Strafferett ( alminnelig del, konsekvenser av kriminalitet, forsett, uaktsomhet, medvirking, forsøk)
hva er de fire vilkårene for å ilegge straff
1. det må finnes en straffebestemelse i loven 2. det må ikke foreligge noe straffefrihetsgrunn 3. gjerningspersonen må være tilregnelig 4. gjerningspersonen må ha utvist skyld
hvilke to deler blir strafferett delt i
alminnelig del spesiell del
forsøk
du kan straffes hvis du gjør noe som leder direkte mot utføringen av den straffbare handlingen men en person som bare har planlagt, men frivelig avstår fra lovbruddet før det blir fullbyrdet straffes ikke for forsøk tre faser 1. straffri planlegging 2. straffbart forsøk (når den straffbare handlingen er påbegynt) 3. straffbart handling
forsett bokstav C - eventualietsforsett
eventualitetsforsett eller dolus eventuslis - gjerningspersonen velger å handle, selv om vedkommende anser det som mulig at loven brytes
hva er de viktigste straffene
fengsel forvaring samfunsstraff bot
hva slags form for straff er forbudt
fysisk straff Grunnloven § 93
to grader av uaktsomhet
grov og simpel
hvor kommer viktigheten av legalitetsprinsippet i utrykk
grunnloven § 96 straffeloven § 14 den europeiske menneskrettskonvensjonen , artikkel 7
forsett bokstav A - hensiktsforsett
hensiktsforsett - når gjerningspersonen vet at handlinger er ulovlig, men likevell ønsker å gjennomføre den - alle konsekvensene av en kriminell handling straffes, ikke bare de som inngår i forsetten
hva er utjenlig forsøk
ingen mulighet for å lykkes kan fortsatt få straff
Hva er forskjellen på strafferett og krimologi
konkrete handlinger som er straffbare etter loven krimologi er mer generelt og i et samfunnsperspektiv
uaktsomhet
kritsikkverdig handle måte som kan bebreides ofte ikke nok til straff strl § 23 KJERNEN I BEGREPET "'burde gjerningspersonen tenkt på dette?" dømt for sine inviduelle egenskap, ikke objektiv målestokk på hva som er uaktsomt hvis du kommer over en straffebestemelse i straffeloven eller i en spesal lov og det IKKE står noe om ukatsomhet der, må gjerningspersonen ha utvist forsett for å kunne straffes
hvem kan straffes
kun gjerningspersonene
hvem kan straffe
kun staten som kan straffe
vilkår 3: gjerningspersonen må være tilregnelig
kun tilregnelig (åndsfriske og tilstrekkelig modne) personer kan straffes. (tilregnelig på handlingstispunktet) strl § 20 under 15 år: - kriminell lavalder - straffbare handlinger begått av en under 15 år er strafffri uansett hvor alvorlig lovbruddet er psykotisk: - psykotiske personer kan ikke straffes - eksepler på tilstander jf strl § 20: manisk deprisjon, paranoia, schizofreni - merk mildere forstyrrelser fritar ikke straff pysisk utvilklingshemmet i høy grad: - skal ikke straffes - gjerningsperson som har mindre en 55 i IQ blir normalt ikke straffet sterke bevisthetsforstyrrelser: - handlinger betgått under sterke bevisthetsforstyrrelser er ikke straffbare - tilstander som: søvn, koma, sterk rus, epleptiske anfall og hypnose - unntakk: IKKE selvforsynt rus
vilkår 1 det må finnes en straffebestemelse i loven
legalitetsprinnsippet- må være hjemmel i lov loven må finnes på gjerningstidspunktet lovkrav beskytter borgere mot vilkåring straff og maktovergrep forutberegenlig, man skal vite hva som er lovlig og ikke lov før straffetbudet er vanligvis i formell lov, men kan også uttrykkes i forskrift med hjemmel i lov merk, utvidende tolkninger av straffebetsemmelsen må man være spesielt forsiktig med på strafferettens område. Tilater vi utvidende tolkninger, kan det uthule legalitetsprinisppet
hvorfor har vi regler om straff
ment for å værne om våre verdier virke preventivt (forebygge) hindre uønsket adferd og styre borgere bort fra kriminalitet beskytte verdiene for enkeltindevider og fellesskapet
medvirking
normalt straffbart hvis et straffebud sier at medvirking ikke er straffbart, er det kunn "hovedpersonen" som har strafferettslig ansvar eks: medvirkning til brudd på taushetsplikt er ikke strafffbart
straffrihetsgrunn 4: samtykke
når den berørte part samtykker til handlingen, er det ingen grunn til straff handlingen er bare straffri så lenge samtykke består
vilkår 2 det må ikke foreligge noe straffefrihetsgrunn, hva er de 4 straffefrihetsgrunnene
nødrett nødverge selvtekt samtykke
straffefirhetsgrunn 2: nødverge
nødverge: nødvendig forsvar mot et ulovlig angrep straffeloven § 18,1 ledd tre vilkår: - det må foreligge et ulovlig angrep - nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig - nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er forsvarlig
hvem får konsekvenser av kriminalitet
offeret nærmeste samfunnet lovbryteren
spesiell strafferett
omhandler de enkelte forbrytelsene
nevn noen faktorer som kan påvirke kriminell adferd
oppvekststed kjønn alder sosial tilpasning i en ung alder økonomi i oppveksten rus samfunnsmoral
vilkår 4: gjerningspersonen må ha utvist skyld
personen må ha utvist skyld hver av oss er ansvarlige for egne handlinger og vi er i stand til å ta egne valg. Velger vi å bryte loven er vi skyldige to hovedformer for skyld 1. forsett 2. uaktsomhet
alminelig strafferett
regler som er felles for alle straffbare handlinger
straffefirhetsgrunn 3: Visse former for selvtekt
selvtekt er håndheve en rett ved hjelp av en handling som er straffbar, i stedet for å gjøre det man egentlig skulle gjort, for eksempel å anlegge søksmål eller forhandle om en løsning selvtekt er normalt ikke lov selvtekt kan utdøves når det er urimelig å måtte vente på bistand
strafferihetsgrunn 1- nødrett
straffeloven § 17 nødrett tre vilkår: - det må foreligge fare for liv, eindom, helse, eller annen interesse - det må foreligge fare som ikke kan averges på en annen rimelig måte - det må være en langt større skaderisiko ved faren enn skaderisikoen ved nødretthandlingen Det minst skadelige alternavtivet skal velges nødrett fritar ikke for erstatningrett, skadeerstatningsloven § 1-4
forsett
strl § 21- skyldkravet forsett: den som vet hva hun eller han gjør handler forsettelig det finnes grader av forsett, og det er avgjørende for straffeutmålningen, men er straffbar uansett graden gradene deles inn i A, B , C
man skal bedømmes ut fra sin egen oppfatning av situasjonen
strl § 25 gjerninspersonens oppfattning av situasjonen legges til grunn for skyldvurderingen faktisk villfarelse- ta feil med hensyn til den faktiske situasjonen
hva skjer om gjerningspersonen er uviten om straffbarhten
uvitenhet fritar ikke straff Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom. strl § 26 forsett foreliger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig strl § 22, 2.ledd
virker straffens invidualpreventiv
virker selve straffen på lovbryteren etter den kriminelle handlingen faktisk har blitt begått har lovbryteren "lært" ?
hvilke to spørsmål deler man opp i når man spør " virker straff"
virker straffen almenpreventiv virker straffen individualpreventiv
virker straffen almenpreventiv
virker trusselen om straff på oss i befolkningen, slik at vi borgere generelt velger bort den kriminelle handlingen FØR den blir utført straffens allmentreventive virkning er usikker
forsett bokstav B - Visshetforsett
visshetforsett - gjerningspersonen må ha vært sikker på at konsekvene av lovbruddet ville skje sannsynlighetsforsett - gjerningspersonen må ha vurdert det som sannsynelig at den straffbare handlingen vil inntreffe
hva er det ulike gradene av forsett
visshetsforsett sannsynlighetsforsett hensiktsforsett eventualitetsforsett