Naturfag

Trinn for trinn

- 1. observasjoner av naturen - 2. hypotese som forklarer observasjonene (hva tror man er grunnen til at ting er som de er?) - 3. lage spådommer som kan teste hypotesen (for å dedusere konsekvensene av denne). Hvis hypotesen stemmer, hvordan kan vi se det? "hvis den stemmer, må det også stemme at..." - 4. testing av hypotesen gjentatte ganger - 5. evt. justering av hypotesen hvis det ikke virker, og nye forsøk 6. hvis det virker, kan man gå videre med å publisere en vitenskapelig artikkel med fremlegging av den endelige teorien. En hypotese kan dermed bli til en teori når den har kommet seg gjennom eksperimentene - 7. fagfellevurdering, der andre vitenskapsfolk ser på dette, og man kan få etterprøving av eksperimenter for å dobbeltsjekk om det stemmer - 8. nye forsøk og ny data i fremtiden kan tvinge teorien til å bli justert eller forkastet

Eksempler på redoksreaksjoner

- 2 Mg + O2 = " MgO + energi - dette er en redoksligning for å danne magnesiumoksid med de nye ionene Mg2+ + O2- - oksidasjon: Mg går til Mg2+ + 2e- - reduksjon: O2 + 4e- går til 2O2- - magnesium (metall) og oksygen (gass) - eks. hydrogen kan reagere med fluor og gi fra seg ett elektron, og man får hydrogenfluorid (H2 + F2 går til 2HF) - korrosjon er oksidering av metaller (oksygen i luften vil reagere med metaller) og når jern blir oksidert kalles det jernoksid, som reagerer med vann og blir rust - annet eks. på redoksreaksjon er forbrenning - forbrenning er en eksotermisk (lager mye varme, eks. ild) redoksreaksjon, der særlig hydrokarboner (som man finner i tre og fossile brennstoff) som blir omdannet til CO2, H2O og mye varmeenergi - molekyler som "bytter plass" og går sammen på nye måter kalles også en redoks- reaksjon - celleånding i kroppen (når cellene forbrenner glukose), kan man også kalle en redoks- reaksjon (en omdanning av molekyler i kroppen)

Oppsummering: Genetikk

- DNA inneholder basepar (A, T, G og C) i en bestemt rekkefølge, og gener er de delene som brukes til å sette sammen proteiner - man har gener i DNA`et, og DNA`et er kveilet opp i kromosomer som man har 46 av. Disse befinner seg i cellekjernen i hver eneste celle, og er identiske (men det kan skje feil) - genet blir kopiert over til mRNA, som oversettes av tRNA til å lage en kjede av aminosyrer (ingr. i proteiner), som dermed brettes om til ett protein - Mendels arvelære sier at man kan arve konkurrerende alleler av samme gen, men det dominante går over det recessive - genet for brune øyne regnes som dominant - mutasjoner betyr en endring på baseparene, og dette er noe man kan arve eller utvikle selv (pga. en kopieringsfeil), og det kan føre til sykdommer - kreft kan bli skap av en mutasjon eller genfeil

Oppsummering: EM- stråling

- EM- stråler består av fotoner, men kan ha ulik bølgeøengde, frekvens og energi - EM- spekteret inkl. synlig lys i tillegg til usynlige stråler som radio- og mikrobølger (som har minst energi), og infrarød stråling (varme) med lavere frekvens. Disse har langbølget stråling - i den andre enden har vi kortbølget stråling med mer energi, og dette inkl. UV- stråling (ultrafiolett), røntgenstråling og gammastråling med høyere frekvens og energi - fotoner er energi som blir avgitt fra atomer når de vibrerer, og når elektroner i atomene absorberer fotoner som treffer dem, og hopper mellom energinivåer. Dette skaper nye fotoner som atomene sender ut. - solen er en kilde til lys, infrarød stråling og UV- stråling . - infrarød stråling merker vi som varme, og UV- stråling kan man fange opp på andre måter

Forts. Elektromagnetisk stråling

- EM- stråler består også av fotoner. Vi kan altså tenke på lys både som bølger og partikler. Partiklene er masseløse, og er ikke som partikler som masser er bygget opp av - fotonene er mer som rene energipakker - energien har også en ligning, og energien er lik Plankcs konstant x frekvensen - ved høyere frekvens er det altså høyere energi - Planck var en tysk kvantefysiker - økt tetthet av stråler gir høyere effekt (måles i Watt), fordi det er flere fotoner. Hvert foton har ikke mer energi, men det er altså flere fotoner på samme plass og dette gir høyere effekt - styrken til lyspærer måles i watt, og ved laser fokuserer man mange stråler på veldig liten plass

Bruksområder for energirik/ ioniserende stråling

- alfastråling utnyttes i røykvarslere, der det er en liten klump med grunnstoffet Amerikium- 241, som er ett radioaktivt grunnstoff som avgir alfapartikler (heliumkjerner) som hele tiden blir frigitt fra den - det er en mekanisme i røyvarslere som da utnytter dette - Betastråler (hurtige elektroner) kan skape røntgenstråler (som også er ioniserende), uten at det kommer fra en radioaktiv kilde - i legeindustrien er det andre måter å skape røntgenstråler på, men en måte er å sende disse hurtige elektronene mot ett materiale, som da vil konvertere energien om til røntgenstråler - gammastråler har blitt brukt på mat og drikke for å drepe mikroorganismer, også på medisinsk utstyr for å sterilisere dette - dette kan høres skummelt ut, men materialet som utsettes for strålingen blir ikke radioaktivt

Biologisk mangfold og miljøvern

- arter påvirker hverandre i ett økosystem og næringskjeder (mennesker er en del av biosfæren på planeten) - en del arter er utrydningstruet pga. mennesker, og vi snakker da om biologisk mangfold og konservering av økosystemer for å unngå at flere dyr forsvinner pga. menneskelig aktivitet - de fleste arter på planeten bor i regnskogen, og man har laget medisiner av planter man finner i regnskogen. Men regnskogen blir også hogd for å få tømmer til vår egen utnyttelse - miljøvern handler om å bevare biosfæren og naturlandskapet for plantene, dyrene og menneskene - eks. kullkfraftverk i Kina er ikke sunt for miljøet, samt oljesøl utenfor Alaska eller Mexico, som ikke er bra for dyrelivet i havet - det er ett problem når økonomisk vekst er miljøskadelig (olje og gass- industrien er viktig, men samtidig ett problem for biosfæren, klima og miljø)

Forts. Elektrolyse med kobberklorid

- de pos. ladde kobberionene, vil begynne å gå mot den neg. ladde elektroden (katode), og der vil de få tilført elektroner fra batteriet og så blir de redusert til nøytrale kobber- atomer. Reduksjonen skjer altså ved katoden - Cu2+(aq= aqua solution) + 2 e- + energi går til Cu(s= solid/ fast stoff). Det har da blitt fast og nøytralt kobber. - på den andre elektroden skjer det motsatte, fordi Clorid- ionene vil gi fra seg sine ekstra elektroner til den post. elektroden (fordi de vil suges opp i batteriet ved den pos. terminalen). De gir fra seg elektroene og blir da oksidert til rent Clorgass. - reaksjonsligning blir da: Cl-(aq) - e- + energi (fra batteriet) går til Clor. To og to clor- atomer vil gå sammen til CL2(g). Klorgass er alltid to kloratomer som henger sammen. - kobberklorid kan altså gjøres om til rent kobber og rent klor ved elektrolyse. - kobber vil legge seg som ett belegg når det blir redusert ved katoden, mens når clorid- ionene blir oksidert til klorgass, vil dette boble opp ved anoden - reduksjon skjer ved katoden, mens oksidasjon skjer ved anoden

Kosmetikk

- dekker både såpe, shampoo, deodoranter og sminke, parfyme og hudpleieprodukter - lovpålagt å opplyse om innholdet, og visse stoffer er ulovlige (dette blir dekket av Kosmetikkloven) - kosmetikk inneholder olje (eks. kokosnøttolje( jojobanøttolje) og fettstoffer (gjerne fra planter, mens vaselin er fra råolje) - løsningsmidler som vann eller alkohol er nødvendig for å blande stoffene - emulgatorer er stoffer som løser fett opp i vann ved å omringe fettmolekylene. Emulgatorer omringer altså fettmolekylene - såpe er laget av fett, og fungerer som emulgator ved å løse opp fett slik at man får vasket seg - det er også lagt til konserveringsmidler og farge- og lukt (aroma) stoffer for å gi det fin farge og lukt

Karbohydrater

- deles inn i mono-, di- og polysakkarider etter hvor mange ringer molekylet har - mono= en ring, di= to, poly= mange - glukose, som prod. under fotosyntese, er det enkleste monosakkaridet, samt fruktose - det vanligste disakkaridet er sukrose (vanlig bordsukker) som består av glukose og fruktose som henger sammen, samt laktose (melkesukker) - blant polysakkaridene tenker vi ofte på cellulose (kostfiber) - i bomull er det nesten 90% cellulose, også i trær - cellulose er en lang kjede av glukosemolekyler - ett annet polysakkarid er stivelse (neg. at det ikke slutter med -ose, som ind. at det er ett sakkarid) - stivelse er også bygget opp at glukosemolekyler, men ikke i en rett kjede, men den bøyer seg mer. FInner dette særlig i korn og poteter - glukose er cellens viktigste drivstoff, og påvirker blodsukkernivået - glukose brukes veldig mye, og finnes også i cellulose og stivelse - måten glukose blir gjort om til energi på, er en veldig komplisert prosess der glukose i svært mange trinn blir konvertert til nye molekyler (der noe energi blir tatt ut hele veien)

Fremskritt siden slutten av 1800- tallet

- den andre ind. rev. utviklet elektrisitet for fullt, særlig takket være Thomas Edison og Nikola Tesla som på slutten av 1800- tallet lagde de første el. kraftverkene - det var også en utvikling av elektronikk, fra telefon, radio og TV til mikrochip, PC og Internet ila. 1900- tallet - Albert Einstein kom med relativitetsteorien på beg. av 1900- tallet, som handler om hvordan rom og tid henger sammen. Dette har gått praktisk betydning mtp. romforskning og bruk av satelitter - kvantemekanikk dukket opp samtidig som Einstein (med Bohr, Schrødinger og Heisenberg) som var opptatt av å beskrive atomet og elementærpartiklene som atomet er laget av - kjernefysikk ble også til på slutten av 1800- tallet (Rutherford oppdaget protonet). Marie Curie er også ett kjent navn fra denne tiden (jobbet med radioaktivitet) - utviklingen av atomkraft kom videre på 30- tallet - oppdagelsen av DNA- strukturen kom på 1950- tallet, og kjente navn er er Watson Crick og Franklin) - folk visste om DNA før dette, men de visste ikke hvordan det så ut, og hadde dermed vanskeligheter med å se for seg hvordan det ble kopiert - opp til år 2000 ble alle gener i menneskekroppen kartlagt, samt drevet med genmodifisering og bioteknologi - vitenskapsfolk står på skuldrene til kjemper (dvs. folkene som kom før og brøytet vei), og bygger videre på dere arbeid

Den vitenskapelige metode

- den vitenskapelige metode har blitt formulert på ulike måter gjennom historien - Aristoteles, levde i antikken, og var en del av den vitenskapelige revolusjonen på 1600- tallet - Descartes var også opptatt av vitenskap og logikk - når det gjelder logikk, er det to ulike former man snakker om: deduksjon vs. induksjon - deduksjon dreier seg om å gå fra deg generelle til det spesifikke - induksjon går fra det spesifikke til det generelle - deduksjon starter gjerne med tankevirksomhet, mens induksjon starter med mer konkrete bevis - den rådende vitenskapelige metoden kombinerer disse to med følgende 3 trinn: - 1. hypotese (en tenkt forklaring på observasjoner) - 2. dedusere konsekvenser av hypotesen, dvs. hvis hypotesen stemmer, hva er det vi også kan forvente da - 3. sammenligne konsekvensene med naturen, erfaring eller empiri (fysiske bevis) gjennom eksperiment og måling - hvis hypotesen ikke stemmer med forsøket (empirien eller naturen) er den feil, mens en vellykket hypotese i neste omgang kan bli til en teori eller naturlov - Pierce var en amerikaner som levde på 1800- tallet, men som var mye mindre kjent enn bl. a Aristoteles, Bacon og Descartes, men det er hans vitenskapelige metode som blir brukt

Halveringstid og bakgrunnsstråling

- det er umulig å si når ett atom skal henfalle (brytes ned), men i en større mengde av disse atomene vet man tiden det tar for halvparten av atomene å henfalle - dette kalles halveringstid. Etter så og så lang tid vil altså halvparten ha henfalt/ blitt brutt ned - Uran- 238 har en halveringstid på 4,5 mrd. år, mens radon kan henfalle til polonium på 3,8 dager - noen isotoper har dermed en utrolig lang halveringstid, mens andre har en kort halveringstid - en geigerteller er ett instrument som brukes for å måle radioaktiv stråling i becquerel (mannen som oppdaget radioaktivitet) , og måler antall henfall per sekund - dette avhenger av hvor mye stråling som kommer inn, og hvilken type - når man bruker en geigerteller vil det måles noe stråling hele tiden, som kalles bakgrunnsstråling - dette er den ufarlige dosen radioaktiv stråling som man alltid er utsatt for - Norge er mer utsatt for radongass (radon er ett grunnstoff og en av edelgassene, og er dermed i gassform i romtemperatur). - radongass kan da sive inn i kjelleren fra fjell/ berg/ jord, som avgir alfastråling man puster inn, og som kan føre til lungekreft - noen områder i Norge er mer utsatt for dette enn i andre land

Forts. DNA og proteinsyntese

- det skjer med tRNA, og på denne er det festet baser, som skal passe inn i mRNA`et - på den andre enden (øverst) er det festet aminosyrer (som proteiner er laget av) - disse flyter da rundt, og inni ribosomene vil de feste seg der de passer og dermed bygge en lang kjede med aminosyrer som går inn i hverandre - kroppen skal bygge en hel haug med proteiner med rundt 21 aminosyrer som flyter rundt i cellene - aminosyrene er da tilgjengelige, og blir brukt til å sette sammen proteiner - ett protein kan se ut som en "klump" med masse spiraler, med hundrevis av aminosyrer (husk at det kun er 21 forskjellige typer aminosyrer), og så blir de kveilet opp i en bestemt tredimensjonal form. Proteiner er dermed veldig store molekyler - ett gen i DNA`et vil tilsvare ett protein hvis det blir satt sammen riktig - transkripsjon= den første delen med å lage mRNA fra hvert gen som blir transportert ut, og så blir det lest/ oversatt av tRNA (translater), og dermed blir proteiner laget av aminosyrer - en seksjon av ett DNA er altså ett gen, men det er lite av DNA`et som koder for proteiner - mesteparten av DNA`et er ikke gener i det hele tatt, men inneholder blant annet skrot- DNA (som man ikke vet hva gjør)

Den vitenskapelige revolusjonen

- det var lite vitenskapelige fremskritt i Middelalderen, og Aristoteles var kirkens favorittfilosof som få ville utfordre - på slutten av renessansen ble nye instrumenter som teleskopet og mikroskopet oppfunnet, så en ny tid med eksperimentell vitenskap kunne begynne - allerede før teleskopet ble oppfunnet, ble kirkens geosentriske verdensbilde (der jorden er i sentrum, og solen går rundt jorden) utfordret av den store polske astronomen Copernicus` heliosentriske (der jorden går rundt solen) bilde på 1500- tallet - etter Copernicus, ble den vitenskapelige revolusjonen til for alvor med Johannes Kepler, Galileo Galilei og Isaak Newton som formulerte nye naturlover innen astronomi og fysikk på 1600- tallet

Forts. Radioaktiv stråling - ioniserende stråling

- dette alene gjør ikke at det blir til ett lettere grunnstoff, men atomet gir fra seg mer energi siden den er eksitert - gamma- strålen er dermed den sterkeste strålen på den el. magn. spektrum. Dette har å gjøre med hvor stor bølgelengden er, som er på str. med en atomkjerne - gammastrålene kan da nå frem til atomkjerner - partikkelstrålingen (alfa og beta) som blir skutt ut av en radioaktiv atomkjerne er lettest å stoppe. Ett ark/ papir er nok til å stoppe en heliumkjerne. Aluminium kan også stoppe disse partiklene, mens bly kan stoppe noe av gamma- strålingen. - selv om alfa- og beta- partikler er enkle å stoppe, vil ikke dette skje i kroppen når du puster det inn. Da kan det lettere nå gjennom til DNA`et, og ødelegge det. - e = mc2 er Albert Einsteins masse- energi- lov. Energi = masse x lysets hastighet i annen. Dette viser hvor mye energi radioaktivitet kan skape fordi noe av massen i disse atomkjernene blir konvertert til en energi som skytes ut

Et galvanisk element

- dette er det motsatte av elektrolyse, der man brukte el. energi tilført utenifra med ett batteri, for å drive en redoks- reaksjon - ett galvanisk element er en elektrokjemisk celle som lager elektrisk kraft gjennom en spontant redoks- reaksjon - så den utnytter en redoksreaksjon til å lage elektrisitet, istedetfor å bruke el. for å lage en redoks- reaksjon - En klump med Sink (metall) blir plassert i en vannløsning med kobberioner (kobbersulfat plassert i vann, slik at man får en kobberløsning). - sink vil i denne løsningen gi fra seg elektroner og blir da oksidert, mens kobberionne blir redusert (tar opp elektroer fra sink) - kobberionene skal bli nøytrale, til rent metallisk kobber (dette har noe å gjøre med hvor disse er plassert på spenningsrekken) - når man plasserer sink i en kobberløsning, vil en redoksreaksjon spontant begynne å skje. Kobberet fra løsningen blir da redusert, og så dannes ett belegg rundt sink (kobber blir da fast) - ingen elektrisitet har da blitt tilført systemet, men dette er en naturlig redoks- reaksjon som skjer helt av seg selv - Zn(s) + Cu2+(aq) går til Zn2+(aq) + Cu(s)

Vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter

- dette er molekyer eller grunnstoff som er nødvendig i små mengder for at kroppen skal fungere og unngå mangelsykdomme, og som byggesteiner - når man tenker på mat, tenker man ikke på mineraler som krystaller, men som grunnstoff - viktige vitaminer er: natrium, magneium calsium og zink - man har A, B, C, D, E og K- vitaminer som finnes i mange ulike typer mat (spesielt frukt og grønt) - D- vitamin kommer fra sollys (kroppen lager D- vitamin når hudcellene reagerer med sollyset) - skjelettet består av kalsium som grunnstoff - sporstoffer er de grunnstoffene man trenger aller minst av - jern er ett viktig mineral (grunnstoff), og finnes i det oksygen- transporterende proteinet hemoglobin i røde blodceller - de røde blodcellene fanger oksygen, som det frakter til alle cellene i kroppen - den røde blodcellen klarer altså dette ved å bruke proteinet Hemoglobin, som bruker Jern for å fange Oksygen - antioksidanter (som også inkluderer C- og E- vitaminer) hindrer frie oksygenradikaler som lages under forbrenning i cellene, i å skade cellene - antioksidantene kan "donere" ett elektron til de frie radikalene, slik at de ikke stjeler elektroner fra andre viktige atomer

Oppsummering: Redoksreaksjoner

- dette inkl. grunnstoff med mange elektroner i ytterste skal, som gjerne vil ta til seg/ stjele elektroner fra grunnstoff med veldig få el. i ytterste skall. Dette gjør de for å få 8 elektroner selv. - eks. Oksygen som har 6 elektroner, vil gjerne ta til seg 2. Jern har kun 2 el. i det ytterste skallet, og mister da lett disse. Oksygen (den sterkeste parten) tar da til seg disse to, og får 8 (i hht. oktettregelen) - den som tar/ stjeler elektroner, blir redusert pga. minus ladning, mens den som mister elektronene blir oksidert - de to ionene kan gå sammen med en ionebinding (+ og - ladning tiltrekker seg hverandre) - metaller blir gjerne i naturen funnet som oksiderte varianter i forbindelser med oksygen, i stedetfor rent metall - eks. reaksjonsligning: Fe + O2 går til Fe2O3 - båder korrosjon (rusting) og forbrenning er eksempler på redoksreaksjoner

Oppsummering: Global oppvarming

- drivhuseffekten gjør jorden 33 grader varmere ved at drivhusgasser hindrer en del varmestråling fra å slippe ut i rommet - dette er en fysisk effekt ved planeten som ble oppdaget for ca 100 år siden - mennesker de siste 100 år er også ansvarlige for utslipp av store mengder drivhusgasser (særlig co2) fra forbrenning av fossile brennstoff. Dette har varmet opp jorden en halv grad hittil. - global oppv. fører til klimaendringer for det verre, både i tropiske og tørre områder - havnivået kan stige og påvirke alle som lever ved kysten og i lavtliggende land - eks. i Bangladesh lever det svært mange i lavtliggende områder, og man snakker da om klimaflyktninger for å unnslippe stigende havnivå

Måleenheter innen elektrisitet

- elektrisk strøm er bevegelse av ladde partikler (ioner) - vanligvis i el. strøm er det altså frie elektroner som har en ladning - en krets er en vandringsvei for disse ionene, mens strømkilden kan være ett batteri - elektronene beveger seg fra fra minus- terminalen, gjennom kretsen, og til pluss- terminalen der de skal komme i balanse - ladning måles i coulomb, som er ett enormt antall elektroner eller protoner (6,25 x 10 opphøyd i 18), altså 6,25 trillioner ladde partikler - strøm måles i ampere, og er antall ladninger som passerer per sekund - ampere og coulomb kan konverteres fra den ene til den andre med mat. formler - spenning måles i volt, og er arbeidet pr. ladning som elektrisiteten utfører - spenning måles som strøm x motstand, og måles i ohm - effekt måles i watt, og = strøm x spenning, og konverteres til energi målt i joule per sekund

Linjespektrun - emisjonsspektrum

- emisjonsspektrum vil si at ett grunnstoff som lyser av seg selv (ved å varme det opp) vil avgi ett unikt emisjonsspektrum når lyset brytes gjennom ett prisme - eks. glødende hydrogengass. Hydrogenet vil da avgi lys, og hvis man bryter dette gjennom ett prisme, så får man ett veldig bestemt spekter med bestemte farger som dukker opp - da kan man vite hvilket grunnstoff kilden til lyset består av - alle grunnstoffer har unike emisjonsspektrum, og man kan da i ett laboratorium finne ut dette ved å varme opp grunnstoffene slik at de lyserr, og så se dette lyset gjennom ett prisme - man får disse fargestrekene, fordi elektronene i samme grunnstoff kan ha ulike energisprang (elektroner skaper fotoner når elektronene må bvege seg/ hopp til annet nivå) - grunnstoff vil sende ut flere bestemte farger som blir synlig gjennom ett prisme - grunnstoff kan også sende ut stråling andre frekvenser, og det er kun det synlige lyset som vi ser gjennom ett prisme

Klimaendringer

- en konsekvens av gl. oppvarming - klima er ikke det samme som været, men er mer langsiktig og dekker større områder på planeten (eks. tropisk klima og temperert klima) - i jordens historie har det vært mye vanligere med en "drivhus- jord", som har vekslet med 5 korte istider (sist for 2,6 mill. år siden) - i en drivhus- jord ville det ikke vært noe is på polene i det hele tatt, men det er det nå. Vi er dermed i en istid - for 10 000 år siden var det en istid over Nord- Amerika og Europa, men dette har da trukket set tilbake - siden 1900 er det tegn til raskere klimaendring enn noen gang før. Menneskelig akt. har dermed hatt mye å si - varmere klima fører til mer nedbør og flere stormer i tropiske områder - det har dukket opp mange stormer spes. i land i Karibien, Asia og USA (eks. New Orleans i 2006) - det vil også bli mer tørke i tørre områder, men likevel kan områder med halvørken få ny vegetasjon (ser dermed ikke bare mørkt ut, men "overall" er det ille) - havnivået vil stige hvis flere isbreer smelter - veldig mange mennesker lever langs kysten (eks. storbyer), og veldig mange steder vil dermed bli oversvømt hvis havet skulle stige

Kjernekraft og kjernefysiske våpen

- en kunstig radioaktiv reaksjon blir skapt ved å skyte ett nøytron inn i en kjerne for å gjøre den enda mer ustabil - eks. Uran- 235 får ett nøytron skutt inn i seg - kan ikke alltid håndtere dette - den blir til Uran- 236 - sprekker deretter i to deler og kaster fra seg enda flere nøytroner - dette betyr at kjernen blir spaltet (fisjon), og hvsi den slenger ut nye nøytroner kan disse også treffe mer Uran- 235 i neste omgang som også kan spaltes - man får da en kjedereaksjon med spalting (kalles fisjon) - dette skaper varme i ett kjernekraftverk - ett kjernekraftverk bruker da altså radioaktivitet på denne måten - en kjedereaksjon skaper varme, som skal drive en turbin rundt og skape elektrisk kraft - i ett atomvåpen er det en voldsom ukontrollert kjedereaksjon som skaper en eksplosjon

Elektrolyse

- en kunstig redoksreaksjon (som en slags omvendt reaksjon) ved å tilføre energi utenifra (elektrisitet) som skal kunne dele molekyler som en gang ble satt sammen ved redoksreaksjoner - elektrolyse kan dermed dele opp flere molekyler, og kan til og med dele opp vann for å lage hydrogen- og oksygengass (det er noen av molekylene i en mengde vann den kan gjøre det med) - metall blir funnet i oksiderte varianter i malm (som ser ut som steiner), og må smeltes og reduseres (man må gjøre de pos. ladde metallionene om til nøytrale ioner for å få ut rent metallisk grunnstoff). Man må altså gjøre malm om til metall - flere av metallene blir redusert med karbon, men aluminium ligger over karbon i spenningsrekken, så aluminium må dermed lages med elektrolyse - for å gjøre bauksitt (aluminium- malm) om til aluminium må man bruke elektrolyse - eks. når man skal smelte jern, lurer man oksygenatomene til å koble seg på karbon - stoffene som er over karbon i spenningsrekken, trenger man elektrolyse for å lage metalliske versjoner

Kosthold og trening

- en matvaredeklerasjon viser hvilke stoffer en matvare inneholder (eks. kaloriinnhold, fettsyrer etc) - kostsirkelen: 1. Frukt, grønnsaker, korn, fisk, fugl, lettmelk, 2. kjøtt, matolje, loff og helmelk, 3. Fettrik, salt og søt mat (som man bør spise minst av) - trening har blitt mer nødvendig, da den moderne livsstilen i dag har mer stillesitting - trening kan forebygge belastningsskader og gi bedre immunforsvar - i tillegg til trening bør man ha ett kosthold med grov korn, frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt og masse vann

Forts. Fett

- en triglyserid har 3 fettsyrekjeder, og de kan være forskjellige (3 av hver) - det er de umettede man regner som de sunne fettsyrene, og de finner man mer av i planter, fugl og fisk, og er mer flytende enn faste - kroppen trenger essensielle fettsyrer, som omega- 3 fra fisk og omega- 6 fra planter - omega 3 er altså en fettsyre med 3 "knekker" - det at de er essensielle betyr bare at kroppen trenger dem og at de er viktige - fett i kroppen fungerer som ett energilager, fordi hvis kroppen går tom for glukose (hoveddrivstoffet), begynner man å forbrenne fettet som er lagret i fettceller under huden - det er en celle med en "klump" med fett inni seg, som kan forstørre seg, og det er slik man blir tykk - fett i kroppen er også viktig, fordi hver eneste celle er laget av det (cellemembranen er laget av fosfolipider, som vil si fettsyrer koblet sammen med fosfor)

Forts. Kvantemekanikk og energinivåer

- energimengden i fotonene som sendes ut avhenger av energispranget til dette elektronet når det hopper opp til ett høyere - elektronet trenger en veldig bestemt mengde energi for å "hoppe opp" - eks. fluorescens i enkelt stoffer og væsker. Væskene ser selvlysende ut, men det som egentlig skjer er at det i dette mørket rommet hvor glassene med væsken står, er det noe som avgir ultrafiolett stråling (som er usynlig) . Den ultrafiolette strålingen treffer da elektronene i disse væskene, og så skyver det elektroner opp til ett høyere nivå, og når det faller tilbake vil det avgi noe synlig lys - lysstoffrør fungerer på samme måte, fordi når elektrisitet går inn i gassen som er inne i lysstoffrøret, så vil det eksitere atomene nok til at de faktisk sender ut ultrafiolett stråling mot andre atomer på innsiden av dette røret. Det er dette som sender ut synlig lys.

Forts. Arv og miljø

- er man da 1/4 barn, kan man arve begge de dårlige recessive genene (homozygot), og da får man denne sykdommen - eks. sigdcelleanemi: hemoglobin er proteiner som er de røde blodcellene, og når disse ikke blir laget på riktig måte kan de endre formen på de røde blodcellene (slik at de ikke klarer å gjøre jobben sin, som er å frakte oksygen rundt i kroppen), og dette kan føre til blodpropp. Dette kommer altså av at ett mutert gen lager feil hemoglobin - de fleste mutasjoner er heldigvis recessive, som man må være veldig uheldig for å få - skade på DNA kan også føre til kreftceller, som formerer seg ukontrollert når ett mutert gen ikke kan stoppe det. Vanligvis har celler en mekanisme for å stoppe celler som formerer seg ukontrollert, men får ikke alltid til dette - eks. UV- stråling (radioaktiv stråling) treffer DNA`et, og det fører til kreft - man har ulike kreftfremkallende stoffer og stråling - virus samt mineralet asbest kan også skap kreft i lungene

Forts. Atomer, molekyler og fotoner

- fire ulike tilstander for materie: fast (når noe blir kjølt ned så mye at atomene begynner å stå fastere sammen), flytende væske (når temperaturen går opp og de beveger mer på seg), gass (når de begynner å sveve løst omkring) og plasma hvor atomene ikke er vanlige atomer lengre, men ioner (som vi kaller ladde atomer) - ett atom har altså både protoner (positivt ladde) og elektroder (ned. ladde), og hvis den har likt antall protoner og nøytroner er den nøytral totalt sett, men hvis den har for mye eller for lite av det ene, har den da enten en pos. eller en neg. ladning - ett ladd atom er ett ion - lyn er ladde partikler som har en elektrisk forbindelse mellom seg, og er plasma - ioner finner man også i salt i fast form (ikke plasma- form) - lys består av partikler vi kaller fotoner, som er en merkelig partikkel uten masse, og beveger seg i en bølge (som vi kaller elektromagnetisk stråling)

Fagfellevurdering (Peer review)

- forskere utgjør ett felleskap, og er ansatt ved forskningsinstitusjoner (eks. Universiteter og musees)- - man har også forskere som jobber i store firmaer (R&D = Research & Development) - forskningsresultater ender opp i vitenskapelige tidsskrifter - fagfellevurdering er kvalitetskontrollen, der andre forskere skal lese rapporten og forsøket kan da gjentas - andre forskere har ikke tid til å utføre alle eksperimentene på nytt, men leser da artiklene og evt. godkjenner. Artiklene/ forsøkene må leses av andre forskere før de kan bli publisert - hvis gjentakelse av forsøket ikke gir samme resultater, er teorien falsifisert - populærvitenskap (eks. IlVit), videreformidler forskningsresultater til vanlige folk

Kvantemekanikk og energinivåer

- fotoner (partiklene i EM- stråling) er den minste energienheten, og vi kan kalle den ett kvantum av energi). Kvante betyr mengde. - elektroner i atomet har bestemte energinivåer/ eneribaner, og går i baner rundt kjernen. - det er høyere energi i baner lenger unna kjernen, enn nærmere - atomer blir eksitert ("spent og glad"), når ett elektron som er i en bane rundt kjernen absorberer ett foton som dytter det opp til ett høyere nivå - EM- stråling er altså ett foton som treffer elektronet, og så skyver det opp til en høyere bane - elektronet trenger mer energi for å komme opp i ett høyere nivå, men den kan også falle tilbake til dens oppr. bane, og da sende ut ett nytt foton - elektroner har dermed bestemte hoved- nivå, men kan skyves opp til høyere nivå (eksiterte nivåer) der man trenger høyere energi for å være. De vil da avgi energien igjen når de faller tilbake.

Fysikkens grener

- fysikk handler om naturlover, materie, bevegelse, kraft og energi, og deler bl. annet inn i: - atomfysikk (hvordan atomer er bygget opp) - kjernefysikk (handler om kjernen i atomet, og radioaktivitet går inn under dette) - partikkelfysikk går enda dypere, og ser hvilke partikler ulike materier er bygd opp av - optikk er studiet av lys - klassisk mekanikk (makroskopiske objekter som det går an å ta og føle på) - kvantemekanikk er mekanikken for de minste partiklene og atomer - termodynamikk handler om varme, temperatur og trykk - elektrodynamikk handler om elektrisitet - generell og spesiell relativitet dreier seg om forholdet mellom rom og tid, og var noe Albert Einstein drev med, og dette er også med på å forklare tyngdekraft

Naturfilosofi i den greske antikken

- førmoderne vitenskap begynte med grekernes naturfilosofi, og dreide seg primært om spekulasjoner om hvordan ting han sammen basert på enkle observasjoner - for grekerne var det ingen forskjell mellom filosofi og vitenskap, og vi kaller da deres vitenskap for naturfilosofi - Arisoteles skrev mange ulike teorier innenfor flere fagfelt (geologi, fysikk og astronomi), og hans teorier le stående i nesten 2000 år før de ble utfordret - mange i Europa trodde på dem fordi Aristoteles ble sett på som en stor, vis mann - det var også andre spennende greske naturfilosofer, blant annet Demokrit, som spekulerte i at den minste bestanddelen som finnes i materiet, må være noe udelelig - atom er det greske ordet for udelelig, og de kalte det atomisme da det ikke var noe man kunne bevise, men en tanke man trodde på - Arkimedes var en mer matematisk og eksperimentell vitenskapsmann, og formulerte loven om oppdrift av legemer i vann - Eratostenes er en annen greker, som utrolig nok klarte å måle jordens omkrets for 2300 år siden, kun ved at "jorden er rund", og bruke avstander mellom skygger og vinkler i Egypt

Jordens atmosfære

- gassene som omgir jorden, utgjør en atmosfære (alle partiklene som ligger over vannoverflaten) - atmosfæren deles inn i troposfæren (ligger nærmest bakken), stratosfæren og mesosfæren. Dette er lag med gasser oppover i atm. - nordlyset er over mesosfæren, veldig høyt oppe - magnetosfæren er ikke ett lag av atmosfæren - over mesosfæren er termosfæren (da er man i verdensrommet), og så kommer eksosfæren der den int. romstasjonen ISS ligger - atm. inneholder 78 % nitrogen, 21 % oksygen, karbondioksid og vann + litt andre gasser - lufttrykket er høyest nærmest bakken, for da er det flest atomer som ligger over deg - siden mennesker er utviklet nærmere havnivå, vil vi oppleve trykket rundt 5 km. over havet som for lavt (og vi merker at luften er for tynn) - fjellklatrere må da ta med seg O2- tanker

Næringsstoffer og energi

- gjennom mat og drikke får vi i oss næringsstoffer som brukes i cellenes kjemiske reaksjoner, for energi og som byggesteiner - alle de ulike organene i kroppen er laget av hver sin type celle - hovednæringsstoffer er de næringsstoffene som gir energi, og vi har karbohydrater, proteiner og fett - mikronæringsstoffene gir ikke energi, men kroppen skal likevel ha dem; dette er vitaminer (bestemte molekyler), mineraler (som er grunnstoffer som kroppen skal ha i veldig små mengder) - sporstoffer er stoffer som kroppen skal ha enda mindre av - vann er også nødvendig som transportør, selv om det ikke er noen næringsstoffer i det. Viktig for å unngå dehydrering - næringsstoffene består av org. forbindelser, og energien deres måles i joule og kalorier - joule er den mer off. måleenheten for energi, likevel blir næringsinnholdet i mat gjerne målt i calorier - bak på mat- innpakninger i butikken står ofte kJ og Kc (kilo) - når man hviler bruker kroppen faktisk noe energi (basalstoffskiftet), og ved fysisk akt.. forbrenner man mer energi - celler prod. også co2 og vann som avfallsstoffer (puster ut co2)

Atomer, molekyler og fotoner

- grunnstoff som hydrogen, oksygem, karbon og jern er atomer - hydrogen og oksygen, som er gasser i romteperatur, består altså av atomer som "flyter rundt" - de fleste grunnstoff er metaller, og jern består kun av ett type grunnstoff (jern) - grafitt består kun av Carbon, og diamant består består også kun av Carbon (men atomene i diamanten er rangert og plassert på en annen måte en i grafitt) - kull er laget av grafitt - atomer består av partikler, og har en kjerme i midten med protoner (positivt ladde) og nøytroner (nøytrale), og elektroner rundt (negativt ladet) - dette at elektronene går i bane rundt kjernen er egentlig feil, det er mer som en elektron- sky der man ikke helt vet hvor elektronene befinner seg) - periodesystemet deler grunnstoffene inn etter antall protoner i kjernen, slik at Hydrogen (som det starter med) har kun ett proton i kjernen, mens Helium har to - antall protoner i kjernen avgjør altså hvilket grunnstoff vi har å gjøre med - bortover periodesystemet blir grunnstoffene tyngre når det legges til elektronskall (Hydrogen har da ett elektronskall) - molekyler er flere ulike atomer som henger sammen, f. eks H2O (vann) eller CO2 - CO2 er en gass i romtemperatur, men det går an å fryse det ned til tørris

Oppsummering: Bioteknologi

- går an å sette nye gener i org. og lage genmodifiserte organismer (GMO) med bestemte egenskaper de ellers ikke ville ha hatt - Går an å klone dyr, men det er veldig dyrt - assistert befruktning hjelper folk å få barn - celleterapi kan bruke stamceller til å lage nye celler og organer til de som trenger det - gentester kan avdekke om man er disponert for bestemte sykdommer, og kan også brukes i kriminaletterforskning - det er kontroversielt med fordelingssamfunn og tukling med naturen - det er mange etiske spørsmål rundt bruken av bioteknologi og hvor langt man er villig til å gå

Geovitenskapene

- handler om jorden, dens byggeklosser og fysiske systemer, og deles blant annet inn i: - geografi: hvordan verden ser ut - geologi: studerer de ulike steinene som jorden er bygget opp av, inkl. mineralogi som studerer mineralene - vi har også oseanografi og hydrologi, som studerer havene - meteorologi studerer atmosfæren og vær, og klimatologi studerer klimaet i ett langsiktig perspektiv - paleontologi studerer hvordan verden var for millioner av år siden

Astronomi

- handler om verdensrommet og himmellegemene, og deles bl. annet inn i: - observasjonsastronomi, der man observerer og kartlegger det som finnes i verdensrommet ved bruk av eks. ett teleskop - astrofysikk er opptatt av å stille spørsmål ved og finne ut av hvordan ting i verdensrommet fungerer , eks. stjerner som sprenger. Hvorfor gjør de det? - kosmologi ser på det største av dem alle, altså hele universet under ett, og henger sammen med astrofysikk - Big Bang går inn under kosmologi

Oppsummering: spektroskopi

- hvert grunnstoff (elektronene) har spesifikke energinivå, og kan derfor absorbere og avgi fotoner med bestemt energi - det er en bestemt energi som må til, fordi fotoner med for høy eller for lav energi/ frekvens, vil ikke gjøre noe - eks. hvis energinivåene er trappetrinn, kommer du ikke opp ved å gå "halvveis" (det er ikke noe trinn i mellom) - ved å bryte lyset gjennom ett prisme får vi ett unikt linjespekter for hvert grunnstoff (for enten absorpsjon eller emisjon) - absorpsjon: hvis lyset kommer fra noe annet som treffer det først (altså absorberer og sender ut i andre retninger) - emisjon: hvis stoffet blir varmet opp nok og så avgir fotoner selv - abs. spektrum ser ut som ett helt spektrum med mange farger, og så er det noen streker som mangler fordi de har blitt absorbert og sendt ut i en annen retning - ved emisjon er spekteret primært helt svart, og så er det noen farger som har kommet til oss - dette gjør det muligå vite den kj. sammensetningen av objekter i verdensrommet - strålingstettheten kan også avsløre temperatur og masse - Doppler- effekten (som handler om lyd og hvordan lyd- bølger endrer seg) gjelder også for lys, og avslører om objekter går til eller fra oss, og at universet ekspanderer seg - de fleste galaksene er da rød- forskjøvet (har ett rødforskjøvet spektrum og beveger seg mer mot rødt)

Forts. Et galvanisk element

- hvis man plasserer en sink- elektrode i sink- sulfat, og en kobber- elektrode i kobber- sulfat med en saltbro med kaliumsulfat mellom (slik at det blir en krets) - sink blir da oksidert, og sender elektronene gjennom ledningen over til den andre elektroden, og så blir kobberet redusert på denne siden. - en krets har da blitt til pga. måten man har plassert disse reaktive stoffene på - det er da en redoksreaksjon som skjer, og elektronene går fra den ene siden til den andre - dette skaper elektrisitet da el. kun er bevegelse av elektroner. Hvis elektronene fortsetter å bevege seg fra en side til en annen, har man da skapt elektrisitet - dersom man hadde plassert ett lys på midten av ledningen, ville dette ha begynt å lyse når elektronene passerte forbi - når en sink- elektrode blir oksidert, gir den fra seg elektronene, som forsvinner opp i ledningen og kan få en lyspære til å lyse. Men da blir sinken faktisk "spist opp", fordi sink- ioner begynner å flyte vekk fra sink- elektroden, og denne blir da mindre og mindre - på den andre siden, når kobberelektroden tar opp flere og flere kobber- ioner, blir det ett tykkere og tykkere kobber- belegg på kobber- elektroden

Nukleosyntese og evolusjon

- hydrogen, som er det som stjerner hovedsakelig består av, blir fusjonert til enda tyngre atomer - det skjer da en nukleosyntese i stjernene, ved at kjernene i hydrogenatomene slår seg sammen - hydrogenatomene blir da til Helium etter nukleonsyntese, og videre til tyngre og tyngre atomer i en stjerne, til jern i midten - når en stjerne kommer på slutten av sin levetid (når trykket og presset er stort nok), kan den sprenge og vi har da en Supernova - i en slik eksplosjon er det nok trykk til at resten av grunnstoffene skapes - grunnstoffene ender opp i enorme nebula (stjernetåker), og blir altså sprengt utover - disse stjernetåkene er så store at solsystemet vårt ville fått plass i denne - tyngdekraften fører partiklene sammen igjen i protoplanetariske disker rundt nye stjerner

Fordøyelse

- i fordøyelsen blir karbohydrater, proteiner og fett spaltet i mindre deler av enzymer - enzymer er laget av det samme som proteiner er laget av, og jobber på innsiden av cellen og styrer kj. prosesser. Disse bryter ned næringsstoffene - i munnen er det enzymer i spytt, som starter med å bryte ned stivelsesmolekylene (lange kjeder med glukose) i mindre deler - i magesekken er det magesaft, som er ett stoff som inkl. saltsyre (for å bryte ned maten) og pepsinenzymer som spalter proteinene i mindre deler - i tynntarmen fortsetter spaltingen av maten, der man deler opp de minste karbohydratene i ind. molekyler som eks. glukose (som er det viktigste) - bukspyttkjertelen (ligger i nærheten av leveren, bak magesekken) sender både ut enzymer og ett syrenøytraliserende stoff. Saltsyren som kommer fra magesekken blir dermed nøytralisert i tynntarmen

Opplysningstiden og nye fremskritt

- i opplysningstiden på 1700- tallet, satte fornufts- og fremskrittsoptimismen inn for fullt - dette sammenfalt med den ind. rev, med økt vekt på teknologisk utvikling (eks. dampmaskinen som ga kraft til dampskip og lokomotiv - det var også fremskritt innen biologi; eks. Robert Hooke, som var en av de første mikrobiologene, som brukte mikroskopet til å studere levende organismer. Han var den første som så en celle, og brukte det ordet for første gang - Carl von Linne (svensk) utviklet taksonomi for dyre- og plantearter. Han var da opptatt av å klassifisere dem, og skrive ned kjennetegn ved dem - dette gikk videre til Charles Darwino og evolusjonsteorien, samt Gregor Mendel som på 1800- tallet eksperimenterte på planter og avl, og skjønte at det måtte være noe genetisk ved dem - fremskritt innen kjemi på 1800- tallet, dreide seg blant annet om massenes bevarelse (Lavoisier) - Lavosier klarte å dele vann inn i hydrogen og oksygen - på slutten av 1800- tallet ble periodesystemet med alle grunnstoffene laget av Dimitrij Mendelejev). Han skjønte hvirdan man kunne plassere og klassifisere dem, selv om ikke alle grunnstoffene var oppdaget da. Han skjønte at det skulle være noen "uoppdagete" grunnstoff på de tomme plassene.

Forts. Populasjonsvekst og bæreevne

- i populasjoner er det særlig sigmoid kurve vi snakker om (S- kurve): den går opp, blir så stabil og flat, - hattekurve ser ut som en bue (går opp og så ned) - en M- kurve går opp og ned flere ganger (syklisk vekst, dvs. at veksten foregår i sykluser, som er veldig vanlig blant dyr i naturen) - når populasjonen vokser, er det større tetthet av dyr og da er det ulike tetthetsavhengige faktorer som er med på å begrense veksten (flere beg. å dø enn det blir født) - det blir da plassmangel, stress, sykdommer (sprer seg lettere når det er større tetthet av dyr på ett område), og det er også lettere for rovdyr å ta dem - sult er også noe som kan skje de har da brukt opp ressursene, og populasjonen beg. da å dale

Arv og miljø

- i samspill med med genene har miljøfaktorer (det man utsetter seg for eller blir utsatt for, i ens psykososiale miljø) en del å si for hvordan man utvikler seg fysisk og psykologisk - gener kan også endres, og dette kalles mutasjon (i X- men kalles alle menneskene med spesielle evner for mutanter) - en mutasjon kan skyldes en kopieringsfeil før celledeling, som fører til at noen av basene på DNA`et er plassert på feil sted - normalt vil dette korrigeres av andre enzymer, men det kan likevel slippe inn noe - eks. mann med 6 fingre på hver hånd. Dette må ha skjedd da han var embryo før han ble født - man kan arve mutasjoner for genetiske sykdommer (hvis det har skjedd en mutasjon i kjønnscellene til foreldrene) - de fleste mutasjoner man kan arve er heldigvis recessive, sm betyr at den eneste måten man kan få den sykdommen, er hvis man er så uheldig at begge foreldene hadde denne mutasjonen (det recessive genet)

Lys og varme

- i solen foregår det en fusjon når hydrogenatomer slåes sammen med andre hydrogenatomer til å bli helium- atomer - dette gjør de fordi det er så mye trykk og varme, at de flytter mye på seg og kolliderer så hardt at de blir smeltet sammen. - de frigir da enormt mye energi i form av fotoner - fotoner eller EM- stråler vil alltid bli tegnet som en bølge - temperatur er atomers vibrasjon og kollisjoner som avgir infrarød stråling - ved høyere temperatur vibrerer og kolliderer atomene mer, og ved lavere temp. er de mer i ro - infrarødt lys er usynlig, men med høy nok temp. blir også synlig lys avgitt fra materialet, og fargen kan også avsløre temp. Eks. metall som har blitt varmet opp, hvis det blir varmet opp nok begynner det å avgi synlig lys i tillegg til infrarødt som er varmen - en lyspære skaper fotoner fordi elektrisitet møter motstand inni den tynne glødetråden, og dette er ett eks. på at ved nok varme så blir synlig lys også skapt

Nordlys

- jorden er en gigantisk magnet, takket være dens flytende jern- kjerne - hver gang man bruker ett kompas, peker kompass- pilene mot polene - det vi kaller Nordpolen, er der sørpolen på "magneten" jorden ligger - fordi jorden er en stor magnet, lager den ett magnetisk felt og dette feltet kaller vi magnetosfæren - en slags beskyttende kule av ett magnetfelt rundt jorden - solen lager kosmisk stråling med ladde partikler (eks. elektroner, protoner eller heliumkjerner (atomkjerner som er positivt ladde)) - disse blir skutt ut fra solen og fraktet med solvinden (selv om de egentlig er solvinden) - dette kommer fra eksplosjoner på solens overflate i solflekkene (svarte flekker som er fryktelig varme, og her kan det skje eksplosjoner som skyter ut ladde partikler). Disse beveger seg mot jorden, men blir bøyd av i magnetosfæren, som fungerer som ett beskyttende lag.

Oppsummering: Nordlys og UV- stråling

- jorden er magnetisk, og pga. dette skaper den ett usynlig magnetfelt som vi kaller magnetosfæren (ikke kuleformet, men "kniper inn" mot polene) - denne beskytter mot ladde partikler fra solen (kosmisk stråling) som heller blir bøyd ned mot polene der magnetosfæren slutter - disse kolliderer med og overfører energi til atomer i atmosfæren (de blir eksiterte), og avgir energien igjen som synlig nord- og sørlys - solen skaper også usynlige UV- stråler, og de sterkeste av dem (UV- B og UV- C) fører til hudkreft - Ozonlaget, som strålingen er med på å skape og opprettholde, hindrer mesteparten fra å nå oss

Kjemiens grener

- kjemi handler om naturens byggeklosser, og deres forbindelser og reaksjoner, og deles bl. annet inn i:9 - analytisk kjemi handler om å oppdage nye grunnstoff, og plassere atomene som finnes inn i den periodiske tabellene som viser alle grunnstoffene vi har - fysikalsk kjemi er mer som ett bindeledd mellom kjemi og fysikk, inkl. kjernekjemi (som ser på radioaktivitet), elektrokjemi (som ser på å plassere elektrisitet inn i kjemi), fotokjemi (lys og kjemi) og spektroskopi (som viser at grunnstoffene avgir ett spesielt lys, og har dermed en slags signatur på den måten) - organisk kjemi er studien av organiske molekyler, altså en sammensetning av grunnstoff der karbon er veldig viktig. Vi har bestemte molekyler vi kaller organiske - O står for Oksygen og H for Hydrogen i ett organisk molekyl, i tillegg til Karbon som er veldig viktig - dette kommer også inn under biokjemi, som handler om de kjemiske reaksjonene i kroppen som bruker organiske molekyler - uorganisk kjemi gjelder for alle andre molekyler, og gjelder særlig de som baserer seg på metall - studiet av syrer og baser henger tett sammen med dette

Elektrolyse med kobberklorid

- kobberklorid er ett turkisfarget pulver (ett salt, CuCl2), men består av en ionebinding mellom pos. kobber- ioner (Cu2+), og neg. Clor- ioner (Cl-) - med elektrolyse skal man dele disse fra hverandre, slik at man kan få rent metallisk kobber ut av det, og klorgass - dette er altså en omvendt redoksreaksjon, fordi en gang ble disse kombinert til dette stoffet - det man trenger er ett kar med vann og to elektroder (metallbiter som er koblet til ett batteri). Ett batteri har en pluss- terminal og en minus- terminal, og det som er poenget her er at minus- terminalen på ett batteri har alt for mange elektroner. I en krets vil disse prøve å komme seg over til pluss- siden der det er for få - vannet i karet har noen ladde partikler i seg, slik at det blir en krets. Elektronene har altså lyst til å bevege seg ut fra minus- terminalen, og så bli "sugd" opp i pluss- terminalen - i karet plasserer man kobbervlorid (dette turkisfargede saltet) og det som skjer er at kobberkorid vil begynne å løse seg opp i vannet, men det er ikke nok å bare skille disse atomene - de skal nemlig reduseres og oksideres, for hvis de bare skiller seg, sitter vi fremdeles igjen med kloridioner (som har for mange elektroner) og kobberioner med for få ioner - disse skal da bli nøytrale igjen

Forts. Fordøyelse

- leveren lager galle, som er ett stoff som skal emulgere fettet (fordi fettet kommer i svære klumper). - Galle er molekyler som omringer fettet, og dermed bryter det ned i mindre biter slik at enzymene får lettere tilgang til molekylene i fettet (og deretter deles dette inn i ind. glyserolmolekyler og fettsyrekjeder). - deretter fraktes alle disse org. molekylene (individuelle delene næringsstoffene er bygd opp av) til blodet og alle kroppens celler - De suges opp i tynntarmen, og kommer inn i blodet på den måten - i tykktarmen, der det ikke er næringsstoffer som blir sugd opp, er det vann som salter som er igjen, og som blir sugd opp der - vi har utrolige mengder bakterier i tykktarmen (som er våre venner) som prøver å bryte ned cellulose/ kostfiber som vi ikke har enzymer som kan bryte ned (vi kan dermed ikke få noe næring ut fra kostfiber) - tarmfloraen (bakteriene i tykktarmen) bryter likevel ned noe av kostfibre

Dopplereffekten og universets ekspansasjon

- lydbølger brer seg gjennom luften i lydfart, men hvis lydkilden beveger seg øker lydfrekvensen sett fra retningen den går mot, og motsatt - dette kalles Doppler- effekten - ved at frekvensen øker blir bølgene da mer sammentrukket i retningen den beveger seg, mens de blir strukket mer ut og får lavere frekvens i motsatt ende, når lydkilden beveger seg bort fra deg - alle vet dette da de har vært på en trafikkert vei og hørt biler som suser forbi. Lyden vil høres forskjellig ut når den kommer mot deg og når den akkurat har passert. Lydbølgene blir da presset sammen når den kommer mot deg, og strukket fra hverandre når den har passert -det samme gjelder lysbølger (om kilden er i høy nok hastighet). Hvis lysfrekvensen øker, blir lyset blåforskjøvet, og motsatt rødforskjøvet - astronomer bruker dette til å avgjøre m himmellegemer beveger seg til eller fra oss, og hvor fort de går - på denne måten visste man at universet utvider seg, fordi galaksene beveger seg bare fortere og fortere vekk fra oss

Elektromagnetisk stråling

- lys er ett eks. på en elektromagn. stråle (EM- stråle) - slik stråling fungerer som en bølge av energi uten masse, som beveger seg i en retning i lysets hastighet (300 000 km / sek) - dette er topphastigheten på lys i ett vakum, men den kan gå noe ned om lyset må gjennom noe - det er både ett magnetisk felt og ett el. felt, som to bølger - av enkelthetsskyld tenker vi på det som en bølge - hvis bølgelengden er lang (det tar tid før neste bølgetopp kommer), er frekvensen lav og den har lav energi - hvis strålen har en kort bølgelengde (det kommer flere bølger inn fort) har den høy frekvens og høy energi - frekvens måles i Hertz (oppkalt etter en tysker på 1800- tallet), og dette er antall bølgetopper i sekundet - liten c er symbolet for lysets hastighet - lamdba, liten l, er symbolet for bølgelengden - ved å ta c / d kan man finne frekvensen

Forts. Det elektromagnetiske spektrum

- man går da over til UV- stråler (ultra- fiolett). Enda lengre bort fra det er røntgen- stråling, og enda lenger bort fra det er gammastråler (som da har enda kortere bølgelengde og enda høyere frekvens og energi) - i den andre retningen er det langbølget stråling (lengre bølgelende, lavere frekvens og lavere energi) - ved siden av rødt har vi infrarød stråling, deretter har vi mikrobølger og lengst unna har vi radiobølger - alle disse strålene er laget av nøyaktig det samme som synlig hvitt lys, men de er usynlige for øyet vårt (men kan merkes på andre måter) - solen skaper EM- stråler som sendes mot oss, primært i form av synlig lys, også usynlig UV- stråling og infrarød stråling. Den infrarøde strålingen er det samme som varme - finnes kamera som kan fange opp infrarød stråling (varme), og lysstoffrør som kan sende ut ultrafiolette stråler

Global oppvarming

- man mener da den menneskeskapte drivhuseffekten, der mennesker har hjulpet på denne) - dette har særlig skjedd etter den ind. rev. for rundt 200 år siden, der mennesker har sluppet mer co2 og andre klimagasser ut i atmosfæren fra forbrenning av fossile brennstoff som olje, naturgass og kull - olje, naturgass og kull er dermed "drivstoffene" i vår ind. verden - ved forbrenning av dette er det særlig co2 som blir sluppet ut - jordens gj. sn. temp, har økt de siste 100 årene, med 1/2 grad celsius

Forts. Nukleosyntese og evolusjon

- planeter rundt stjernene blir til når partiklene begynner å komme sammen igjen - det er slik vårt solsystem ble til for 4,6 mrd. år siden - alle planetene og stjernen i solsystemet vårt er like gamle - abiogenese uttrykker da enkle levende organismer ble til, og dette skjedde for ca 3,5 mrd. år siden (vi har fossiler av bakterier som er så gamle) - man kan finne svært gamle bakteriekolonier inni fjellet i dag - evolusjon av nye arter, som har oppstått og gått til grunne, har pågått siden - gjennom noen hundre millioner år var dinosaurer de som styrte planeten, inntil de gikk under for rundt 65 mill. år siden da en meteor slo ned - pattedyrene begynte å ta mer over etter det - Homo Sapiens, ett av disse pattedyrene, ble til for 200 000 år siden

Kontroversene rundt bioteknologi

- praktisk talt alle områder rundt bioteknologi har vært kontroversielle, og mange har diskutert det - eks. at GMO innebærer tukling med naturen, som kan bli sett på som uetisk i seg selv (selv om man visste at det var harmløst) . noen mener at det er en fare ved å spise eks. genmodifiserte planter (selv om det ikke er det) - stamceller, som blir tatt fra menneske- embryoer til bruk i celleterapi, har vært særlig kontroversielt i USA, der kristen- fundamentalister ser på abort som noe ondt og noe som skal unngås - de liker da ikke at aborterte emryoer blir brukt på denne måten - ved vraking av uønskede individer etter påvisning av genfeil hos menneskefostre, mener mange at vi går mot ett sorteringssamfunn - det er da en kritikk av "fordelingssamfunnet" - når mennesker blir GMO, kaller vi dette "designerbarn". Det har ikke skjedd enda, men det er noe som vil skje i fremtiden (mann lager "bedre" mennesker ved å genmodifisere dem)

Proteiner

- proteiner er store molekyler med ulike egenskaper, laget av aminosyrer som er koblet sammen med peptid- bindinger - alle aminosyrer er koblet sammen på en lang rad, og kan være bygd opp i en komplisert tredimensjonal form - proteiner er veldig store, og inkluderer ihvertfall 50 aminosyrer - i kroppen finner man proteiner i: - enzymer (molekylene som styrer de kjemiske prosesseen i cellen) - DNA har enzymer som deler opp DNA`et for å kopiere det - enzymene er altså i cellene, men er i seg selv svære molekyler - antistoffer er laget av proteiner, og skal angripe fremmede celler, bakterier og virus ved å "sette seg på de" og sende ett signal til andre celler om at de skal spise disse inntrengerne - muskelfibre består primært av bestemte proteiner, eks: hud, hår og negler består av ett bestemt protein vi kaller keratin - kollagen er det vanligste proteinet man finner i kroppen, og man finner det særlig under huden - mange hormoner som insulin er også proteiner, evt. peptid- hormoner - ett peptid er når ett protein har færre enn 50 aminosyrer - proteiner blir laget av genene i DNA`et. Aminosyrene trenger bare ingrediensene så blir de satt sammen i hver celle.

Oppsummering: Radioaktivitet

- radioaktive grunnstoffer henfaller til de blir lettere og mer stabile (eks. Uran- 238 som henfaller, kan gå opp til Beta- og Alfastråling (mister da to protoner) - grunnstoffer kan da gå opp og ned inntil det lander på det stabile - For Uran- 238 er det Bly- 206 som er det stabile - når grunnstoffene henfaller, avgir de ioniserende stråling, som Alfa- eller Beta- partikler, eller gamma- stråling - røntgenstråling er ekte elektromagnetisk stråling, og er også ioniserende og farlig - vi kaller det ioniserende da denne strålingen er så kraftig at den kan ødelegge atomer (slå løs partikler fra atomer, og gjøre atomer om til ladde atomer/ ioner). Dette kan da ødelegge DNA`et i kroppen din. - slik stråling har flere bruksområder, særlig i med. bruk som strålebehandling - henfall skjer etter halveringstid, som kan brukes til å datere materiale - kjernekraft baserer seg op fisjon, som er evnen til ustabile urankjerner å dele seg i to og opprettholde en kjedereaksjon for å skape varme, eller evt. en eksplosjon i atomvåpen

Rapportskriving

- rapporten må inkludere beskrivelse av: - hensikten bak forsøket (hypotesen, hva er den man prøver å bevise?) - nødvendig utstyr i forsøket - forsøkets fremgangsmåte - bildebevis av forsøket - en beskrivelse av observasjoner og resultater under forsøket - drøftning og tolkning av observasjonene og resultatene - konklusjon om hva forsøket tyder på, og hvilken teori det støtter

Livsstilssykdommer og rusmidler

- sykdommer forårsaket av hvordan man velger å leve, som lite mosjon, dårlig kosthold og bruk av rusmidler som alkohol, tobakk og narkotika - ved Diabetes type 2 reagerer ikke kroppen på insulin. Glukose skal inn i cellene for å være drivstoffet der, men de taes bare inn i cellene når de får ett signal fra insulin, som er ett hormon som blir laget i bukspyttkjertelen. Ved Diabetes 2 reagerer ikke cellene på insulin, og dermed taes ikke glukosen ut fra blodet og inn i cellen (da får man for høyt BS- nivå) - ved Dia. 1 lager ikke kroppen noe insulin, og det er ikke ens egen feil - andre livsstilssykdommer inkl. hjerte- og karsykdommer: åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag fordi blodårene tettes igjen (gir høyt BT) - faktorer som spiller inn er røyking, lite mosjon, stress -- risikofaktorer er også inntak av mettet fett og transfett, som gjør at leveren produserer kolesterol (som i sin tur kan gi åreforkalkning) - kreft kan også forårsakes av livsstilsvalg, særlig bruk av tobakk som kan føre til lungekreft (molekyler i tobakken trenger seg inn i cellen og reagerer med DNA`et, som dermed fører til kreft)

Det elektromagnetiske spektrum

- synlig "hvitt" lys inneholder alle fargene (ROGGBIF) - disse fargne har bølgelengde på mellom 400- 700 nanometer - F en i ROGGBIF, som står fir fiolett, er på det laveste nivået av bølgelengde (400 nm), mens rødt (i andre enden) har det høyeste nivået på 700 nm - rødt har da høyere bølgelengde og lavere energi, mens fioloett har kortere bølgelengde og høyerere energi /frekvens - det er altså ett spekrum av EM- stråler hvis vi går enda lengre ut i hver retning fra synlig lys - kortbølget stråling er når det går lengre bort i fht. fiolett (det har da kortere bølgelengde og høyere energi enn lys).

Medisinsk bruk av bioteknologi

- assistert befruktning vil si at befruktning mellom en eggcelle og sædcelle skjer utenfor kroppen, i en skål for å lage prøverørsbarn - det første barnet ble født i 1978 - det er da mulig for jomfruer å få barn - stamceller er celler som ikke har blitt spesialiserte celler enda (finnes mange av hos veldig unge embryoer før de blir fostre). Disse stamcellene kan brukes til å lage celler, når de spesialiserer seg (dette kan en pasient få, og det kalles da celleterapi) - fostervannsprøver brukes til å undersøke DNA`et til ett foster for å avdekke genfeil - i mors mage vil det være noe av DNA`et til barnet som "flyter rindt", og så kan man ta en prøve av dette forstervannet (får da biter av DNA fra fosteret oppi der) - gentester kan også avsløre identitet eller slektskap (eks. se hvem som er faren til ett barn) - i krim. omsorgen kan man bruke gentester for å lage DNA- fingeravtrykk (i en veldig bestemt prosess får man ulike streker som er unike for hvert individ) - ved å undersøke mennesker gener, kan man også påvise disposisjon for arvelige sykdommer (selv om man har gener for arvelige sykdommer, er det ikke sikkert at disse vil gjøre utslag). Hvilken livsstil man har kan påvirke om det får utslag eller ikke. - genterapi vil si å bruke DNA (genet) fra friske celler til å erstatte DNA i syke celler, i samme person (dette er tidlig i forsøksstadiet)

Ozonlaget og UV- stråling (ultrafiolett)

- av solens EM- stråler som nåer oss, er 44 % synlig lys, 3 % UV- stråler, og resten er infrarødt (varmestråler) - UV- stråling deles inn i 3: UV- A, UV- B og UV- C, fra lavere til høyere frekvens - UV- A er rett ved siden av fiolett, så de har noe mer energi enn dette - UV- B har mer energi, og UV- C har mest energi - det går altså fra lengre til kortere bølgelengde/ lavere til høyere energi) - UV- stråler gjør oss solbrune/ brente, og kan føre til hudkreft i store nok doser (som solkrem skal beskytte oss mot) - folk som driver med sveising bruker masker, fordi UV- stråling blir skapt under sveising (og man unngår da pot. hudkreft) - De sterkeste UV- strålene kolliderer med og spalter oksygenmolekyler i atmosfæren, og danner O3 (ozon) - Ozon er da 3 oksygenatomer som henger sammen - denne prosessen hindrer de sterkeste UV- strålene (primært UV- C og noe UV- B) fra å nå oss - UV- A (de minst farlige) kommer da ned - ozonlaget, som da blir skapt via denne prosessen, ligger 10- 30 km. over bakken, i stratosfæren - visse gasser som mennesker har sluppet ut, har ødelagt prosessen med å lage Ozon, og dermed ble det ett ozonhull (det ble da fare for økt hudkreft) - nå befinner dette hullet seg over sørpolen (Antarktis), men det noe å være obs på

Populasjonsvekst og bæreevne

- befolkning brukes om mennesker, populasjon om dyr - populasjoner vokser hvis det fødes flere individer enn det som dør - en voksende bestand forbruker mer av naturgrunnlaget (ressursene som finnes) inntil bæreevnen er nådd (det er ikke evig med ressurser, og naturen kan ikke "bære" en større populasjon) - en art som konkurrerer intraspesifikt (dvs. individene i arten konkurrerer mot hverandre) om de samme ressursene, vil nå bæreevnen (grensen) om den ikke utkonkurrerer en annen art om de samme ressursene - hvis en art konkurrerer mot en annen art kaller vi det interspesifikt - bæreevnen kan også variere med årstid, og er f. eks høyere om sommeren da det er flere ressurser da enn om vinteren - det finnes en del matematiske kurver som sier noe om befolkningen går opp eller ned: - eksponentiell og lineær vekst - lineær er en helt gradvis vekst (en rett strek), mens en eks. vekst er lineær i starten men øker deretter mer og mer (ser ut som det går rett opp etter hvert)

Biologiens grener

- biologi handler om levende organismer, og deles blant annet inn i: - anatomi: hvordan kroppen er bygget opp og de ulike organene som finnes - fysiologi handler om hvordan organene og kroppen fungerer - cellebiologi dreier seg om de minste bestandene i kroppen (selv om vi også har atomer), og biokjemi skjer også inni cellene - nevrovitenskap handler om hjernen, og de spesielle cellene der som kalles nevroner - genetikk studerer genene i DNA`et, og da hvordan man arver egenskaper - genetikk henger også sammen med molekylærbiologi, fordi man er nødt til å studere DNA fra ståstedet til molekylene det består av - utover dette inkluderer biologi: botanikk (studiet av planter), zoologi (studiet av dyr), marinbiologi (studiet av dyre- og plantelivet i havet, og økologi (som studerer hvordan alle disse levende organismene lever sammen i ett miljø) - mikrobiologi studerer mikroskopiske prosesser, bl. annet mikroskopiske dyr og bakterier - paleontologi går under geovitenskap, og handler om studiet av organismer som ikke lever lenger - evolusjonsbiologi studerer hvordan organismer har endret seg over tid (millioner og milliarder av år)

Organismer, cellen og DNA

- biologiske organismer består av celler som kan være flercellede (dyr og planter) eller encellede (bakterier er encellede og har ikke cellekjerne) - i cellekjernen finner man arvematerialet DNA, som er ett enormt langt molekyl som er fordelt på kromosomer som er kveilet opp, som så er delt inn i gener - ett gen er en seksjon av DNA`et - deler av DNA`et er bestemte molekyler som henger sammen - mennesker arver 23 par kromosomer fra sine foreldre (23 fra mor og 23 fra far) - ett kromosom er altså DNA som er kveilet opp mange ganger - gjennom celleånding bryter cellen ned karbohydrater (som vi får via maten) med oksygen (puster inn), for å konvertere dette over til energi, og slipper ut CO2 som ett avfallsstoff - gjennom fotosyntesen, som planteceller holder på med, bruker planter CO2 (som vi og dyr puster ut), og tar til seg sollys og vann, og lager karbohydrater (som vi spiser), og slipper også ut oksygen (som vi puster) - dette er altså en balanse der vi er avhengig av hverandre

Oppsummering: Økologi og bærekraftig utvikling

- biosfæren (alt levende på jorden) består av ulike økosystemer, som har både biotiske og abiotiske faktorer som påvirker dyrene og naturen - det er ulike plante- og dyresamfunn som oppstår og etterfølger hverandre i en suksesjons- prosess fra pionerplantene til klimakssamfunnet (de ulike skogene som finnes) - dyrebestandens vekst er begrenset av miljøets bæreevne (det er derfor man får ulike populasjonskurver) - bærekraftig utvikling vil si at også mennesker må tenke på klodens bæreevne - biologisk mangfold handler om å sikre at ikke flere dyrearter blir utryddet

Forts. Redoks (reduksjon og oksidasjon)

- de eneste grunnstoffene som har 8 elektroner i sitt ytterste skall, er de stabile edelgassene (de ligger helt til høyre i per. syst). Atomene med 8 el. i ytterste skall, reagerer nesten ikke med andre stoffer for å lage molekyler - lenger bort til venstre i per. tabellen, synker dette elektron- antallet og det blir en ledig plass - eks. Oksygen i luften reagerer med ett reduksjonsmiddel (ett grunnstoff som gir fra seg ett elektron, og dermed blir oksidert), og så skapes det ett molekyl (med oksid på slutten) - ett eks. på dette er metaller, spes. jern som man ikke finner i sin rene metalliske form naturen, men man finner det kun bundet sammen med oksygen som jernoksid i ulike molekyler (eks. Fe2O3), som er jernmalm - eks. jern: det atomet som gir fra seg ett elektron til oksygenet, og blir oksidert, mens oksygenet som mottar dette elektronet blir redusert - det ene atomet (jernet) blir da til ett kation med pos. ladn, og det andre (oksygenet) til ett annion med neg. ladning. Disse to atomene går da sammen til ett nytt molekyl - salt består av ett molekyl som har gjennomgått en redoks- reaksjon. Salt består av natrium (som er ett metall) og klor (som er en gass), men når natrium har gitt fra seg ett elektron til klor, får man ett helt nytt stoff: salt (NaCl)

Forts. Kjernekraft og kjernefysiske våpen

- de første atomvåpnene var fisjons-bomber, men på beg. av 50- tallet ble det en fusjons- bombe (fisjon- fusjon- bomben ble da oppfunnet). Dette kalles også hydrogenbomber - inni en atombombe er det en hoveddel som er fisjons- bomben, og fra eksplosjonen blir det skapt nok energi til å drive fusjon (som smelter sammen kjerner, og ikke spalter som ved fisjon) av hydrogen i en sekundærdel av bomben. Dette gir mye mer energi til selve eksplosjonen i neste omgang - veldig tunge isotoper med ett oddetall av nøytroner, kan brukes som fissilt (spaltbart) materiale i kjernekraft i kjernefysiske våpen - Uran- 235 er det eneste naturlige isotopet av denne typen, som kan brukes - Uran er nr. 92 på den periodiske tabell, og det er dermed mange grunnstoff som ligger over Uran. Alle de som er over Uran blir ikke skapt naturlig, men er menneskeskapt ved betastråling (som har gjort grunnstoff enda tyngre)

Forts. Nordlys

- de ladde partiklene vil ikke gå igjennom magnetfeltet, og de går heller ned i atmosfæren rundt polene der magnetosfæren slutter - disse ladde partiklene kolliderer da med atomer i atmosfæren, som tar opp energien og sender ut synlig, farget lys. Atomene i atmosfæren blir eksiterte i forant av dette, før de sender ut dette lyset. - det er dette vi ser som nordlys eller sørlys - de mer formelle navnene er Aurora Borealis og Aurora Australis - det er forskjell på fargene, avhengig av hvor høyt oppe disse kollisjonene skjer

Genmodifisering (genetic engineering) og GMO

- mennesker har drevet med avl (kunstig seleksjon for å drive en evolusjon) av dyr og planter i 10 000 år - uten menneskers inngripen ville f eks. bananer, hvete og mais ha sett veldig annerledes ut - GMO (genmodifiserte organismer) er å ta det hele ett skritt lengre, og bruke "gensløyd" der man klipper ut ett fordelaktig gen man ønsker å bruke fra en organisme, og så limer man det inn i DNA`et til en annen org) - man bruker da en pipette, og setter dråper av ett materiale inn i en annen dråpe - i bakterier finnes det ett ringformet DNA (plasmid) og da er det lettere å se dersom man klarer å klippe ut en del av ett DNA, så kan ett gen som er plassert her, gå inn og fylle "tomrommet". Man får da en genmod. org. - i 1978 (da GMO ble skapt) ble bakterier modifisert til å lage kunstig menneske- insulin for diabetikere (humulin) - man har da bakterier med ett ringformet DNA, og bruker klippe- enzymer (som klipper opp DNA`et), og plasserrer inn ett gen fra mennesker (genet som produserer insulin (ett protein) i menneskekroppen - i menneskekroppen er insulin det som får cellene til å ta til seg glukose som vi får fra karb. og sukker - probl. med diabetikere er at insulin ikke blir prod. i deres kropp. så de trenger å få insulin tilført - disse bakteriene ble da modifisert til å produsere menneskelig insulin - jordbruksplanter har blitt modifisert å øke motstandsdyktighet mot skadedyr, og insektsmidler, for å gi en raskere vekst og bedre holdbarhet oig økt næringsinnhold - BT- mais har fått ett gen fra en bakterie plassert i seg, som skaper en type gift som mennesker ikke reagerer på, men som dreper skadedyr - genmodifiserte dyr er mindre vanlig (fisk kan få gen fra selvlysende manet inn i sitt DNA, slik at de lyser i flotte farger)

Gener, kromosomer og celledeling

- mennesker har mellom 20- 25 000 gener i DNA`et (kalles genomet), fordelt på 46 kromosomer som er delt i 23 par (fordi vi arver 23 fra far og 23 fra mor). Dette inkl. ett par som vi kaller XX/ XY, som er kjønnskromosomene) - Mitose er celledeling der en celle lager en identisk kopi, etter først å ha kopiert kromosomene som også deles. Cellen deler altså seg selv i to, men før den gjør det har den kopiert DNA`et og alle kromosomene, slik at når den blir delt i to, har den samme DNA`et i begge versjonene (i dattercellene som den har produsert) - enzymer kommer på plass for å kopiere DNA`et (åpne det opp og lage nytt DNA) - når kroppen vokser eller celler dør, skal de erstattes - celler har ikke så lang levetid, så de vil alltid kopiere seg selv før de dør -Meiose er en annen celledeling, som ender opp med å lage 4 ulike kjønnsceller (dette er en celledeling som kun foregår blant kjønnscellene) . Man får 4 ulike, fordi antallet kromosomer halveres, slik at det bare er 23 kromosomer i hver kjønnscelle - dette gir mening når man kommer over til befruktning, der en sædcelle går inn i en eggcelle under befruktning (med 23 kromosomer hver), og disse skal smelte sammen til en ny celle (det befruktede egget) med 46 kromosomer helt til det blir ett menneske

Naturvitenskapene

- naturfag tar kunnskap fra flere vitenskaper som det går an å studere - fysikk er studiet av naturens lover, eks. bevegelsesloven og Newtons` vugge - kjemi er studiet av naturens byggeklosser og deres egenskaper (særlig reaksjoner når de reagerer med hverandre) - biologi er studiet av levende organismer - geovitenskap er studiet av jorden - astronomi er studiet av verdensrommet og himmellegemene - dette er altså de 5 naturvitenskapene: fysikk, kjemi, biologi, geovitenskap og astronomi - det går an å dele disse vitenskapene opp i enda mindre deler

Vitenskapelige teorier, modeller og språk

- naturvitenskap skal beskrive og forklare naturen med teorier - en teori forklarer hvordan ting henger sammen, og har overlevd fordi det har vært igjennom eksperimenter - bruk av modeller og symboler er ment å forenkle beskrivelsene slik at andre raskere kan forstå (eks. H står for Hydrogen, O for Oksygen, C for Carbon) - naturvitenskapene har også ett eget vokabular og ett matematisk språk for å beskrive så nøyaktig som mulig - man har også felles konvensjoner for måling (SI- måleenhetene) slik at man slipper å omregne. SI betyr internasjonalt målesystem. - det hadde vært tungvindt hvis alle land i verden hadde egne måleenheter - selv om man i Storbrittania og USA bruker pound i stedet for kilo, eller fot istedetfor meter, bruker amerikanske vitenskapsfolk kilo og meter, fordi det er begreper i det int. systemet

Fett

- noen molekyler kaller vi ester - ett ester består av en alkohol (ett bestemt org. molekyl), vi har bl. annet metanol, etanol og glyserol - hvis en av disse er koblet sammen med en org. syre (eks. maursyre, eddiksyre eller fettsyre) er det en ester - fett er en ester, og der er det glyserol (alkoholen med 3 deler) koblet sammen med 3 fettsyrekjeder - fett fra planter kaller vi vegetabilsk olje, og denne oljen + dyrefett består av tri- glyserider (en ester med glyserol bundet til tre fettsyrekjeder) - fettsyrer er enten mettede eller umettede, og kalles mettede fordi de har så mange hydrogenatomer som det er plass til, altså er de mettet på hydrogen. - de umettede mangler ett eller flere hydrogenatomer, der de som mangler kun ett er enumettede, og de som mangler flere er flerumettede - man kjenner de igjen ved at de mangler ett eller flere hydrogenatomer, og de har en "knekk" i seg og de bøyer seg mer

Radioaktiv nedbrytning/ henfall

- noen tunge atomkjerner er ustabile og kan bryte seg selv ned (henfalle) til lettere grunnstoff, helt til de blir stabile - ref. periodisk tabell, der de lettere grunnstoffene ligger på toppen, og de blir tyngre jo lengre ned (og fra venstre til høyre) - ett grunnstoff har ett unikt antall protoner - protonenen (som har positiv ladning) blir holdt i sjakk av nøytroner (som ikke har noen ladning, men er til for å holde protonene rolige og stabile) - det er altså protoner og nøytroner i kjernen i atomene - grunnstoff kan ha ulike antall nøytroner, og man kaller dette isotoper - Lithium har 3 protoner, men kan ha ett forskjellig antall nøytroner - hydrogen har vanligvis ingen nøytroner, kun ett proton men hvis det har ett nøytron blir kjernen dobbelt så tung (fordi nøytroner og protoner veier det samme) - det kan være 3 ulike isotoper av hydrogen, hvis det ene har ingen nøytroner, det andre har ett nøytron og det tredje har to nøytroner - hydrogen kan ha ulike navn mtp. dette: protium, dauterium, tritium

Radioaktiv stråling - ioniserende stråling

- når radioaktive atomkjerner brytes ned, frigir de energi som ioniserende stråling - det er ulike typer: Alfa- stråling: en heliumkjerne med to protoner og to nøytroner blir "skutt ut" av en radioaktiv atomkjerne. - Beta- stråling: dette skjer når ett nøytron i kjernen omdanner seg til ett proton, og da "spytter" den ut ett hurtig elektron fra kjernen (ett elektron med mye energi) - med denne Beta- strålingen blir dermed dette grunnstoffet ett grunnstoff tyngre når den har flere protoner enn det pleide å ha - kan dermed gå oppover i systemet og bli til ett tyngre atom - vil mest sanns. gå ned igjen i neste omgang med alfa- stråling -Gamma- stråling er den sterkeste, og er den trad. elektromagnetiske strålingen som vi er kjent med. En eksitert kjerne avgir da energi i form av den kraftigste EM- strålingen som finnes (gamma)

Redoks (reduksjon og oksidasjon)

- redoks er en sammentrekning av to ord, nemlig reduksjon og oksidasjon - ett atom har partikler som protoner (pos. ladning) og nøytroner (ingen ladning) i kjernen, og rundt har man elektroner med neg. ladning (tegnet som liten e) - i en redoks- reaksjon er det ett atom som gir fra seg ett elektron til ett annet atom - ett atom mister ett elektron, og ett annet atom får ett elektron - den som mister ett elektron blir oksidert, og den som får blir redusert (den går mer "i minus" da den har flere elektroner som er neg. ladet, enn den har pos. protoner) - en elektronovergang gjør dermed to atomer til ioner (ett neg. ladd og ett pos. ladd) - den som har flere protoner enn elektroner er pos. ladet, og motsatt - ett ion som er pos. ladet kalles ett kation, ett ion som er neg. ladet kalles anion - i neste omgang blir disse to ionene bundet sammen til ett nytt molekyl, og det skjer fordi motsatte ladninger tiltrekker hverandre. Det pos. og neg. ionet tiltrekker hverandre og ønsker å kobles sammen som ett molekyl - molekylet totalt sett har en nøytral ladning (det ene atomet er like mye i pluss som det andre er i minus) - atomer i molekyler kan være bundet sammen på ulike måter. Man har en ionebinding der det er en neg. ladning og en pos. ladning som gjør at de tiltrekker hverandre - vanligvis i molekyler snakker vi om elektronparbindinger, der to atomer deler på to elektroner - man har også noe som kalles oktettregelen (8- regelen), som tilsier at atomer ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og det er dette som bidrar til dannelsen av molekyler

Eksempler på reaktive stoffer

- reduksjonsmidlene kalles også elektropositive fordi de lett donerer elektroner og blir pos. ioner - eks. hvis Natrium blir kombinert med Clor - natrium er ett metall som er mykt nok til at du kan skjære i det med en kniv. Det reagerer umiddelbart med oksygen i luften når ett nytt lag blir skjært vekk. - natrium er veldig farlig hvis du tar på det, da det begynner å brenne huden din og reagerer som en syre - andre reaktive stoffer er metaller som kalium, jern, sink, magnesium og aluminium - Natrium og Kalium har kun ett elektron i sitt ytterste skall som de da lett gir fra seg, jern og sink har to, magn. og alu. har 3 - spenningsrekken rangerer reaktiviteten. Kalium og Natrium er øverst, og nederst er sølv, gull og platina som reagerer slite med andre stoffer. Spenningsrekken inkl. kun metaller, utenom Carbon og Hydrogen. - oksidasjonsmidlene er elektroneg. som lett mottar elektroner og blir negative (eks. Oksygen som har fått navnet til selve oksiferingen - det finnes også ett faresymbol for oksidasjonsmidler, som lett brenner - reaktive stoffer inkl. altså oksygen, men også halogenene (stoffene som er rett til venstre for edelgassene i periodetabellen, fordi de har 7 elektroner i det ytterste skallet og dermed veldig lett tar til seg ett til). - Halogenene er fluor, klor, brom og jod, og salpeter- og svovelsyre. Oksygen har 6, og kan dermed ta til seg to elektroner til.

Forts. Bruksområder for energirik/ ioniserende stråling

- strålebehandling (for kreft) bruker gammastråler for å drepe kreftceller, selv om stråling også kan skape dem ved å ødelegge DNA`et - ett annet bruksområde for kunnskap om radioaktivitet, er radiometrisk datering. Ved å vite halveringstid til isotopene kan mandatere historisk og geologisk materiale - en berømt metode er C- 14 (etter carbon- 14 isotopet). Man vet om en prosess der levende org. får Carbon- 14 i seg, der mengden blir opprettholdt gjennom hele livet. Når man dør slutter man å ta opp Carbon- 14, og når man se hvor mye Carbon- 14 som mangler i forhold til det det skulle ha vært, vet man hvor lenge siden det er denne org. døde. - Carbon- 14 har en halveringstid på 5- 6000 år, så det passer bra for mye historisk materiale - man kan også bruke Uran og Bly for å datere enda eldre grunnstoff, da disse har svært lang halveringstid (eks. bruke forå datere hvor gammel jorden er)

Drivhuseffekten

- strålingen fra solen varmer opp jordens overflate, men en del blir reflektert tilbake til verdensrommet - drivhusgasser (klimagasser) som eks. vanndamp, co2 og metan fungerer som ett varmeskjold og stopper en del av de langbølgede varmestrålene fra å forlate jordens atmosfære. Strålene blir da reflektert tilbake mot jorden. - denne drivhuseffekten er med på å holde snitt- temperaturen på jorden på 15 grader (33 grader høyere enn den ville vært uten drivhuseffekten). Da ville planeten ikke sett ut som i dag. - drivhuseffekten er dermed nødvendig for mesteparten av livet på jorden - på Venus i solsystemet vårt, har derimot drivhuseffekten gått alt for langt, så selv om Venus ligger lenger unna solen enn Merkur, så er den mye varmere (overflatetemp. på 500 gr). Dette er pga. den tykke atmosfæren som holder inne varmen.

Opptikk

- studiet av lys, der man bruker ett prisme for å forske og finne ut mer. - ett prisme er ett glass som er formet som en trekant, og man brukte dette tilbake til 17- og 1800- tallet for å lære mer - når hvitt lys treffer ett prisme blir det bøyd, og det avslører da at hvitt lys egentlig er ett kontinuerlig fargespekter - disse fargene er da den synlige delen av EM- spekteret - lysets hastighet går ned når lyset går igjennom noe annet enn et vakuum. De ulike fargene i hviss lys bøyes av på ulike steder - lys med høyere frekvens bøyes/ bryter mer enn lys med lavere frekvens. Man får da dette fargespekteret ut i andre enden. - farge i materialer kommer av at de absorberer noen av fargene fra det hvite lyset som treffer dem, men sprer andre farger (det som ser rødt ut, har absorbert alle andre farger enn rødt). Rødt er altså det som kommer tilbake til deg.

Suksesjon i et økosystem

- suksesjon handler om ulike stadier og nye generasjoner som kommer etter de forrige - det er da en konstant konkurranse mellom artene i naturen, og det driver evolusjon gjennom naturlig seleksjon der de beste genene og egenskapene overlever og får flere etterfølgere - suksesjon handler om nye dyre- og plantesamfunn som erstatter hverandre på vei mot ett mer stabilt samfunn - pionerfase går mot en klimaksfase - i en skog som er hogd eller brent ned, vil pionerplanter spre seg raskt, og i tur skape grunnlag for at andre planter og dyr kan komme inn og bosette seg der - klimaksfasen, som det hele ender med, er avhengig av abiotiske faktorer, særlig nedbør - i en tropisk regnskog er det f. eks mye regnbør, sammenlignet med barskog der det er mye mindre regn - innsjøer er i en suksesjonsprosess på vei mot myr og så skog under de rette forholdene

DNA og proteinsyntese

- syntese betyr at noe settes sammen, og dette er måten cellen bygger proteiner på - da trenger man gener (seksjon av ett DNA- molekyl), og genene avgjør hvilket protein som vil bli bygd - genene er altså oppskriften på å bygge proteiner - proteiner har mange bruksområder i kroppen (eks. muskler, hud hår og negler består primært av proteiner). - også enzymer som styrer med de kj. pross. i kroppen, er laget av det samme som proteiner - DNA består av nukleotider med deoksyribose- sukker og fosfat ytterst, og basene A, T, C eller G innerst - A= Adenine, T= Thymine, C= Cytosine og G= Guanine - basene knytter seg kun til hverandre: A og T vil alltid gå sammen, og G og C vil alltid gå sammen med løse hydrogenbindinger (slik at det er lett å dele DNA- molekylet opp) - deler av den ene DNA- stigen (når den kan åpnes) vil bli kopiert over til mRNA. M står for messenger/ budbringer. RNA vil da se ut som en halv DNA- stige. - mRNA har også 4 baser, som vil tilsvare de samme som man finner i DNA`et - når DNA skal kopiere over til mRNA; vil C alltid bli til G (og omvendt), og T vil bli til A - mRNA mangler Thymine selv (men har Urasil i stedet), og U fungerer da akkurat som T - ett DNA går inn i ett enzym, og enzymet vil da åpne opp DNA`et, og løse RNA nukleotider vil "flyte rundt", og de vil bli satt sammen der de passer inn (U vil eks. alltid komme inn i rekken til A) - dermed har man laget ett RNA; som vi kaller mRNA - neste steg er at den går ut av cellekjernen, og fester seg til ett ribosom, og deretter så skal den begynne å bygge proteiner

Bruk av spektroskopi innen astronomi

- takket være grunnstoffenes unike signaturer, kan man avsløre universets kjemiske sammensetning - man kan se hva kalde gasskyer er laget av, f. eks gasser i stjernens atmosfære som lys fra den varmere overflaten går igjennom - man kan også se atmosfæren til en annen planet når den går forbi sin stjerne - lyset fra en annen stjerne passerer en planet, da blir noe av det lyset absorbert av atomene i grunnstoffene som er i atmosfæren. Vi får da ett absorpsjonsspektrum. - solen er 75 % hydrogen og 24 % helium - ved å observere strålingstettheten i stjernene kan man også vite temperaturen, massen og avstanden

Undersøkelse og eksperimentering

- teorien må samsvare med empiri (altså naturens fakta og beviser), så man er avhengig av en systematisk innsamlig og nøyaktige målinger og analyse av data - eksperimenter gjentas flere ganger, slik at man kan variere ulike faktorer (som kalles variabler eller parametre) med en variabelkontroll man ikke endrer, for å ha sammenligningsgrunnlag - man kan eks. teste ulike merker for gjødsel, der man har en variabelkontroll (en plante) som ikke får noe gjødsel, og 3 eksperimentgrpper (planter) som får ulike merker gjødsel - man må vurdere feilkilder av eksperimentet og usikkerhet (da det kan hende at målinger man har gjort er unøyaktige) - vitenskapsfolk er dermed veldig forsiktige før de lanserer en ide, og er heller kritiske - det kan være avvik, men man kan også regne ut gjennomsnitt og sannsynlighet (eks. med planter og gjødsel, der den vokste så mye første gang, og så mye andre gang; hva er gjennomsnittet mellom de to) - aldri trekk forhastede konklusjoner

Forts. Radioaktiv nedbrytning/ henfall

- tungtvann: dette er h2o, samme molekylet som vanlig vann, men hydrogenatomene er Dauterium (de er dobbelt så tunge som hydrogen vanligvis er) - tallet som kommer etter grunnstoffet er nukleontallet, som sier noe om hvor mange nukleoner eller partikler det er i kjernen) - det finnes ett kart over alle isotopene der antallet protoner går fra venstre mot høyre, mens anallet nøytroner går nedenfra og opp - her ser man at antallet nøytroner øker mer enn antallet protoner - de tyngste atomene med flest protoner har da mange fler nøytroner enn protoner - eks. på radioaktiv nedbrytning: Uran 238 (antall partikler i kjernen) vil henfalle til lettere radioaktive grunnstff, i første omgang Thorium, som vil etterhvert henfalle til radium, og så radon, polonium og så helt frem til det ender opp som det stabile Bly- 206 - ett atmom kan også brytes oppover, slik at det blir tyngre

Tyngdekraft og kosmos

- tyngdekraft er en tiltrekningskraft mellom objekter med masse - i følge relativitetsteorien til A. Einstein, henger rom og tid sammen som romtid, og tyngdekraft finnes fordi tunge oobjekter krummer romtid - ingenting krummer romtid mer enn ett sort hull, som har evig tyngdekraft - universet begynte for 13,8 mrd. år siden (Big Bang), og hydrogenatomer var de første som ble til - tyngdekraft førte til at hydrogenatomer kom sammen, i større og større klynger som tiltrakk seg flere atomer, inntil de ble til stjerner - enorme samlinger av stjerner ble til galakser - vi er i ytterkanten av Melkeveien, som består av milliarder av stjerner - avstander i verdensrommet måles i lysår (dvs. avstanden ett lys beveger seg på ett år). Det beveger seg 300 000 km/s. Det er altså lang avstand mellom stjernene i universet

Kloning (naturlig og kunstig)

- ukjønnet formering er eksempel på kunstig kloning, og da er det en mor- organisme, eks. en bakterie, som blir delt i to kloner - det finnes knoppskyting hos noen dyr, eks. nesledyret Hydra, som lager kloner som skytes ut av kroppen sin (som da blir egne org). - man kan også klone planter ved å skjære en stikling fra planten og plante den på nytt (den vil da vokse til en ny org. som er identisk til mor- organismen) - poteter som dyrkes er kloner av en settepotet - en plante (knoll) lager poteten, men hvis man tar poteten så vil en ny plante vokse ut av den (som da er en klone av den opprinnelige) - I 1996 ble sauen Dolly laget ved å sette DNA fra en voksen sau (som skulle klones) inn i en tom eggcelle. Man plasserte da dette inn i livmoren til en annen sau. - vanskelig prosess, og man har gjerne ikke sett den nyttige bruken av det - kloning er veldig dyrt, og det er uvanlig å klone pattedyr

Arvelære

- ukjønnet formering lager kloner. Eks. bakterier driver ikke med befruktning og kromosomdeling, da de bare lager kopier av seg selv direkte. Dette er pga. de er encellede, og bare deler seg i to identiske celler - ved kjønnet formering (slik som dyr og planter driver med), blir foreldrenes arveanlegg (kromosomer) blandet, slik at man får unike individer hver gang - man kan bære både dominante og recessive gen, og disse kan også bli kalt alleler av samme gen, fordi man kan få det samme genet fra både mor og far - det er litt ulike typer av alleler, og allelene man har er genotypen, mens måten de viser seg på er fenotypen - eks. hvis man har en mor med brune øyne og en far med blå, så kan man ha genene for begge deler - fenotypen vil altså si hvilken øyefarge man faktisk ender opp med, og dette henger sammen med at ett av allelene vil være dominante og gå over det andre - på 1800- tallet forsket Gregor Mendel på arvelæren, og lagde ett krysningsskjema for arvelovene han skrev, der allelene kan være like (homozygote) eller ulike (heterozygote) - har man arvet to like alleler fra sine foreldre, er altså genotypen homozygot - genotypen er altså enten homozygote eller heterozygote - eks. planter: planter har hunkjønn og hannkjønn, og de smelter da sammen i nye celler ved befruktning. BB= man har arvet det dominante genet fra begge foreldrene (og genotypen er homozygot). Bb= man har arvet både dominant- og recessict gen fra foreldrene (genotypen er heterozygot) - det dominante allelet/ genet går alltid over det recessive, dersom man har begge deler - oftest er det mer enn kun ett genpar som virker sammen (det er altså ikke kun to)

Slanking og spiseforstyrrelser

- vekten er stabil hvis man forbrenner like mye energi som man får inn i kroppen - BMI gir en øvre og nedre grense for vekt (kroppsmasseindex). Denne skalaen er avhengig av høyde og kjønn, og om du er mann eller kvinne - ser på om du er undervektig eller overvektig - stor overvekt øker faren for livsstilssykdommer og belastningsskader - effektiv slanking krever endret energinntak og økt fysisk aktivitet - spiseforstyrrelser: anoreksi (spiser for lite pga. feil selvbilde), bulimi (spiser mye, men kaster opp), overspisping (ofte pga. neg. følelser) - megareksi (besatt av kroppsbygging). Man spiser for å legge på seg, og for å omdanne dette til muskler

Verifisering og falsifisering

- verifisering betyr at noe bevises, og falsifisering at det motbevises - i vitenskap er det falsifisering man bruker (man samler empirisk støtte for at den er holdbar, i stedet for å bevise) - det må være balanse mellom teori og empiri - falsifiering forutsetter at hypotesen kan testes, og at teorien er etterprøvbar - en teori kan falsifiseres av ett eneste forsøk, så lenge man er sikret mot feilkilder - hvis teorien overlever falsifisering er den tentativt (midlertidig) bevist, men likevel kan noe være uomtvistelig (selv om noe kan motbevises en gang i fremtiden, skal ikke det gjøre at vi ikke kan tro på den) - hvis noe blir falsifisert, er altså teorien eller hypotesen feil, men hvis den overlever falsifiering er den ikke motbevist enda

Forts. Opptikk

- vi ser farger pga. sanseceller helt bakerst i øynene våre - de fleste merker forskjell på mørkt og lyst, og så har vi 3 forskjellige sanseceller som er for RBG- fargene (rødt, blått og grønt). Fra disse fargene får man da se alle farger - infrarød stråling og UV- stråling ble oppdaget gjennom å bruke prismer på beg. av 1800- tallet - infrarød stråling er jo det samme som varme, og det var en forsker som satt ett termometer ved enden av fargestrålene fra ett prisme, og satt også ett termometer ved sden av det røde lyset (som ikke er synlig). Termometeret ble da mye varmere ved siden av det røde lyset. - UV- stråling ble også oppdaget av en annen på ca. samme tid, da det var ett kjemisk materiale som reagerte med lyset. Noe reagerte da enda mer, og dette var den ultrafiolette strålingen.

Oppsummering: Helse og ernæring

- viktig med mosjon og sunt og variert kosthold for å unngå livsstilssykdommer - livsstilssykdommer inkl. særlig hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt og slag), samt Dia. 2 og selvpåført kreft - anoreksi, bulimi, overspising og megareksi er spiseforstyrrelser som har mentale årsaker eller følger - kosmetikk vil si flere ulike produkter for kropp, hygiene og utseende, og er særlig laget av fettstoffer

Linjespektrun - absorpsjonsspektrum

- vises når hvitt lys går gjennom en kaldere gass før det kommer til oss - man får da det samme spekteret bare motsatt (man får svarte streker i fargene i stedetfor at det er svart "bakgrunn" med fargestreker) - man får ett unikt absorpsjonsspektrum, fordi grunnstoff absorberer lys med bestemte bølgelengder, før de sendes ut i andre retninger - dette er pga. de bestemte energinivåene til elektronene i de ulike grunnstoffene - absorpsjonsspekteret blir dermed det motsatte av emisjonsspekteret - man kan måle mengden av ett grunnstoff ved å se hvor mørk linjen er, fordi flere fotoner som har blitt absorbert vil gi en mørkere linje

Bærekraftig utvikling

- vår egen planet har også en bæreevne - mennesker har hatt en eksponentiell vekst i 200 år, altså en befolkningseksplosjon, pga. mer produktivt jordbruk, bedre hygiene og medisiner (det er da færre mennesker som dør tidlig) - befolkningsveksten har gått ned siden 1960- tallet (den krymper ikke, men vokser ikke like fort som den en gang gjorde). Veksten er veldig ujevnt fordelt (Europa og Amerika har ikke så mye vekst lenger, mens Afrika har den raskeste veksten fortsatt) - bærekraftig utvikling handler om å unngå overforbruk av naturens ressurser, særlig mtp. at vi skal bevare naturressurser for de neste generasjoner (slik at ikke befolkningen begynner å dale som i en hatte- kurve) - føre- var prinsippet er en forhåndsregel som også kan styre ens utnyttelse av naturen (vi skal altså tenke på konsekvensene og være forsiktige) - forbruk innebærer også avfall, men en del blir gjenvunnet, og noe blir kompost

Økosystem

- økologi er studiet av økosystemer, som handler om hvordan organismer påvirker hverandre i miljøet de deler - altså alt som lever i ett miljø utgjør ett økosystem - man har ett hierarki med: individ, bestand/ populasjon av en art (eks. en bestand med kaniner som er delt inn i ind. kaniner), samfunn, økosystem (som inkluderer både dyre- og planteliv) - en skog kan være ett økosystem, og totalt på jorden utgjør alle økosystem biosfæren - økosystemer inkl. både abiotiske og biotiske faktorer - biotisk har med biologisk liv å gjøre, dvs. alt som leve - abiotisk er det som ikke lever, eks. vær, temperatur, jorden, vann - fotosyntese er ett samspill der planter lager organiske forbindelser (molekyler) fra uorganiske, der de trenger CO2, sollys og vann for å lage karbohydrater (som de lagrer i cellene) - i ett økosystem er det en næringskjede, der planter (i kraft at fotosyntesen) er de som produserer karbohydrater/ næringsstoffer. Plantene er da de eneste produsentene, som i sin tur blir spist av planteetere, som deretter blir spist av kjøttetere. Til slutt har vi nedbrytere (div. mikrober og bakterier) som liker å spise døde dyr