Strafferett ( alminnelig del, konsekvenser av kriminalitet, forsett, uaktsomhet, medvirking, forsøk)

hva er de fire vilkårene for å ilegge straff

1. det må finnes en straffebestemelse i loven 2. det må ikke foreligge noe straffefrihetsgrunn 3. gjerningspersonen må være tilregnelig 4. gjerningspersonen må ha utvist skyld

hvilke to deler blir strafferett delt i

alminnelig del spesiell del

forsøk

du kan straffes hvis du gjør noe som leder direkte mot utføringen av den straffbare handlingen men en person som bare har planlagt, men frivelig avstår fra lovbruddet før det blir fullbyrdet straffes ikke for forsøk tre faser 1. straffri planlegging 2. straffbart forsøk (når den straffbare handlingen er påbegynt) 3. straffbart handling

forsett bokstav C - eventualietsforsett

eventualitetsforsett eller dolus eventuslis - gjerningspersonen velger å handle, selv om vedkommende anser det som mulig at loven brytes

hva er de viktigste straffene

fengsel forvaring samfunsstraff bot

hva slags form for straff er forbudt

fysisk straff Grunnloven § 93

to grader av uaktsomhet

grov og simpel

hvor kommer viktigheten av legalitetsprinsippet i utrykk

grunnloven § 96 straffeloven § 14 den europeiske menneskrettskonvensjonen , artikkel 7

forsett bokstav A - hensiktsforsett

hensiktsforsett - når gjerningspersonen vet at handlinger er ulovlig, men likevell ønsker å gjennomføre den - alle konsekvensene av en kriminell handling straffes, ikke bare de som inngår i forsetten

hva er utjenlig forsøk

ingen mulighet for å lykkes kan fortsatt få straff

Hva er forskjellen på strafferett og krimologi

konkrete handlinger som er straffbare etter loven krimologi er mer generelt og i et samfunnsperspektiv

uaktsomhet

kritsikkverdig handle måte som kan bebreides ofte ikke nok til straff strl § 23 KJERNEN I BEGREPET "'burde gjerningspersonen tenkt på dette?" dømt for sine inviduelle egenskap, ikke objektiv målestokk på hva som er uaktsomt hvis du kommer over en straffebestemelse i straffeloven eller i en spesal lov og det IKKE står noe om ukatsomhet der, må gjerningspersonen ha utvist forsett for å kunne straffes

hvem kan straffes

kun gjerningspersonene

hvem kan straffe

kun staten som kan straffe

vilkår 3: gjerningspersonen må være tilregnelig

kun tilregnelig (åndsfriske og tilstrekkelig modne) personer kan straffes. (tilregnelig på handlingstispunktet) strl § 20 under 15 år: - kriminell lavalder - straffbare handlinger begått av en under 15 år er strafffri uansett hvor alvorlig lovbruddet er psykotisk: - psykotiske personer kan ikke straffes - eksepler på tilstander jf strl § 20: manisk deprisjon, paranoia, schizofreni - merk mildere forstyrrelser fritar ikke straff pysisk utvilklingshemmet i høy grad: - skal ikke straffes - gjerningsperson som har mindre en 55 i IQ blir normalt ikke straffet sterke bevisthetsforstyrrelser: - handlinger betgått under sterke bevisthetsforstyrrelser er ikke straffbare - tilstander som: søvn, koma, sterk rus, epleptiske anfall og hypnose - unntakk: IKKE selvforsynt rus

vilkår 1 det må finnes en straffebestemelse i loven

legalitetsprinnsippet- må være hjemmel i lov loven må finnes på gjerningstidspunktet lovkrav beskytter borgere mot vilkåring straff og maktovergrep forutberegenlig, man skal vite hva som er lovlig og ikke lov før straffetbudet er vanligvis i formell lov, men kan også uttrykkes i forskrift med hjemmel i lov merk, utvidende tolkninger av straffebetsemmelsen må man være spesielt forsiktig med på strafferettens område. Tilater vi utvidende tolkninger, kan det uthule legalitetsprinisppet

hvorfor har vi regler om straff

ment for å værne om våre verdier virke preventivt (forebygge) hindre uønsket adferd og styre borgere bort fra kriminalitet beskytte verdiene for enkeltindevider og fellesskapet

medvirking

normalt straffbart hvis et straffebud sier at medvirking ikke er straffbart, er det kunn "hovedpersonen" som har strafferettslig ansvar eks: medvirkning til brudd på taushetsplikt er ikke strafffbart

straffrihetsgrunn 4: samtykke

når den berørte part samtykker til handlingen, er det ingen grunn til straff handlingen er bare straffri så lenge samtykke består

vilkår 2 det må ikke foreligge noe straffefrihetsgrunn, hva er de 4 straffefrihetsgrunnene

nødrett nødverge selvtekt samtykke

straffefirhetsgrunn 2: nødverge

nødverge: nødvendig forsvar mot et ulovlig angrep straffeloven § 18,1 ledd tre vilkår: - det må foreligge et ulovlig angrep - nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig - nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er forsvarlig

hvem får konsekvenser av kriminalitet

offeret nærmeste samfunnet lovbryteren

spesiell strafferett

omhandler de enkelte forbrytelsene

nevn noen faktorer som kan påvirke kriminell adferd

oppvekststed kjønn alder sosial tilpasning i en ung alder økonomi i oppveksten rus samfunnsmoral

vilkår 4: gjerningspersonen må ha utvist skyld

personen må ha utvist skyld hver av oss er ansvarlige for egne handlinger og vi er i stand til å ta egne valg. Velger vi å bryte loven er vi skyldige to hovedformer for skyld 1. forsett 2. uaktsomhet

alminelig strafferett

regler som er felles for alle straffbare handlinger

straffefirhetsgrunn 3: Visse former for selvtekt

selvtekt er håndheve en rett ved hjelp av en handling som er straffbar, i stedet for å gjøre det man egentlig skulle gjort, for eksempel å anlegge søksmål eller forhandle om en løsning selvtekt er normalt ikke lov selvtekt kan utdøves når det er urimelig å måtte vente på bistand

strafferihetsgrunn 1- nødrett

straffeloven § 17 nødrett tre vilkår: - det må foreligge fare for liv, eindom, helse, eller annen interesse - det må foreligge fare som ikke kan averges på en annen rimelig måte - det må være en langt større skaderisiko ved faren enn skaderisikoen ved nødretthandlingen Det minst skadelige alternavtivet skal velges nødrett fritar ikke for erstatningrett, skadeerstatningsloven § 1-4

forsett

strl § 21- skyldkravet forsett: den som vet hva hun eller han gjør handler forsettelig det finnes grader av forsett, og det er avgjørende for straffeutmålningen, men er straffbar uansett graden gradene deles inn i A, B , C

man skal bedømmes ut fra sin egen oppfatning av situasjonen

strl § 25 gjerninspersonens oppfattning av situasjonen legges til grunn for skyldvurderingen faktisk villfarelse- ta feil med hensyn til den faktiske situasjonen

hva skjer om gjerningspersonen er uviten om straffbarhten

uvitenhet fritar ikke straff Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom. strl § 26 forsett foreliger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig strl § 22, 2.ledd

virker straffens invidualpreventiv

virker selve straffen på lovbryteren etter den kriminelle handlingen faktisk har blitt begått har lovbryteren "lært" ?

hvilke to spørsmål deler man opp i når man spør " virker straff"

virker straffen almenpreventiv virker straffen individualpreventiv

virker straffen almenpreventiv

virker trusselen om straff på oss i befolkningen, slik at vi borgere generelt velger bort den kriminelle handlingen FØR den blir utført straffens allmentreventive virkning er usikker

forsett bokstav B - Visshetforsett

visshetforsett - gjerningspersonen må ha vært sikker på at konsekvene av lovbruddet ville skje sannsynlighetsforsett - gjerningspersonen må ha vurdert det som sannsynelig at den straffbare handlingen vil inntreffe

hva er det ulike gradene av forsett

visshetsforsett sannsynlighetsforsett hensiktsforsett eventualitetsforsett