militær, politi, gatelys osv. •Markedsmakt (monopol) -Utfordringer for markedsregulering internasjonal økonomi: •Ingen overnasjonal myndighet som kan gripe inn •Kan ikke ilegge skatter, subsidier eller regulere for å korrigere markedssvikt •Ikke alltid frivillig bytte av varer og tjenester (krig,trusler) •Uregulerte markeder i kombinasjon med konflikt og forhandlinger
Marxisme (økonomi)
Marxism stresses the idea that the rise of market economies brings new divisions between wealthy business owners and the poorer workers, the actual productive assets of society. Marxism argues that the capitalist infrastructure is inherently unjust and divisive, that it creates a state system designed to benefit capitalist elites, and that it ought to be overthrown in favor of the more equitable principles of communism
Détente (avspenning) fra 60-tallet
Massiv gjengjeldelse endret til "fleksibelt svar" Mange ikke-spredningsavtaler (SALT, ABM) Helsingfors-erklæringen. Befestet grensene i Europa, men slapp MR inn bakdøra hos Sovjet. Willy Brandt sosialdemokratisk vesttysk kansler - ostpolitik Sovjet inn i Afghanistan i 1979 endte détente
Når bryter man folkeretten?
Må se på: -"Primærregler" (hos ICJ artikkel 38): Er det brudd på traktat eller sedvane - altså et brudd på folkeretten? -"Sekundærreglene" (hos ILC (International Law Commission) sitt utkast til Responsibility of States for Internationally wrongful acts): -Hva har staten ansvar for? Ansvarsregelene kommer inn når det er brudd på traktat eller sedvane. *Handlingen må kunne tilordnes staten (altså utført av statsorganer og/eller personer som repper staten, artikkel 8 hos ILC). Også dersom personer med stats-autoritet bryter ordre, er det å regne som statens ansvar (artikkel 7).
USA som supermakt i 1990-årene
Mål: Økonomisk globalisering & internasjonalt handelsregime som tjente am. interesser Militære operasjoner på 90-tallet Oppmerksomhet vendt bort fra Europa, særlig etter 9/11 Verdidrevet internasjonal rolle
"The American Century"
Oppfatning bygget på amerikansk ekspansjonisme - selvoppfatning av USA som særpreget nasjon & eksempel til etterfølgelse
Destabilisering av statssystemet
Opphav i nasjonalisme, imperialisme, militære konsekvenser av industrialisering
Folkerettslig sedvane
Oppstår av generell praksis som har vart over lengre tid og praktiseres ganske likt, samt at det er akseptert som lov, eller at man føler det er en regel man er forpliktet til (opinio juris). Vilkår for sedvanerett: -Objektivt: Statspraksis ("general practice"). Hva er det statene faktisk gjør. -Subjektivt: Opinio juris ("accepted as law"). Subjektivt fordi det handler om at man tenker noen handlet etter loven. >Sedvane oppstår når opinio juris ekisterer (altså at man oppfatter noe som rett/galt) og er i overenstemmelse med nesten all statspraksis. Hvem bindes: Alle Eks.: Immunitet Vedtak fra FN generalforsamling, egentlig ikke folkerett. Kan være nedskriving av en sedvane, noe som gir det rettslig signifikans
Alternativkostnad
Prisen på hva man må gi opp for å ta et valg med gjensidig utelukkende alternativer (kan ikke ha begge). Disse valgene må gjennomføres fordi det er en knapphet på ressurser. Eks. Skal jeg dra på konsert eller kjøpe pensumbok? Å lese boken er godt for meg frem mot eksamen, så jeg kjøper den. Alternativkostnaden min er da konserten jeg ikke fikk dratt på.
Jus ad bellum
Regler for når det er lovlig å gå til krig. Selvforsvar, kapittel VII i FN-pakten. I utgangspunktet ulovlig med krig (FN-pakten 2(4))
Rettslig globalisering
Rettslig myndighet flyttes ut i verden. Ekspansjon av folkerett Domstolen i Haag Har ikke kommet så langt. Utfordrer suvereniteten til flere land, noe de er skeptiske til (USA) (Realistene ville sagt at om man er mektig nok kan man bare bryte slike regler)
USSR i 1917
Rike i samfunnsøkonomisk grenseland mellom føydal fortid og tilsynelatende industrikapitalistisk fremtid
Globalisering
Sammenveving som vokser i utstrekning, intensitet og hastighet Lengst på økonomi Prosess av interdependens mellom samfunn -Globalisering rekonstruerer verden til et felles sosialt samfunn. Dreier seg om en stadig tettere sammenveving av virksomhet på tvers av statsgrenser, der andre aktører enn stater - transnasjonale selskaper, sivilsamfunn, terrorister, internasjonale organisasjoner og andre - spiller en voksende og mer selvstendig rolle både økonomisk og politisk. En ny, 4. runde med globalisering drevet av Kina, India, Brasil? Drivkrefter: teknologi, politikk og økonomi Teorier: -Hyperglobalister: Globalisering vil føre til slutten på stater. Utfordres (utenfra og innenfra) og kan ikke beskytte egen økonomi, folk og samfunn lenger. -Transformasjonalisme: I midten. Globalisering fører til global politikk, som visker ut de tradisjonelle skillene mellom nasjonal og internasjonal politikk. "Politics everywhere are related to politics everywhere". Staten forsvinner ikke, men må forholde seg til flere aktører, både innenriks og utenriks. -Skeptikere: Stater og geopolitikk (og nasjonalisme) er fortsatt viktigst, og blir stadig viktigere. Geopolitikk styrer globalisering, ikke motsatt. Globalisering er egentlig bare interdependens. Altså at _statene_ blir mer gjensidig avhengig av hverandre. (Globalisering gjør ifølge transformasjonalister statsgrensene mindre viktig).
Gorbatsjov
Sovjets prestisje på et lavmål, økonomien ute å kjøre på 80-tallet. Glasnost: Åpenhet og transparent, veldig overfladisk. Perestrojka: Omstrukturering av økonomiske og politiske systemer. Tro på "sosialisme med et menneskelig ansikt" Demokratisering Veldig positiv til samarbeid Jeltsin første prez i Den russiske føderasjonen i 1990 etter at de erklærte sin uavhengighet
Group of 77
Spawned by UNCTAD, the Group of 77 is a loose coalition (now grown to some 130 countries) of states that seeks to further the economic interests of its members through collective diplomacy at the UN.
Revisjonisme
Sprenge systemet skapt av seierherrene - fortsettelse av krigens uforsonligheter + misnøye med Versailles (Tyskland) - Utilfredse minoriteter i nye stater - Krigsskyldparagrafen & dolkestøtlegenden
Globaliseringsskepsis
Stater og geopolitikk er fortsatt viktigst. Argumenter: -Verden er mindre globalisert økonomisk, politisk og kulturelt en i 1870-1914 perioden -Idag har vi mer regionalisering og intensivering av geopolitikk, ikke globalisering -Globale sør er mindre integrert i det globale systemet enn de var under den europeiske imperialismen. -Stater, nasjonalisme osv. blir bare viktigere. -Globalisering skjuler bare viktigheten av vestens kapitalisme og USAs hegemoni. -Respons til den globale finanskrisen viser viktigheten av statene, og spesielt stormaktene. Tidligere runder med globalisering. Kolonitiden, Imperialismen
Proxykrig
Stedfortrederkriger - disse var varme kriger. Vietnam, Korea, Afghanistan
Moderne statssytem
Suverene stater med ingen høyere autoritet: 1648 Treaty of Westfalia: The treaty that ended the Thirty Years War. The Treaty divided Europe into sovereign states independent of higher authorities, giving rise to the state system that characterizes the international order today.
Nasjonalismens mål
Sømløs overgang fra nasjonal selvråderett til nasjonalstatens selvhevdelse (realisering utenfor nasjonalstatens territorium, ref scramble for africa)
Suverenitet
The effective and recognized capacity to govern residents within a given territory and an ability to establish relationships with governments that control other states.
Anarki
The fact that in international relations there is no centralized authority, no government of the whole world to adjudicate disputes among states and protect weak ones from strong ones.
Økonomisk interdependens
The idea that market society and economic interdependence tend to have a pacifying impact on relations among states. As the economic relations between two states increase, the interests of these states in stable and continuous relations grow.
Liberal fred
The theory that democracies are unusually peaceful toward each other. Democracies, or republics, are understood as states that have elected governments, a free press, private property, and the rule of law.
Stykkskatt effekt
Tilbud skifter mot venstre. Fordelingen av avgift bestemmes av elastisitet. Jo brattere etterspørselskurve, jo større del av avgiften tilfaller konsumentene. Samme på tilbudssiden, bare at kostnaden da tilfaller produsentene. Spiller ingen rolle hvem som pålegges å betale avgift.
Khrusjtsjov inn på 50-tallet
Two-faced, gjorde mye han hadde kritisert konkurrentene hans for før han kom til makten. Kritiserte Stalin og hans hjelpere - hva med ham selv? Peaceful co-existence - økonomisk fremfor militær kappestrid Berlin- og Cuba-krisen close calls, særlig Cuba
Interessesfærer
USA & USSR fylte maktvakuum. Fundamentalt ideologisk uenige, bygget egne interessesfærer (kapitalisme vs. kommunisme)
Koreakrigen (1950)
USA dominerte egt FN-operasjonen. Truman erklærte at doktrinen skulle gjelde i Asia. Etter dette NATO styrket. Delvis ideologisk for Stalin, handlet mer om sikring av østlige grenser. "Substitutt for tredje verdenskrig"
Oppdemmingspolitikk
Utløser: George Kennan's Long Telegram (stilte sovjet i dårlig lys) 1) Trumandoktrinen: USA skal støtte alle "frie folk" som er truet av væpnede minoriteter i eget land eller ytre press USA tar en mer aktiv rolle i konflikter i verden: Økonomisk og materiell støtte til borgerkrigen i Hellas og konflikten i Tyrkia 2) Marshallhjelpen: Et gjenoppbyggingsprogram for Europa Skulle motvirke økonomisk og sosial forverring, indirekte motvirke at europeere søkte seg mot "ytterliggående bevegelser" (aka kommunismen) Økonomisk ville USA fremme eksport av industrivarer til Europa Politisk ville USA knytte mottakerlandene tettere til en selv USSR og østeuropeiske stater ble tilbudt hjelpen - Avvist av USSR som presset sine allierte ikke til å delta fordi dette hadde ment å akseptere markedsøkonomiske prinsipper - Propagandaseier for USA Lundestad: USA ble et "imperium ved invitasjon"
Sikkerhetspolitikk
Utvidet sikkerhetsbegrep (miljø, terrorisme, menneskelig sikkerhet) - økonomisk, sosial og økologisk sikkerhet. Endring i faktisk krigføring. IOs større roller (NATO, FN, EU)
Kald fred
Vanskelig økonomisk omstilling for Sovjet. Vesten ønsket Russland velkommen, men de trengte bistand og var i stor gjeld på midten av 90-tallet -> Fornyet mistillit til vesten Putin til makten i 2000, langt mer handlekraftig - Fremmet multipolaritet - Relativt negativ til vesten
Politisk globalisering
Vekst av globale politiske system, både i størrelse og kompleksitet. Fører til inntreden av flere aktører enn staten, som NGO-er osv. som utfordrer statsmakten. Globalisering krever et skifte fra et fokus på stat-sentrisk syn (politikk mellom stater), til et geosentrisk syn - altså et syn som innebærer Global politikk, eller politikken av verdensomspennende sosiale relasjoner. Her er statlige og ikke-statlige aktører viktige i et felles globalt system. Denne globale politikken har store makt-asymmetrier. Nord-Sør. Styrt av teknokrater, altså ikke mye demokratisk innslag. Stater og grupper med mye maktressurser vinner frem (USA, rike MNS) FN er et kroneksempel på politisk globalisering. Politikk gjøres globalt. Som drivkraft: skaper den normative infrastrukturen til globalisering.
Konstruktivisme
Vektlegger hvordan samhandling, språk og forestillinger påvirker identiteter og fellesskapsfølelse. Assumptions: -The interests of individuals, groups, and states are not set in stone (interests are shaped by the identities of actors). -Identities are molded by a variety of ideational factors. -Elite individuals are the main actors in IR. -Communication plays an important role in shaping and changing identities. Propostions: -'The world is what you believe it is.' -States operate within a global civil society. -Normative change is important. -State elites exist within and are influenced by strategic culture
Økonomisk globalisering
Verdensomspennende handel, finans og produksjon skaper globale markeder. En global kapitalistisk økonomi. -Sto noe i fare etter finanskrisen 2008, men viste seg slitesterk. Finanskrisen viste også at ingen kunne gjemme seg. -TNS/MNS: 2/3 av verdenshandelen og 80% av internasjonale investeringer. -Asymmetrisk globalisering: vinnere og tapere. Både mellom land og innad i land. -Økonomisk globalisering begrenser autonomien til statene. Eks: finanskrisen, MNS osv. -Drivkraft fordi kapitalisme vil ha nye markeder
Liberalisme
Vetlegger samarbeid og institusjoner Assumptions: -The world is modernizing. -Individuals and groups are the main actors in IR. -Individuals have deep incentives to trade, cooperate, bargain, and negotiate for joint gain. -Modernization and advancement tend to take societies toward democracy and market society. -Progress exists. Propositions: -Kommersiell liberalisme skaper interdependens -Liberal fred: Fred mellom demokratier. Skyldes 1) Like tanker om "rule of law" 2) folket må ta støyten for krig, velger leder som ikke drar dem inn i det 3) Transparente og troverdige statsstyrer -Stater vil bygge det internasjonale systemet rundt lover og institusjoner. -Transnasjonalisme: grupper organiserer seg på tvers av landegrensene. Greenpeace, Røde Kors, Al-Qaida. Ikke bare stat-stat, men samfunn-samfunn. -Kosmopolitisme: globale innbyggere. Setter seg inn hverandres meninger. En motsats til nasjonalisme.
Stalin og sikkerhet
Viktigere enn verdensrevolusjonen. Noe paranoid? Kanskje, men ikke fullstendig uberettiget
Hvorfor så mye stillstand? 1. VK
Våpenteknologi favoriserte strategisk & taktisk defensiv - fiendtlig gjennombrudd kostbart
Demokratisering
Økt folkelig deltakelse i statens anliggender. Dominerende på 1800-tallet. Nasjonalismen refleks og følgesvenn i utenrikspolitikken. Med dette vokste krav om selvstyre.
Territoriet (Folkerett)
•Landterritoriet •Indre farvann •Territorialfarvann (12 naut. mil -ITLOS, International Tribunal for the Law of the Sea) •Tilstøtende sone (24 naut. mil) - stoppe skip med syke folk •Økonomisk sone (200 naut. mil) - rettighet til alle levende ressurser. Fisk. •Kontinentalsokkelen - rettighet til alle ikke-levende ressurser. Olje og gass. FNs havrettskonvensjon av 1982 regulerer dette. Var en utvikling under KK som viser at KK også var en lang fred med muligheter for avtaler, ikke bare konflikt.
Individet i folkeretten
•Rettighetssubjekter (menneskerettigheter) •Påtalesubjekter (eks. påtalerett etter EMK - den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen) •Ansvarssubjekt (internasjonal strafferett). Handlingen til individer går under folkeretten når de er statsrepresentanter.
Rettshåndhevelse
•Statssuverenitet som grunnleggende problem •Mangler tvangsmiddel -Gjør det rettssystemet "tomt"?. Njæ, kan gi legitimitet. •Ulike grunner til folkerettsbrudd -Manglende evne eller vilje til å oppfylle -Uklare forpliktelser Mekanismer for å sikre rettshåndhevelse: -"Myke" mekanismer -Positive: teknisk/finansiell støtte -Negative: ulike typer sanksjoner -Forhandlinger -Eksponering av folkerettsbrudd
Folkerettslige rettskilder
•Traktater •Folkerettslig sedvane •Alminnelige rettsprinsipper •Rettspraksis •Folkerettslig teori (International Court of Justice, ICJ, sin artikkel 38)
