Historie, antikken

Palasskulturen

- Før polisstatene - Organisert rike

Kristendommen

- Troen på én gud - Trenger bare å tro på kristendommen for å komme til himmelen - Likhet for alle

Julius Cæsar

- Var fra en rik familie - Underlegger seg Gallia Ble konsul i Roma - Førte mange kriger, fikk store rikdommer og ble populær blant soldatene sine fordi han delte på skattene og selv deltok i krigene. Cæsar førte mange kriger uten å konsultere senatet, og han fryktet straff da senatet forlanget at han kom hjem igjen. Han valgte derfor å ta med seg hæren sin til Roma. Han kom i konflikt med Pompeius, og beseiret han. Så sørget han for at folk som var lojale mot han fikk plasser i senatet. Så erklærte Cæsar seg som enehersker på livstid, og da gikk en gruppe senatorer sammen for å myrde han - romerne likte ikke eneherskere på livstid, det minnet for mye om det forhatte kongebegrepet.

Hvorfor går Vestromerriket under?

- Østromerriket var sterkere økonomisk. - Lå nærmere viktige handelsruter. - Befolkningstettheten var større. . Vestromerriket klarte ikke å erobre nye områder, så økonomien ble verre.

Perserkrigene

490-480 f.Kr. i 500 f.Kr. ville perserkongen ha full makt over den greske verden. Noen greske bystater var allerede under persisk styre, og prøvde å gjøre oppgjør, men mislyktes. Athenerne endret felleskassa til det deliske sjøforbundet (sjøforbund for bystatene så de kunne ta knekken på perserne for godt), for å omdanne forbundet til et athensk imperium - ble upopulære blant de andre bystatene, dette førte til langvarige og ødeleggende kriger.

Antikken

800 f.Kr. - 500 e.Kr. Blomstringen av gresk og romersk kultur.

Demokratiet i Athen / demokratiet vårt

De to største forskjellene er at vi har et indirekte demokrati (med noen unntak), og at vi har allmenn stemmerett.

Styreformen i Athen

Demokrati (gresk, demos - folk, krati - styre) - Frie menn over 18 med athensk mor og far, hadde borgerrett, og kunne delta i demokratiet. - Direkte demokrati, alle med borgerrett møtte i en folkeforsamling - Ostrakisme - Et råd som holdt orden på folkeforsamlingen, valgt tilfeldig. - Embetsmenn hadde andre viktige oppgaver, valgt tilfeldig satt i ett år. - Strateger (hærførere) ble valgt av folkeforsamlingen pga. kvalifikasjoner osv.

Samfunnet i Athen

Det var viktig å kunne tale godt for seg mtp. å overbevise folkeforsamlingen, eller føre saker for domstolene - Retorikk. Idrett var og viktig - Soldater og sosial status. Olympiske leker Filosofien blomstret: - Sokrates fremsto som uvitende, og stilte "dumme" spørsmål. Dette fikk folk til å bli usikre på hva de egentlig mente. Hensikten var å få folk til å reflektere over hvorfor de handlet og uttrykte seg som de gjorde. - Platons idélære gikk ut på at vår fysiske verden bare er en avbildning av en idéverden. - Aristoteles studerte alt fra dyreliv, til filosofi, til politikk, osv. Han skrev ned mange av tankene sine, og er en viktig kilde til antikken. Alexander den store sin lærer.

Alexander den store

Erobrer landområder, underlegger seg perserriket. Ønsker å få mye makt - dør i Babylon

Romerretten

Et av grunnprinsippene i denne tenkningen var at loven skulle være lik for alle borgere. Denne rettstenkningen skilte også mellom privatrett og strafferett. Romerne ga borgerrett til andre folkegrupper som underkastet seg Romas vilje - dette hjalp med å få støtte. Etter hvert fikk alle frie menn som ønsket, borgerrett i Roma.

Arven fra antikken

Felles europeisk kulturarv - Politikk, filosofi, litteratur, kunst, språk, osv. Demokratibegrepet - Åpenhet - Debatt - Flertallsavgjørelser

Keiser Konstantin

Grunnla Konstantinopel som hovedstaden av Østromerriket. Favorittseirer kristendommen

Octavian / Markus Antonius

Kjempet om makta etter Cæsars død. Antonius og Kleopatra ble forelsket, det ble erklært krig og de tapte, rømte til Egypt, Octavian invaderte Egypt og de tok selvmord.

Octavian - Keiser Augustus

Octavian ble sett på som den mektigste personen i Roma, og fikk ærestittelen Augustus (den opphøyde). Han kalte seg selv for Cæsar Augustus (keiser Augustus), og han ble Romas første keiser.

Sparta

Oligarki, fåtallsstyre. De hadde mye fokus på militæret, pga. frykt for opprør blant de undertrykte. Kvinnene hadde flere rettigheter i Sparta enn i Athen.

Hellenismen

Perioden etter Alexander, og før Romerriket. En sammensmeltning av gresk, egyptisk og mesopotamisk kultur. Den politiske makten går fra felleskapet til kongene. Det samme med tenkningen, går fra det kollektive til det individualistiske.

Stenderkampene

Plebeierne ønsket og politisk innflytelse, mens patrisiere ønsket å beholde all makten selv. Denne striden er stenderkampene. Plebeierne truet med å forlate Roma om de ikke fikk flere rettigheter - og de var majoriteten, så en utflytning ville vært negativt for bystaten. Til slutt fikk plebeierne en egen folkeforsamling - folketribun, og retten til å velge egne embetsmenn.

Polisstatene

Polisstatene var små bystater med tilhørende jordbruksområder. Med polisstatene ble samfunnet organisert på en ny måte som førte til at flere mennesker fikk være med og styre. - Samme religiøse tro - Felles skriftspråk - Folkeforsamlinger - Teateret og olympiske leker

Styreformen i republikken Roma

Republikk fra 500 f.Kr. frem til keiserdømmet. - Oligarki: Fåtall av borgerne dominerte. - Stendersamfunn: samfunn der befolkningen er inndelt i grupper med ulik status og ulike rettigheter. - Patrisierne: De rikeste - Plebeierne: Resten av folket - Senatet - et råd der representanter for de rikeste, patrisierne, satt. - Folkeforsamling - alle over 18 kunne møte. Plebeierne, kunne og velge embetsmenn. - Konsuler - To stykker, valgt av folkeforsamlingen

Hvorfor Roma hadde så mye makt

Romerne var dyktige krigere, de var godt utrustet og hadde høy disiplin. De ble og straffet om de mislyktes på slagmarken, men i tillegg så kunne de få en del av krigsbyttet - og det motiverte mange. Romerne var og taktiske politikere, f.eks. de på den italienske halvøya fikk i stor grad styre selv, så lenge de var villige til å gi soldater til romerne.

Peloponneskrigen

ca. 400 - 350 f.Kr. Krig mellom Aten og Sparta. De hadde forskjellige styreformer, og allierte. Sparta var ikke fornøyd med Athens ekspansjon. Den langvarige krigføringen førte til at Sparta hadde en lederstilling blant grekerne, men ble etter hvert og upopulære som Athen hadde vært.