Samfunnsfag

Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Markedsføringsloven

- Forbrukerrådet er en statlig organisasjon som gir informasjon om rettighetene man har som forbruker, og gir også bistand i tvister - Forbrukerombudet (også statlig) påser at markedsføring foregår med rimelig handelspraksis - Markedsføringsloven gjør urimelige avtalevilkår ulovlig, og man må korrekt informere om prisene - loven beskytter også konkurrerende selgere ved at man ikke får etterligne en annens produkt så folk forveksler de to (eks. KFC/ KFG) og (SONY/ SCNY)

Forts. Statsformer

- I Frankrike, som er en semi- presidentrepublikk, er det presidenten som har mest makt, mens statsministeren har liten makt - Frankrikes president er dermed mest kjent utad, og det samme med Tysklands kansler/ statsminister - i en presidentrepublikk har man kun en president, som er både regjeringssjed og statssjef i ett - ettpartistaten, som Kina, er at disse har både presidten og statsminister, men den som har makten er partisjefen - I Vietnam har partisjefen mer makt enn presidenten og statsministeren - I Iran har man en folkevalgt president, og så har man en diktator som øverste leder - Russland er en semi- presidentrepublikk, der presidenten er mer mektig enn statsministeren

Samfunnsøkonomi

- I Norge er det ikke så stor forskjell på hva man tjener, og det er ett mer egalitært samfunn der også alle har blitt rikere - det er hele tiden en inflasjon som foregår, der penger blir mindre verdt og lønn og priser går opp - 10- kroner fantes før som en seddel (noen tiår tilbake), da den var mer verdt på den tiden - reallønnsvekst vil si at lønnen blir mer verdt enn tidligere, ved at prisene ikke går opp (dvs. lønnen går mer opp enn prisene i markedet) - kan innebære en utfordring at de rikeste får en stadig større del av velstanden, fordi økonomien vokser sammen med forbruket (altså folks kjøpekraft) - den franske økonomien Thomas Pikkety, forklarte dette i en bok, og om problemene det medfører - økonomisk depresjon er når forbruket ikke er høyt nok til å holde bedrifter gående - det hjelper ikke å produsere mye varer og tjenester dersom ingen kjøper det

Oversikt over samfunnsfag

- Individ, samfunn og kultur - Arbeidsliv og næringsliv - Politikk og demokrati - Internasjonale forhold

Forts. Statsformer

- Norge er parlamentarisk, og kongen er seremoniell - Monaco er konstitusjonelt, men ikke parlamentarisk på samme måte (det er ikke parlamentets flertall som velger statsminister, men det er kongen som velger dette) - 3 ulike republikker: presidentrepublikk, semi- presidentrepublikk og parlamentariske republikker - USA, Frankrike og Tyskland er eksempler på disse - I Frankrike og Tyskland har de både president og statsminister - Tyskland er en parlamentarisk republikk, og er dermed veldig sammenlignbare med Norge, som er ett parlamentarisk konstitusjonelt monarki - presidenten i Tyskland er like seremoniell som vår konge - kansleren blir valgt av Stortinget i Tyskland, slik som statsministeren blir valgt i Norge

Stortinget

- Norges lovgivende forsamling (parlament) - Parlament/ kongress/ riksdagen= mange navn - vårt storting består av 169 representanter fra fylkene, og de er landets folkevalgte lovgivere - det er valg hvert 4. år (alltid oddetall) - kan endre eller oppheve gamle lover, eller vedta helt nye, som deretter sanksjoneres av kongen (kongen har dermed en seremoniell rolle i dette, der lovene må gå til kongen som undertegner dem før de blir en lov) - kongen må (!) undertegne lovene som Stortinget har valgt - stortingsmedlemmene spesialiserer seg innen ca 15. ulike fagkomiteer for ulike saksområder (finans, helse- og omsorg), slik at de lettere kan sette seg inn i saker og lage nye lover - stortingskomiteene må ikke forveksles med regjeringens departementer - Stortinget skal også godkjenne regjeringens statsbudsjett (som er vanlig i ett parmalentarisk system, der stortingsflertallet bestemmer)

Konstitusjonelt monarki og maktfordeling

- Norges statssjef er Kong Harald den 5, som også er øverstkommanderende for militæret (commander in chief) - han er general og admiral (den mer øverst rang), men dette er kun seremonielt - på toppen av slottet henger kongeflagget, som også brukes i våpenskjoldet - Kong Håkon blir ny statssjef dersom kong Håkon dør/ går av med pensjon - grunnloven er det som gjør oss til ett konstitusjonelt monarki, og sikrer en maktfordeling mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt - dommstolende er en uavhengig dømmende makt - Stortinget er den lovgivende makten - kongen utnevner regjeringen og regjeringssjefen (statsministeren) - Stortinget er den folkevalgte, lovgivende nasjonalforsamlingen - Domstolene med Høyesterett øverst, er uavhengig storting og regjering - Høyesterett, lagmannsrett og tingrett (man anker oppover i systemet)

Samfunnsvitenskapene

- Sosiologi: studerer de sosiale strukturene innenfor en gruppe i eller som en del av samfunnet (eks. kjønssosiologi, familiesosiologi, arbeidslivssosiologi, militær sosiologi, kriminologi og demografi) - Antropologi: studiet av mennesker i en kultur (eks. ulike stammesamfunn) - Psykologi: studiet av de mentale strukturene i individer - Økonomi: inkl. bedriftsøkonomi og samfunsøkonomi (mikro og makro) - Statsvitenskap: politikk, inkl. offentlig administrasjon og internasjonale forhold - Pedagogikk: studiet av læring - Samfunnsgeografi: sosiologi og geografi

Forts. diktatur

- Spesielt Latin- Amerika har hatt mange militærregimer, eks. Chile, der soldatene er lojale mot generalene, og ikke mot staten - ettpartistat: finner man primært i kommunistpartier, der ett parti med en bestemt ideologi tar over staten - eks. Kina: De har en nasjonalforsamling (folkeforsamling), men det eneste partiet som har lov til å ha flertall er kommunistpartiet. Det er også skrevet i grunnloven av kommunistpartiet skal styre staten

Historikk

- Statsvitenskapen startet med Niccolo Machiavelli på 1500- tallet (Renessansen). Han skrev en bok om hvordan en fyrste best skulle styre sin stat - Økonomi: utviklet på 1700/1800- tallet av Adam Smith, som skrev "Wealth of Nations" i 1776 - Sosiologi: utviklet på 1800- tallet, med de store sosiologene Karl Marx, Emile Durkheim og Max Weber - Max Weber: kjent for politisk filosofi, han var opptatt av økonomisk sosiologi - Emile Durkheim skrev boken "selvmord", og var opptatt av statistikk innen selvmord mellom ulike land og kulturer - Psykologi: utviklet på slutten av 1800- tallet med Sigmund Freud og hans "Psykoanalyse" - Antropologi: 1800- tallet, opptatt av "primitive" stammesamfunn i koloniene - 1800- tallet: en tid med store sosiale og økonomiske endringer, så samfunnsvitenskapene ble viktigere for å forstå tiden man levde i - på denne tiden ble også mange av de ulike samfunnsvitenskapene universitetsfag

Forts. Stortinget

- Stortinget eier også riksrevisjonen, som er ett uavhengig organ, som driver med revisjon av regjeringens regnskap, og sjekker at regjeringen ikke har misbrukt pengene - Stortinget har også spørretime hver onsdag med statsrpdene (ministrene), inkl. statsministeren - dette er en viktig del av Stortingets kontrollfunksjon - stortingsrepresentantene, som representerer velgerne, har rett til å stille statsrådene vanskelige spørsmål, og statsrådene er nødt til å svare sant - Stortinget fungerer også som påtale under Riksretten - det er 100 år siden Riksretten ble brukt sist, og i ett parlamentarisk system trenger man egentlig ikke denne) - riksretten er som en type domstol som kan fjerne stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og høyesterettsdommere når de har gjort noe de ikke skulle - Stortinget har også en stortingspresident, for å holde orden (ordstyrer)

Flere arbeidsrettigheter

- barnearbeid er forbudt, og grunnskolen er obligatorisk - er du umyndig, men over 13 år, kan du gjøre lettere jobber (ikke nattarbeid) - når man er under 18 skal man ikke måtte velge jobb over skole - rett til arbeidsavtale, og en viss opplæring - dersom du blir sagt opp, har du rett på en begrunnelse på dette - gjensidig oppsigelsestid på 1-3 mnd avh. av hvor lenge man har jobbet der - normalarbeidsdag (8 timer) og normalarbeidsuke (40 timer) - rett til overtidsbetaling når man jobber utover normal arbeidstid - rett til feriepenger (4 uker ferie med lønn + høytidsdager) - sykepenger blir betalt av Folketrygden

Ulike selskapsformer

- bedrifter må registeres i Brønnøysundregisteret enten som aksjeselskap (AS/ ASA), ansvarlig selskap (ANS eller DA for delt ansvar), eller enkeltpersonsforetak - AS må starte med 30 000 i aksjeverdi - i AS er det investorenes risiko å tape pengene de har investert, men ikke mer - det første aksjeselskap var ett nederlandsk handelskompani (VOC) - hvis aksjeselskapet får stor gjeld, må ikke investorene måtte betale inn dette, men kan kun tape de pengene de har investert - ANS og DA har ikke aksjer, og er kun privateid der eierne har ansvar for alle gjeld - AS er privateid (f. eks familiebedrift), mens ASA (allmennaksjeselskap) er børsnoterte - børsen er ett offentlig aksjemarked, der hvem som helst kan ha tilgang til å kjøpe og selge aksjer - Stiftelse/ legat er en annen selskapsform, som ikke er kommersielle (eks. veldedige organisasjoner). Formuen i dette selskapet er ikke eid av noen, men "eier seg selv" - Nobel- stiftelsen er den mest kjente, som deler ut penger til de som vinner Nobel- priser

Kapitalisme

- bedrifter/ firmaer/ selskaper startet av en entreprenør/ grunder som er opptatt av å være innovativ og nyskapende - lage en vare eller tjeneste som skal selges - kapitalisme er det økonomiske systemet, og kapital betyr penger - handelskapitalismen gjaldt kjøpmannen som kjøpte og solgte for profitt (vanlig i slutten av middelalderen) - industrikapitalisme (etter den ind. revolusjon) dreier seg om masseproduksjon av varer i fabrikker - "hjørnesteinsbefrifter" i småbyer der en bedrift ansatte mange ansatte, og byen var "avhengig" av denne bedriften - finanskapitalisme dreier seg om banker og forsikringsselskap, investering og aksjer. Her lages ikke annet enn verdipapirer

Oppsummering: Kapitalisme og bedriftsetablering

- bedriftsetablering blir sett på som noe kreativt og gunstig som kan skape arbeidsplasser - Norsk Hydro er en stor industribedrift startet i Norge (Christian Brinkland og Sam Eide) - kapitalisme og "free enterprise" legger vekt på at hvem som helst med en god ide kan bli entreprenør eller grunder og selge en vare eller tjeneste - det må være ett marked for det som selges for at bedriften skal bli vellykket, men stor gjeld i starten er en selvfølge. Det er også en stor risiko forbundet med dette. - Aksjeselskap kan tiltrekke seg kapital/ penger på grunn av det begrensede ansvaret de som investerer blir møtt med

Lederlønninger

- bedriftsledere er de med generelt høyest lønn, pga. stort ansvar, men også fordi bedriften bruker de som trekkplaster for å få de beste lederne - Norsk Hydro`s konsernsjef tjener 18 mill. i året, Statoil`s sjef tjener 14 mill, ca. halvparten av denne lønnen er prestasjonslønn og bonuser - statsministeren tjener 1,5 mill, altså mye mindre - flere bedriftsledere er menn, og andelen øker jo mer de tjener, men det er ett lovpålagt krav om kjønnsbalanse i ASA- styrene (de børsnoterte selskapene, minst 40 % av hvert kjønn i styrene) - finnes profilerte kvinnelige toppledere somAnita Krohn Traaseth (lederen av den norske avdelingen av HP), hun ble deretter leder for Innovasjon Norge - Celina Middelfart er også en kvinnelig kapitalist i Norge

Regnskapsføring og skatt

- bokføring: man registrerer alle transaksjoner for kjøp og salg underveis. Dette er lovpålagt fra bokføringsloven - dobbelt bokholderi: man fører den samme summen to ganger (debet og kredit/ + og -) - årsregnskap: AS og ansvarlige selskap er lovpålagt å lage dette, og det skal være tilgjengelig og offentlig. Man behøver faktisk ikke en ekstern regnskapsfører - Revisjon: alle bedrifter med en omsetning på over 5 mill. er lovpålagt å ha dette, med en ekstern revisor (som sjekker at regnskapet er pålitelig) - eks. Ernst & Young, Deloitte, PwC - de største bedriftene i verden er ofte revisorgigantene - skatt: merverdiavgift (moms) er skatt på forbruk, mens bedriften betaler selskapsskatt (begge er flate på 25 %)

Skatt

- brutto og netto, før og etter skatt - skatteetaten rapporterer innbetalingen av skatt - man har progressiv skatt på lønssinntekt etter fradrag; jo mer du tjener, jo høyere blir du skattet - man skatter ikke av lån, gaver og arv - flat skatt (under 30%) på kapitalinntekt - formueskatt på ca 1% av totalverdien av alt man eier etter gjeld (kun over 1 mill) - skattekort (eller frikort) gjør at du skatter månedlig, men ligningsmyndighetene sjekker selvangivelsen året etter - skatteunndragelse gjennom svart arbeid eller bruk av skatteparadiser (myndighetene vet ikke at du har mottatt pengene)

Valgdeltakelse

- ca 75 % av de som har stemmerett i Norge, bruker den - I USA er den under 60 %, altså veldig lav. Valgdeltakelsen kalles "voter turnout", og i kongressvalgene er valgdeltakelsen enda lavere (pga. mange misliker kongressen) - man finner flest hjemmesittere blant de med lav utdannelse og lav sosioøkonomisk bakgrunn, og spesielt blant innvandrere og unge (førstegangsvelgere) - apolitisk betyr å ikke bry seg om politikk - ungdomspartier er veldig fremtredende i Norge, som er med på å heve interessen for politikk blant yngre mennesker . Disse partiene er tilknyttet ett av de store partiene (AUF, unge høyre). - Ingen høy aldersgrense for å bli folkevalgt i Norge, og en følger stemmeretts- alderen - 18- åringer kan dermed bli valgt inn på Stortingen, noe som er i stor kontrast til USA, der snittalderen på de som blir valgt inn er skyhøy (rundt 60 år)

Noen av regjeringens departementer

- ca. 15 departementer med direktorater og etater - ministrene selv er politikere og ikke eksperter, og de har tusenvis av ansatte som jobber med disse saksområdene - forsvarsdepartementet: kongen er øverstkommanderende (kun symbolsk), forsvarsministeren, og forsvarssjefen (admiral); Håkon Brun Hansen pr. 2016 - Justisdepartementet håndterer politiet, PST og fengslene - Påtalemyndighetene: riksadvokat og statsadvokat som er utenfor regjering, mens politi er innenfor - Samferdselsdepartementet: eks. Statens Vegvesen, Jernbanen og Posten

Hvem blir forbrytere? - Arv vs. miljø

- de verste voldsmenenne og serieforbryterne har ofte alvorlige mentale problemer - det er en biologisk faktor, men det er åpenbart ikke positivt å vokse opp i ett voldelig hjem, som påvirker ens utvikling - at det er mer vold i fattige land tilsier sterke miljøfaktorer, som sammenheng mellom fattigdom, korrupsjon og vold - menn utgjør en mye større andel enn kvinner, for alle typer kriminialitet (biologi eller miljø?)

Representativt demokrati

- demokrati betyr folkestyre, der borgerne har en medbestemmelse i statsstyret (eks. Athen, som er en gresk bystat) - i ett direkte demokrati stemmer borgerne i alle saker (som i gamle Athen) - vi i Norge har ett indirekte demokrati, der borgerne velger representanter, og deres flertall bestemmer eks. hva som skal bli en lov (representativt demokrati) - de folkevalgte politikerne er lovgiverne i en nasjonalforsamling/ parlament (heter dette i Storbrittania) - Stortinget har 169 representanter fra hele landet, og det er disse som lager lovene. De representerer også ulike partier - folkesuverenitet betyr at statens makt kommer fra folket, og staten skal tjene folket (nasjonalstaten som er basert på folkesuverenitet) - tidligere var det folket som skulle tjene kongen, og ikke motsatt

Kvinner mellom jobb og barneoppdragelse

- det at kvinner kun skal være mødre og gjøre det pent hjemme, stammer fra 1800- tallets urbane middelklasse - de var "fødemaskiner". Pga. forbedringer innen medisin og hygiene, kunne man forvente at alle barna vokste opp - mannen tjente nok slik at barna eller kvinnen slapp å jobbe, verken i jordbruk eller industri - på 60- og 70- tallet var det en stor økning i andel kvinner i arbeidslivet, og de tjente da mindre enn menn. Bevegelsen "lik lønn for likt arbeid" ble da aktuell - kvinnen kjempet også for rett til abort, men det var også en fordel for samfunnet at kvinner fikk barn - derfor kom ulike insentiver som barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehage, som gjør at kvinner slipper å passe barn foran jobb og karriere

Stemming ved valg i Norge

- det er ett offentlig valglokale i din kommune med valgavlukke og gardin (hemmelig valg), der man finner partilister og valglister i ett - hvert parti har satt opp sine kandidater nummerert fra 1. plass og ned - i lokalvalg kan man gi personstemme til spesifikke kandidater (man kan endre rekkefølgen), til og med kandidater fra en annen liste - deretter bretter man papiret, får stempel, og plasserer det i valgurnen - i Stortingsvalget stemmer man frem sitt fylkes representanter (antall representanter henger sammen med folketallet) - det er ikke slik at det partiet som fikk flest stemmer i fylket, får inn alle sine kandidater og vinner alt sammen, men de får inn flest representanter - vi har altså ett flerparti- demokrati i Norge - to ulike lister til kommunestyre- og fylkestingvalg

Rettstaten

- det motsatte av en rettstat er en politistat - politistat: politiet kan arrestere deg og sette deg i ett "fangehull" uten noen rettsak (noe man kan forvente i ett diktatur, men ikke i ett demokrati) - i en rettstat kan ingen straffes uten lov og dom, etter landets lover og en dom i en rettsak - domstolen (rettsvesenet) er uavhengig av myndighetene - man har rett til en rettsak, og til en forsvarsadvokat (selv om du faktisk er skyldig) - uskyldspresumsjon: man er uskyldig inntil det motsatte er bevist - påtalemyndigheten (med aktor) er staten som straffeforfølger mistenkte, mot forsvarer i rettsaken (staten mot deg) - dommerne er upartiske, og det er disse som dømmer etter de har hørt begge sider legge frem sin sak - man har altså aktor, forsvarer, tiltalt og dommer i en rettsak

Flerkulturelt samfunn og integrering

- dette er ett samfunn der nokså ulike kulturer må kunne sameksistere - ett pluralistisk samfunn, der man er fri til å ha ulike tanker og livsstiler, og dermed kulturer - økt innvandring har skjedd pga. globalisering, og at verden dermed har blitt mindre - dette igjen er pga. informasjonsteknologi, flyreiser og handel - verden i dag handler mye mer sammen i dag enn tidligere - I Norge er likevel 75% av Norges befolkning medlem av samme kirke (dette er ikke sammenlignbart med USA, der de er virkelig flerkulturelle) - integrering handler mest om å få innvandrere i jobb slik at de kan ta vare på seg selv, men også slik at de får en plass i det norske samfunnet - assimilering er når ens kultur forsvinner helt (det er ikke dette integrering dreier seg om)

Straff og straffeutmåling

- dette gjelder straffesaker, ikke sivile om erstatningskrav fra saksøker - forseelser straffes med bøter eller samfunnsstraff, og forbrytelser straffes med fengsel - poenget med fengsel i Norge er at man skal miste friheten sin - betinget fengsel innebærer at man slipper fengsel inntil det neste lovbruddet - ubetinget fengsel gjør at du må rett i fengsel - det er maks 21 års fengsel i Norge - forvaring er i praksis livstid, fordi det er noe som kan forlenge fengselstraffen med eks. 4 år av gangen, dersom man mener at vedkommende fortsatt er for farlig til å slippes ut - strafferamme står i straffeloven, og har en øvre og nedre grense, avhengig av formildende eller skjerpende omstendigheter - hensikten med straff er å avskrekke den skyldige eller andre i å bryte loven, og hensiken er ikke å påføre smerte - dødsstraff (med lethal injection) er fortsatt brukt i USA; men avskaffet i de fleste andre land - rehabilitering er viktigere for å unngå tilbakefall - i Middelalderen ble det brukt grusomme smertemetoder

Forts. Ulike veier til politisk innflytelse

- eks. "Occupy Wall Street", der store folkemengder møtte opp i Wall Street for å demonstrere mot finanskrisen og hvordan det ikke ble stilt strenge nok krav til finansspekulantene på Wall Street - de største demonstrasjonene i historien, var flere planlagte demonstrasjoner i hele verden før USA`s planlagte invasjon i Irak. Dette hjalp ikke. - Sivil ulydighet dreier seg om ulovlige aksjoner, eks. på privat eiendom, og sabotasje av privat eiendom - eks. Pussy Riot, rockeband i Russland, som spilte inn en musikkvideo i en katedral i Russland. Dette er også en politisk gruppe, som lager musikk i opposisjon til president Vladimir Putin - de ble arrestert og fikk fengselsstraff da de ikke hadde tillatelse til å spille inn denn musikkvideoen i katedralen (beskyldt for vandalisme), blir sett på som aktivister - hacker- aktivisme bruker hacking for å kjempe mot politiske mål som de er i mot (eks. anonomous)

Kjønnsroller

- en kulturell forventning om hvordan man skal oppføre seg, etter kjønn (en av mange rolleforventninger i ett samfunn) - kjønnsdikotomi er troen på at det kun finnes to kjønn. Biologisk finnes det kun 2 kjønn, og komplementaritet er det tradisjonelle synet (kjønnene er gode på forskjellige ting og komplementerer hverandre) - det er f. eks forventet at menn/ kvinner skal oppføre seg på visse måter - det har skjedd endringer i synet på kjønnsroller (eks. kvinnelige statsledere og kvinnelig stemmerett) - i 2016 var de 4 mektigste stillingene i Norge besatt av kvinner (statsminister, finansminister, lederen av LO (den største fagforeningen) og lederen av NHO (arbeidsgivernes hovedorganisasjon) - likestilling har dermed skjedd - skiller mellom politisk likestilling og kulturell likestilling

Forts. Parlamentarisk demokrati

- en mindretallsregjering er en regjering som ikke alene har flertall i parlamentet i Stortinget - eks. på flertallsregjering var den rød- grønne regjeringen før den blå - blå regjeringen, med SV, AP og SP - mistillitsforslag er når det blir en ny konstellasjon i Stortinget, og dette kan skje over natten dersom to partier bytter side og så bestemmer seg for å samarbeide med de andre partiene - de nye partiene kan da legge opp til ett mistillitsforslag, og stemmer så for å fjerne regjeringen og få en ny en - kabinettspørsmål er når regjeringen ber Stortinget igjen; er dere med oss eller ikke? Nesten som en trussel om å dra og legge fra seg embetene - dette handler om parlamentarismen (dvs. at det er flertallet i Stortinget som avgjør hvem som er i regjering)

Samene

- en minoritet i Norge med egen folkedrakt, språk, folkemusikk, nyhetskanal (Oddasat), flagg og parlament - hadde egen religion (sjaministisk naturreligion), men gikk over til Kristendommen - har en egen levevei som reindrifts- nomader (bortsett fra sjøsamer langs kysten) - samer er ikke etterkommere etter innvandrere, men er folk som har bodd i nordlige Norge, Sverige og Finland (samt Kolahalvøya i Russland) siden før disse landene ble til - Hjemlandet deres (områder i landene over) kaller samene Sapmi

Oppsummering: Identitet og sosialisering

- ens identitet er sterkt knyttet til grupper en er medlem av, som til sammen utgjør ett samfunn - man blir sosialisert inn i samfunnet ved å lære seg dets verdier og normer - subkulturer er grupper som kanskje bryter samfunnets normer, men har egne og kan ende opp med å endre samfunnet (eks. hippiene) - genetisk arv har noe å si med tanke på hvordan mennesker oppfører seg, men man blir også født inn i ett samfunn som er med på å forme deg

Bedriftsetablering og entreprenører

- entreprenørkapitalisme betyr at hvem som helst (med en ide), kan starte en bedrift for å selge en vare eller tjeneste - man er ikke sikret noen inntekt og i verste fall går man konkurs - jobber man for seg selv har man ingen arbeidsrettigheter selv, mens ens egne ansatte vil ha dette - typisk å starte med stor gjeld (låner penger fra banken), og det tar tid før det blir lønnsomt - eks: Tesla Motors; de går i minus. Elon Musk var rik på forhånd

Hvem er norsk? Ulike nasjonsdefinisjoner

- etnisk norsk betyr at ens forfedre også var fra Norge, men det går an å se Norge som sitt land, også uten å være etnisk norsk - kongen er ikke etnisk norsk (hans mor var svensk, og hans far var dansk). Film: Kongens nei - typisk for kongelige i Europa å være fra mange forskjellige land - etnisk nasjonalisme: en form for nasjonalisme som definerer nasjonen etter etnisitet. En nasjonalstat favner da om denne gruppen. - Liberal nasjonalisme: her blir man norsk etter statsborgerskap, med tilhørende politiske plikter og rettigheter - kulturell nasjonalisme: godtar ulike etnisiteter, men man må i såfall ha adoptert en felles kultur - av disse 3 har liberal nasjonalisme vunnet frem (man har ett pass der det står ens nasjonalitet, som betyr landet man er statsborger i)

Lønn

- fast månedslønn er vanlig i det offentlige - prestasjonslønn er vanligere i det private næringslivet - eks. selgere blir betalt provisjon for hvor mye de klarer å selge, mens håndverkere blir betalt på akkord for oppdraget de utfører - tarrif er lønnsplanen for en hel yrkesgruppe, gjerne koblet til ansiennitet (hvor lenge man har jobbet i yrket) - høy ansiennitet vekter tyngre enn lang utdannelse - fast lønn kan kombineres med prestasjonslønn som bonuser - vanligvis lavere lønn i offentlig sektor enn i privat sektor

Bedriftsøkonomi: Kapital og verdi

- finansiering: bruk av egen penger, lån eller stipend til å starte en bedrift - egenkapital: både innskutt og opptjent, som bedriften tjener underveis (motsatt av gjeld) - aktiva/ assets: selskapets eiendeler, som kan selges og bli kapital igjen, slik at de har en verdi - budsjett: for forventede inntekter og utgifter (for kvartalet, spesielt for bedrifter) - markedsverdi: verdien av ett børsnotert selskap (ASA) går opp eller ned avhengig av etterspørselen etter aksjene selv (verdien av alle aksjene tilsammen på børsen)

Oppsummering: yrkesliv, arbeidsmarked og lønn

- folk flest er arbeidstakere, enten i privat eller offentlig sektor, og selger sin arbeidskraft på ett arbeidsmarked - folk flest jobber i service- næringen kontra jordbruk og industri - folk kan få fast månedslønn, prestasjonslønn eller en kombinasjn av begge deler - pga. inflasjon har penger blitt mindre verdt, mens priser og lønninger går opp (reallønnsvekst hvis lønninger øker mer enn prisene) - særlig forbruk som driver økonomien - hvis ikke folk forbruker får man en økonomisk depresjon

Oppsummering: Personlig økonomi

- forbruk driver landets økonomi, men bruker man mer enn man tjener kommer man i luksusfellen (gjeldskrise) - man tjener penger på å ha de i banken (renteinntekter) - må man låne fra banken, må man betale månedlige avdrag med renter ("prisen" på lånet) - man må huske å sette av penger til dette i budsjettet - skatt trekkes automatisk etter en antakelse om hva man vil tjene det året, men først året etter vet man om man har skattet for mye eller for lite - får enten restskatt eller tilbakebetalt

Oppsummering: det flerkulturelle samfunnet

- fordommer oppstår ofte fra uvitenhet (eks. de fleste innvandrere i Norge er fra Europa) - stereotypier er pr. definisjon en generaliseringstabbe; man vet at det ikke kan gjelde for alle og enhver, men man lager altså fordommer mot mennesker man ikke har truffet enda - dette kan føre til "nativism" med hat mot utlendinger og andre kulturer, eks. italienere og kinesere i USA på slutten av 1800- tallet - toleranse kan defineres som viljen til å tillatte andre ideer og kulturer å eksistere i samfunnet, selv om man er uenig med dem - eks. Voltaire fra opplysningstiden: "jeg er uenig i det du sier, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det" - i ett liberalt fritt land praktiserer man religionsfrihet og frihet til å kle seg som man vil, men det er også lov å debattere i ett fritt land

Lovbrudd

- forseelser er mindre alvorlige lovbrudd - forbrytelser er brudd på straffeloven - lovbrudd gjelder særlig vold, kalt kroppskrenkelse, og økonomisk kriminalitet - organisert kriminalitet handler ofte om å tjene penger på ulovlige bransjer (eks. menneskehandel og våpen- og narkotikasmugling) - Norges drapsrate er 0,6 drap per 100.000 innbyggere (30 drap i året i Norge) - USA har en drapsrate på 3,8, noe som er mye høyere enn i Norge - fattigere land har ofte langt høyere drapsrate

Skjønnhetsforventninger

- fra 1800- tallet hadde kvinner en verdi ut ifra deres skjønnhet, i kontrast til middelklasse mennene (som heller ble sterkt bedømt ut ifra sine bedrifter) - mannen frir til en vakker kvinne, og da kvinnen ikke hadde jobb var hun avhengig av å ha noen "friere" - nå er det også skjønnhetsforventninger for menn (stor og sterk, større en kvinne), eks. Tom Cruise - kvinnens skjønnhetspress har nå blitt mer irrelevant, nå når hun ikke er avhengig av å gifte seg men har egen inntekt. Nå er det talenter, meritter og utdanning som teller.

Fusjoner og oppkjøp

- fusjon: når to eller flere selskaper blir slått sammen til ett nytt (eks. Chase og J.P Morgan ble til J.P MorganChase) - overtakelser/ oppkjøp: når ett større selskap kjøper ett eller flere mindre selskaper, uten å bli slått sammen med dem - fusjon= merger, oppkjøp= acquisition - konsern: man referere til ett morselskap som eier flere datterselskap (eks. Orkla, som har mange bedrifter under seg, bl. annet innen matbransjen) - Nidar og Stabburet er egne AS, men ble på ett tidspunkt kjøpt opp av Orkla - konglomerat: ett konsern som består av bedrifter fra mange ulike bransjer - holdingselskap: ett investeringsselskap, der dets eiere eier aksjer i andre selskap gjennom holdingselskapet) - eks. Canica eier aksjer i Orkla. Stein Erik Hagen eier Canica med sine barn, og det er ett holdingselskap som eier Orkla. - Ferd er ett annet selskap, og Kjell Inge Røkke og Aker - i USA er det Berkhire Hathaway, med Warren Buffet, som er hovedaksjonær. Han er USA`s rikeste person etter Bill Gates

Kvinner i arbeidslivet og lønn

- før 60- og 70- tallet stor en mye større andel av kvinnene utenfor arbeidslivet enn i dag - USA_ Houswives, mannen tjente penger til familien og kvinnen stelte hjemme på 50- tallet - den gjennomsnittlige kvinnen jobber og tjener mindre enn den gjennomsnittlige mannen, men også sammenligning mellom fulltidsarbeidende viser at kvinner i snitt tjener mindre - større andel kvinner jobber deltid - diskriminering er ulovlig (lik lønn for likt arbeid) på 70- tallet, når likestillingskampen begynte - kvinner dominierer mer i offentlig sektor, som har lavere lønn enn i privat sektor (men tryggere)

Arbeidsledighet

- gjerne flere søkere enn stillinger - man må registrere seg som arbeidsledig hos NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) - arbeidsledigheten i prosent gjelder kun andelen som ideelt sett skal være i jobb - etterspørselsbestemt ledighet skjer når bedrifter går konkurs eller gjennomfører nedskjæringer fordi de ikke er lønnsomme - strukturbestemt ledighet skjer når bedrifter prøver å overleve ved å strukturrasjonalisere, gjerne ved å relokalisere arbeidsplasser til utlandet for billigere drift (utflagging/ outsourcing)

Forts. Fordommer og rasisme

- hatytringer er ikke beskyttet av ytringsfriheten, og ett tydelig eksempel er Haddie N`djai, og ett innlegg på Facebook der det står at hun hadde "ligget seg til" permanent oppholdstillatelse - hatkrimimalitet er hat og rasistisk motivert vold rettet mot en spesifikk gruppe mennesker (kan også innebære vold mot homofile) - xenofobi er frykt for fremmede grupper (spesielt mot innvandrere), med en kultur man er mistenksom mot - eks. i Sveits, der man hadde en folkeavstemming om man skulle forby byggingen av bønnetårn - 100 år tilbake i tid, i protestantiske land, fant man stor mistilitt mot katolikker (irer ble også fremstilt som terrorister)

Samfunnsfag og samfunnsfaglige spørsmål

- hvordan oppfører folk seg i sosiale sammenhenger, og hvorfor oppfører de seg slik? - hvorfor er folk forskjellige? - man starter med å beskrive en situasjon, og deretter forklare hvorfor det er slik - hvordan er samfunnet, og hvorfor er det slik? - samfunnet er komplekst, og kan ikke reduseres til lovmessige forklaringer man kan bevise, som i naturvitenskapen - det er derimot mer rom for tolkning og flere konkurrerende teorier - i samfunnsfag er det mulig å gå tilbake til tidlige tenkere, som Marx, Durkheim, Ferud og Weber. Disse hadde forskjellige konkurrerende tanker, men det er ikke lett å bevise hvem som hadde rett - mange av samfunnsvitenskapene overlapper hverandre (eks. samfunn, politikk og kultur henger sammen)

Forbruk, budsjett og regnskap

- i det moderne forbrukersamfunnet må folk skaffe seg en del penger til å bruke på mange ting - man dyrker eller lager ikke selv den maten man trenger, men man er avhengig av å kjøpe det fra andre - forbruket driver samfunnets økonomi (konsumerisme) - forbruk er også ett ganske ladet ord ("bruk- og kast"- samfunnet) - økonomi kommer fra gresk og betyr husholdning, og personlig økonomi hander om forholdet mellom inntekter og utgifter - i ett budsjett planlegger man hvordan man skal bruke penger, ut i fra det man regner med å ha til rådighet - ett regnskap viser hvordan balansen faktisk endte opp; brukte man mer eller mindre enn det man planla?

Arbeid, arbeidsgivere og arbeidstakere

- i teorien kan roboter gjøre mye av arbeidet, så lenge mennesker er forbrukere, men man trenger å tjene penger for å forbruke - arbeid er ikke bare slit, men det kan også gi mennesker mening og selvrealisering - de fleste mennesker er arbeidstakere, som mottar lønn for arbeidet fra en arbeidsgiver, som også er avhengig av at arbeidet blir gjort - myndighetene kan også være en arbeidsgiver (offentlig sektor) - USA`s forsvarsdepartement leder i verden over største arbeidsgivere - selvstendig næringsdrivende verken jobber for noen eller har ansatte

Angrerett

- innebærer at man angrer på ett kjøp, og ønsker å få pengene tilbake - angrerettloven gir angrerett som gjelder: - varer man ønsker å returnere uten å ha åpnet og brukt dem, innen 2 uker - gjelder kun fjernsalg, dvs. bestilte varer, eller varer kjøpt utenfor faste lokaler (man kan dermed ikke undersøke varen like tydelig som dersom man kjøpte den i burikk) - selger må også informere om angreretten - barne- og likestillingsdepartementet "styrer med" angreretten og skjemaet som blir sendt ut - angrerett skal ivareta både forbrukerens og selgerens interesse - er det noe galt med varen (som ikke er din feil) har man klagerett

Innvandring

- innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blir nye etniske og kulturelle minoriteter i Norge - ca. 15% innvandrere i Norge, og det er flest av polakker, litauere og svensker - pakistant har størst antall norskfødte med innvandrerforeldre, da disse har vært i Norge lengst - for å få flytte til Norge, må man enten få jobb, studieplass eller asyl (flyktninger som flykter fra krig eller forfølgelse) - innenfor EØS (Europeisk, økonomisk samarbeid), er det "fri flyt" av mennesker. Derfor kan polakker og litauere lett dra til Norge, og motsatt. - Pakistanere kom til Norge på 60- tallet for arbeid (det var fri innvandring frem til 1975), og med familiegjenforening har flere kommet - noen kjente norsk- pakistanere i Norge: Abid Raja og Hadia Tajik

Ulike veier til politisk innflytelse

- interesseorganisasjoner er opptatt av å kjempe for interessene til sine medlemmer - disse kan inviteres av politikere i Stortinget til høringssvar (ønsker å få innspill) - LO og NHO er viktige int. org. i Norge - finnes også org. for homofile, elever, studenter, pensjonister, religion, miljøvern etc. - lobbyisme er uformell kontakt med politikere for å prøve å påvirke dem. Dette er oppkalt etter lobbyen i the Parlament i Storbrittania, eller i Kongressen i USA (treffe politikere i pausen) - vi har også profesjonelle PR- byråer som er opptatt av dette, eks. Geel- Muyden Kiese i Norge, First House - protest: en måte å få politisk innflytelse på, og man har demonstrasjoner og aksjoner

Oppsummering: Bedriftsøkonomi

- kjernebegreper som: gjeld, egenkapital, aktiva, omsetning, driftsresultat og netto årsresultat, og mer matematiske formler som soliditet, likviditet og rentabilitet - med disse begrepene vil man forstå hvordan det går med en bedrift - WallMart har størt omsetning i hele verden - man kan sammenligne bedrifter i eks. Wikipedia - Apple, Exon og Toyota har bedre omsetning enn bankene - bokføring, årsregnskap og revisjon (over 5 mill. i omsetning) er lovpålagt, og de to siste skal være offentlig tilgjengelig. Man skal dermed ikke skjule noe for potensielle aksjonærer. - grundere og bedriftseiere har tjent mye på å selge eiendeler til større konsern, som er interessert i fusjoner og oppkjøp (eks. Stein Erik Hagen, også kjent som Rimi- Hagen, fordi han var med på å starte Rimi på 70- tallet) - store kapitalister har holdingselskap for deres investeringer (eks. Johan Andresen og Ferd + hans 3 døtre)

Klagerett

- klageretten finner man i forbrukerkjøpsloven, og inkl. klsgerett på feil ved varen - klageretten gjelder kun innenfor klagefristen/ reklamasjonsfristen - reklamasjonsperioden er vanligvis 2-5 år avhengig av type vare og hvor lenge man kan rimelig forvente at den varer (dette kan av og til være opp til domstolene å bestemme) - man trenger ikke kvittering, en bankutskrift er nok - selgeren kan bestemme at varen repareres uten ekstra kostnader - virket ikke reparasjonen, kan man kreve å få ny vare eller få pengene tilbake - man har krav på en lånevare dersom reparasjonen skal ta mer enn en uke

Staten og nasjonalstat

- land kan også brukes som ett geografisk område med folk, mens stat sier noe politisk om landet - staten kjennetegnes av symboler, institusjoner, lover og statsstyre - flagget er logoen til staten - staten har suverenitet innenfor egne grenser, og er likemann med andre suverene stater i verdens statssystem - verden er delt inn i 190 stater, og alle disse er likestilte og uavnhengige av hverandre - nasjonalstaten innebærer en stat som statsborgerne identifiserer seg meg, og dette folket utgjør en nasjon - "staten skal tjene innbyggerne"

Inntekter

- lønnsinntekter: lønn man mottar fra en arbeidsgiver - kapitalinntekter: penger tjent fra en annen finansiell transaksjon, som kan inkludere bl. annet: - renteinntekter man får ved å ha penger i banken (banken belønner deg ved å spare penger i en konto der) - inntekter fra aksjeutbytte: dersom man eier aksjer i en bedrift og det går bra med driften, deler de som eier bedriften ut utbytte - leieinntekter fra å leie ut eiendom - salgsinntekter får man fra å selge noe - i tillegg kan trygd, gaver og arv sees på som ulike typer inntekter (trygd telles som lønnsinntekt)

Diktatur

- man har diktatur, autokrati, despoti, enevelde og tyranni, og alle disse begrepene uttrykker at kun en person har all makt - Julius Caesar fra Romerriket var en diktator, og ordet diktator kommer fra Romerriket der man mente at en person skulle ha all makt i 6 mnd i tilfelle det ble krise. Diktatoren fikk dette ofte omgjort til livstid. - Bashar Al Assad er en moderne diktator i Syria - diktaturer er autoritære stater, fordi deres makt går ut over folkets frihet og rettssikkerhet - mange diktaturer bruker elementer fra demokrati, men man har aldri ytringsfrihet da de ikke tillatter at folk kritiserer diktaturet (for å unngå opprør og revolusjon) - diktatorer kommer til makten enten ver statskupp eller dynasti (man arver makten), og kan beholde den med personkult (man bruker propaganda og får folk til å elske diktatoren) - I Nord- Korea har makten blitt arvet i 3 ledd, fra 1948. - militærregime/ militærjunta (fra spansk og betyr samling), er ett styre der det er mange generaler som sitter på makten (også kalt oligarki)

Bedriftsetablering, ide, plan og støtte

- man har en forretningside om ett nytt produkt eller tjeneste man vil tilby - man har opphavsrett fra noe man har skap selv (en bok, musikk etc) - dersom man kun videreutvikler en allerede eksisterende ide, må man søke om patent - "R" betyr at man har registrert varemerket - man må ta en markedsvurdering for å sjekke om bedriften kan selge til lønnsom pris - deretter må man lage en forretningsplan, med en oversikt over hva man trenger av finansiering for å starte - Ungt Entreprenørskap (ikke statlig), er laget for å skulle oppmuntre små grundere i Norge (særlig ungdomsbedrifter) - man har flere offentlige støtteordninger der man kan få råd, lån og stipend, bl. annet fra Innovasjon Norge (statlig) for å komme i gang

Arbeidsmiljø

- man har rett til et godt arbeidsmiljø, i henhold til arbeidsmiljøloven - skal ikke jobbe under helseskadelige forhold, inneklima må være av en viss standard (temp, lys og luft) og det skal ikke være noe mobbing og trakassering (i fht. psykisk arbeidsmiljø) - lover rundt pauser, overtid, oppsigelse og ferie, og rett til noe medbestemmelse - tillitsvalgte og demonstrasjoner - bedriftsforsamling der det er mer enn 200 ansatte - det skal velges verneombud blant de ansatte for å si ifra om arbeidsmiljøet - dersom det ikke blir gjort noe med dette, kan man klage til Arbeidstilsynet, som er en statlig etat man klager til om arbeidsgiver ikke retter opp - ved sosial dumping går man bort ifra arbeidsmiljøloven, og utnytter utlendinger til å jobbe under dårligere forhold - dette er først og fremst uetisk, men tar også arbeidsplasser vekk fra nordmenn

Bank: sparing og lån

- man kan ha penger i banken, og motta renter som belønning - banker skiller mellom vanlige kontoer og sparekontoermed høyere rente, inkl. BSU- konto - en sparekonto har begrensninger på hvor mye penger du kan ta ut, og hvor ofte du kan ta ut penger - banker tilbyr også lån, men da må man betale det tilbake med renter som pris - folk flest trenger ett boliglån for å kunne kjøpe bolig, og betaler da månedlige avdrag med renter - forbrukslån er lån for å bruke penger på ting man ønsker seg - kreditkort og debetkort - debetkort: du har kun tilgang på de pengene du har satt inn på kontoen selv - kreditkort: du kan bruke mer penger enn du har, da du automatisk bare tar ett forbrukslån fra banken - gjeldskrise dersom man har alt for mye lån og ikke klarer å betale tilbake - purring: får på regninger man ikke har betalt til fristen + evt. straffegebyr- - inkasso: banken kommer og tar verdier som du skylder dem i varer du har kjøpt - studier og stipend fra Lånekassen (en offentlig "bank") der man får låne penger for å studere, bo og leve - stipend: penger du ikke trenger å betale tilbake

Oppsummering: Kultur og kjønnsroller

- man kan skille mellom samfunnets hovedkultur, som berører flertallet, og delkulturer som involverer ett mindretall - kjønnsoller er rolleforventninger knyttet til de to kjønnene, som har vært vanlig å skille i de fleste kulturer - det har skjedd store endringer i Vesten i vår samtid (særlig fra 60- tallet), som har bidratt til å viske ut kjønnsrollene i vestlig kultur - videre diskusjon: hvordan er kjønnsrollene i dag, og hvorfor er de vanskelige å bli kvitt også i Vesten? - de fleste kulturer utenfor Vesten er fremdeles mye mer tradisjonelle

Oppsummering: Arbeidsmarked og kjønn

- mange flere kvinner gikk ut i arbeidslivet fra 60- tallet, og etter en viktig kvinnekamp har de nå like rettigheter som menn - forskjellen i hva menn og kvinner tjener i snitt skyldes at de velger ulike yrker - viktig at yngre kvinner med store ambisjoner har kvinnelige forbilder, men ett flertall av grunderne som starter bedrifter er menn - eks. Mark Zuckerberg, har en kvinne som nest- øverste leder

Forts. Ulike veier til politisk innflytelse

- massemediene brukes for å skaffe oppmerksomhet - bruke visuelle triks i demonstrasjoner, og sprer budskapet på denne måten (eks. dynke seg i falskt blod for å demonstrere mot tyrefekting) - sosiale medier: en måte å spre ett budskap på - varslere/ whistleblowers: avdekker kritikkverdige forhold fra innsiden, dvs. lekker hemmeligheter fra innsiden av myndighetene eller i næringslivet - dette kan få oss til å tenke på massemediene som "den 4. statsmakten" (the fourth estate), dvs. at massemediene nesten fungerer som en maktinstitusjon som setter press på regjeringen og myndighetene - Chalsey Manning lekket hemmelighete fra Irak- krigen til WikiLeaks og fikk lang fengselstraff - Julian Assange ble sett på som en fiende av USA, med nettsiden WikiLeaks som lekker statshemmeligheter - Edward Snowdon jobbet for NSA, lekket informasjon om overvåkning i USA, og stakk av til Russland - journalister kan også være etterforskere, der de avdekker hemmeligheter (eks. WaterGate- skandalen der Nixon trakk seg som president)

Kultur

- mennesker skaper kultur, som de igjen blir formet av - mennesker deler kultur når de deler vaner og tradisjoner, med den samme måten å se og gjøre ting på. På denne måten kan de enkelt kommunisere, da de er i den samme "verdenen" - man gjør likevel ikke alt likt, så man har en hovedkultur og mange delkulturer - eks: det å ta av seg sko innendørs/ drikking. Dersom man ikke drikker på en samling der de fleste drikker, har man skap sin egen delkultur - Drikking er en del av hovedkulturen i Norge, men likevel ikke noe man må gjøre - åpenbart kan folk ha ulike politiske ståsteder i ett demokrati

Sosialisering

- mennesket er ett sosialt vesen, og avhengig av hverandre for å overleve - man blir sosialisert fra barnsben av for å lære hvordan man blir en del av ett sos. fellesskap , og spille sin rolle i gruppen - deler i primærsosialisering (som forendrene står for), og sekundærsosialisering (som man får fra andre i samfunnet, og først og fremst jevnaldrende + skole) - ens identitet blir formet av å internalisere samfunnets regler og forventninger inn i seg selv, og ser på dem som naturlige

Samfunnsfaglig metode og forskning

- metode: hvordan man samler inn data og informasjon, som man skal studere - bruker statistikk og tallbasert materiale som blir samlet av ett off. byrå (SSB i Norge) - eks. hvor bor innvandrere, utdanningsnivå - spørreundersøkelse: spør ett representativt utvalg (får ikke stilt mange mennesker spørsmål, men riktig antall menn/ kvinner, etnisk bakgrunn etc) - meningsmåling: en type spørreundersøkelse - intervju: mindre utvalg, mer i dybden - deltakende observasjon: feltarbeid, observerer og studererer folk (eks. antropologer) - sosiale ekspirimenter: forsøkspersoner, kanskje uvitende (ung gutt uten jakke om vinteren, hvem hjelper?) - forsøk med elektrosjokk (hvor langt er man villig til å gå?) - ultimatumspillet: en får penger som han skal dele med den andre (avslag? ingen får da penger)

Nasjonalvalg og lokalvalg

- nasjonalvalg er valget til nasjonalforsamlingen (general/ parliamentary election) + presidentvalg i republikker - noen har ett tokammer- system med over- og underhus, som i Storbrittania med Senatet (overhus) og representantenes hus (underhuset) - House of Lords og House of Commons - Riksdagen i Sverige og Stortinget i Norge er ett- kammer - Norges Nasjonalvalg er for Stortinget, og utføres hvert 4. år (alltid oddetall) - I Norge er det to lokalvalg samtidig, og det ene er til kommunestyret, og det andre er til fylkestinget - lokalvalgene er også hvert 4. år, og også alltid i oddetalls- år, og skjer mellom stortingsvalgene

Menneskelig atferd: arv/ miljø, natur/ kultur

- nat. vitenskapelige fag er mer opptatt av biologiske forklaringer enn i samfunnsvitenskapene - innen psykologien er det flere teorer som omhandler hva som former oss - miljø vil si sosialisering og oppdragelse, arv vil si den genetiske arven, ens biologi - Sigmund Freud var en psykolog som mente at vi var drevet av ubevisste biologiske drifter, som er sterke i oss - B. F. Skinner stod for behaviorismen, mente at man blir formet til å oppføre seg på en bestemt måte, ved hjelp av straff og belønning - Abraham Maslow hadde ett mer humantistisk syn på menneskelig atferd, og er kjent for Behovspyramiden, som sier at vi har ulike behov som må dekkes, inkl. selvrealisering. På toppen er indivisualisme og fri vilje - Noen mennesker blir kalt psykopater, dvs. at de mangler medfølelse og empati. Eks. Nazi- Tyskland - siden svært få mennesker er psykopater, har altså samfunnet under Nazi- Tyskland sosialisert mennesker til å bli psykopater - andre diskusjoner: rasismse, antisemittisme

Årsregnskap (finansregnskap)

- omsetning: bedriftens salgs- og driftsinntekter, altså alle penger som går inn fordi folk kjøper fra bedriften - driftsresultat: omsetning minus kostnadene, regnes før skatt - årsresultat (bunnlinje): bedriftens netto inntekt/ profitt/ overskudd etter skatt - revenue= omsetning, operating income= driftsresultat, net income= årsresultat, assets= eiendeler til bedriften, equity= egenkapital - balanseregnskap: sammenligner selskapets verdi (kapital og aktiva) med finansieringen (kapital investert). Dette skal være likt og gå i 0

Liberalt demokrati

- ordet liberalt uttrykker individets frihet (eks. frihetsgudinnen). - alle har de samme liberale borgerrettighetene, dvs. at alle er politisk like - likhet og frihet henger sammen - alle har allmenn stemmerett (det var ikke slik i "starten" da stemmerett ble mer sett på som ett privilegium som rike menn skulle ha) - de grunnleggende frihetene er: ytringsfrihet/ pressefrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet. Disse henger tett sammen. - pluralisme er innebakt i ett liberalt demokrati, dvs. at det ikke er noen ensretting for hva man kan mene (motsatt av diktatur) - rett til privatliv, men det er en debatt om hva som bør være en privatsak (eks. narkotika og alkohol) - i noen land er ikke homofili tillatt pga. det kan føre til samfunnsmessige "skader" - rettssikkerhet: vi er en rettstat og ikke en politistat. Myndighetene kan ikke straffe deg uten en rettsak med uavhengige og upartiske dommere - frihetene vi har snakket om går alle inn under menneskerettigheter

Oppsummering: Statsformer

- ordet stat brukes ofte om regjeringen i ett land, men uttrykker noe abstrakt og politisk om landet selv (Norge er kongerike og Tyskland er republikk) - statsformen kan være monarkisk eller republikansk - det er en nasjonalstat når folket identifiserer seg med staten, der staten følger folkesuverenitetsprinsippet og skal tjene folket - folkesuverenitetsprinsippet er primært i form av ett representativt demokrati - den moderne staten er suveren alle andre stater, er ikke underlagt noen andre og er uavhengig - selv Kina som har ett ettpartistyre, er en nasjonalstat der kommunistpartiet skal tjene folket, og ikke omvendt - liberalt demokrati er det motsatte av diktaturer og autoritære stater

Identitet

- personlig identitet, være ett unikt individ - ens egne tanker og følelser som er helt individuelle - gruppeidentitet er noe som berører oss, og identiteten er knyttet til ulike gruppetilhørigheter - eks. nasjonalitet (norsk, svensk eller japansk), det å være statsborger i ett land - dele land i ulike regioner: regionale identiteter - by eller bygd - etnisitet: ulike etniske grupper som deler på nasjonalitet, bor sammen (eks. afro- eller latin- amerikanere, eller hvite amerikanere). Man kaller dette raser i USA. - familie (kjernefamilie), klan (slekt som holder sammen) og stamme (alle i landbyen; stammesamfunn) - eks. masaiene fra Kenya - andre identiteter kan være knyttet til: religion, politiske ståsteder, sosial klasse eller kaste, yrke, hobbyer, alder og kjønn - noen av disse identitene kan man velge, mens andre er fastsatt ved fødsel

Regjeringen og regjeringens ansvar

- politikere kan både være stortingsrepresentanter og jobbe i regjeringen - Erna Solberg er altså også en folkevalgt stortingsrepresentant - utøvende makt: vil si at regjeringen styrer offentlig sektor, håndhever loven og representerer staten Norge - "Kongen i statsråd": dette er seremonielt, der regjeringen drar for å treffe kongen på slottet hver fredag kl. 11, for å fortelle han hva de holder på med - kongen har da en seremoniell rolle, og ingen myndighet - regjeringen har ansvar for politi, forsvar, påtalemyndigheten, domstoladministrasjonen, offentlig skole, helse, infrastruktur, offentlig transport, skatt, trygd, og støtte til jordbruk, industri, bedrifter og kultur - regjeringen er delt inn i departementer som tar for seg disse ulike områdene, og hvert departement er ledet av en minister

Forts. kjønnsroller

- politisk likestilling: De første feministene kjempet for kvinners stemmerett - kulturell likestilling: man ønsker at kvinner blir møtt med de samme forventningene som menn - eks. Henrik Ibsens dukkehjem: kvinnen har en rolle i familielivet som hun vil bryte ut av - lov om likestilling mellom kjønnene: man kan ikke gi ulik lønn for likt arbeid basert på at en er kvinne og en annen er mann - denne økte likestillingen innebærer mer individualisme og brudd med rolleforventninger og konformisme - dette gjelder også for homofile og transpersoner, særlig i senere tid - disse gruppene bryter definitivt med tradisjonelle kjønnsroller - man har også diskriminerings- og likestillingslover som beskytter homofile

Forts. Samer som ett urfolk i Norge

- på skolen fikk ikke samene bruke samisk, men måtte lære norsk språk - samene klarte likevel å bevare en del av sin kultur, på tross av fornorskingspolitikken - på 1700- tallet gikk samene frivillig over til Kristendommen - nå har de rett til å bevare og feire sin kulturelle egenart (med Folkeretten på sin side), men de har ikke egen stat - samene er nå altså anerkjent av den norske stat som en urbefolkning - sametinget ble til i 1989 i Karasjok, for å forsøke å ivareta samiske interesser - Sametinget var kun rådgivende, og hadde ikke like stor makt som stortinget

Parlamentarisk demokrati

- regjeringen er i praksis ikke under kongen nå lenger, fordi vi er ett parlamentarisk demokrati (parlamentarisme), der kongen kun er seremoniell - han utnevner kun den regjeringen som Stortingets flertall ønsker og godtar - det er dermed Stortinget som gjør det mulig for Erna å være statsminister - siden folket velger stortingspolitikerne, kan man si at de indirekte velger regjeringen - vi er dermed ikke som en republikk, der vi velger president direkte - om ikke ett parti får flertall av stortingsmandatene, må flere samarbeide for å kunne etablere en regjering - flere partier må samarbeide i en koalisjon - flertallsblokken er i posisjon til å danne en regjering, mindretallet er i opposisjon - koalisjonsregjering betyr at det er flere partier enn ett som er representert blant regjeringsmedlemmene - flertallsregjering er en regjering som er støttet av flertallet av stortingsrepresentantene

Statsformer

- republikk eller monarki , der den eneste forskjellen mellom disse er om statssjefen er en president eller monark - eks. Joe Biden / kong Harald - USA har kun president, og ingen statsminister - monarkiske titler: konge, dronning, hertug, fyrste, emir, sultan, keiser - Luxembourg har en hertug, og Monaco har en fyrste - De forente arabiske emirater (7 stk), har en emir hver - Japan har keiser - de fleste land i verden er republikker, og det er ikke mange monarkier igjen - parlamentarisme: når parlamentet eller nasjonalforsamlingens flertall velger regjeringssjef (statsminister), mens statssjefen er seremoniell - statsministeren blir valgt av stortingets flertall - ulike monarkier: eneveldig (der kongen har all makt, som i Saudi- Arabia) eller konstitusjonelt, der kongens makt er begrenset av en konstitusjon eller grunnlov

Oppsummering: Organisering og ledighet

- retten til ett godt arbeidsmiljø, og alle de andre arbeidsrettighetene, ble kjempet frem av arbeiderbevegelsen , særlig på siste halvdel av 1800- tallet/ beg. av 1900- tallet - 8 timers- dagen var en stor seier - arbeiderbevegelsen var organiserte og stod sammen - May Day: den 1. mai feirer og minnes man arbeiderbevegelsen og det de har fått til - fortsatt er mange fagorganiserte, slik at man står sterkere i forhandlinger med arbeidsgiverne - LO og NHO er de største forbundene - strukturrasjonalisering endret arbeidsmarkedet, særlig på 70- tallet - industriarbeidsplasser har blitt flagget ut til arbeidskraft i fattigere land - servicenæringen ble da viktigere - NAV administrerer ikke bare arbeidsledighetstrygd (og sykepenger og pensjon), men hjelper også med å finne ny jobb, eller kanskje omskolere seg

Forts. Rettstaten

- rettstaten beskytter deg fra å bli straffet fra staten når du ikke har gjort noe ulovlig - staten kan arrestere og varetektsfengsle deg, for å hindre at du stikker av før rettsaken - etter du har blitt frikjent av upartiske dommere kan ikke staten straffe deg - USA er egentlig en rettstat, men man har i enkelte områder brutt med denne, som i Guantanamo Bay (militærbasen på Cuba), der de også har plassert mennesker de mistenker er islamistiske terrorister - disse blir behandlet med det mange vil kalle tortur - i rettstaten har man krav om human behandling, også etter man er dømt skyldig i ett lovbrudd

Oppsummering: Rettstaten og kriminalitet

- rettstaten er vår garanti for å ikke bli straffet av staten uten bevis, lov og dom - dette betyr at man har rettsikkerhet - I Filippinene bryter president Duterte med dette, der han oppfordrer politiet til å drepe de som driver med narkotikakriminialitet (uten at de får en rettsak) - sammenheng mellom straffen og lovbruddet (forseelse og forbrytelse), der man bruker den tilmålte strafferammen - både den tiltalte og påtalemyndigheten kan anke til en ankeinnstans - domstolene dømmer upartisk uten påvirkning fra de politiske myndighetene - mer vold i fattige land tilsier store miljøfaktorer som har mye å si for kriminalitet

Oppsummering: Samene

- samene er en minoritet med egen kultur, men har likevel vært en del av Norge så lenge det har eksistert - dette betyr at Norge aldri har vært monokulturelt - de som støttet fornorskingspolitikken på slutten av 1800- tallet - begynnelsen av 1900- tallet, ønsket at samene skulle assimiliseres og deres kultur forsvinne - samer har fått status som urbefolkning med visse særrettigheter knyttet til deres kultur og levevei (eks. samene er de eneste som får lov til å drive med reindrift)

Norsk og samisk

- samene har norsk nasjonalitet, og er statsborgere i Norge, men de er ikke etnisk norske - de har levt separat fra de etniske nordmennene - språk klassifiseres i språkfamilier (etnolingvistiske grupper er folkeslagene) - norsk er germansk og i den indoeuropeiske språkfamilien - Samisk er ikke i denne språkgruppen, men er ett finsk- ugrisk (uralsk) språk - siden samene er i en helt egen språkfamilie, er nordmenn mer i slekt med folk fra Bangladesh enn med samer - dette er på grunn av at samer kom til Nord- Norge for rundt 2000 år siden, mens indo- europeere kom til Sør- Norge for rundt 4000 år siden - indo- europeerne "spredte" seg i alle retninger, mot Norge og også mot Bangladesh

Samer som ett urfolk i Norge

- samer fantes i Nord- Norge før germanske nordmenn, og viderefører en eldgammel kultur - samene bevarte den nomadiske kulturen, og utviklet seg ikke like raskt som folk i sør - Sapmi er eldre enn kongeriket Norge, som ble grunnlagt i Vikingtiden - da Norge ble grunnlagt, ble samene gjort til en minoritet - samene ble utsatt for fornorskingspolitikken på siste halvdel av 1800- tallet - Norge ble påvirket av en nasjonalistisk tanke om at Norge tilhørte de germanske folkeslagene og deres kultur, og man ønsket ikke at andre minoriteter skulle eksistere (ønsket dermed at samenes kultur skulle forsvinne)

Sanksjoner og subkulturer

- sanksjoner er reaksjoner fra andre om man bryter normene (som fengslesstraff for lovbrudd, eller det å miste respekt om man har dårlig folkeskikk) - finnes også positive sanksjoner - subkulturer: grupper som bevisst kan bryte med samfunnets normer, og de lager sine egne normer - innad i subkulturen vil man bli møtt med sanksjoner om man bryter gruppens normer - hippiene på 60- tallet var definitivt mennesker som brøt med samfunnets rolleforventninger av hva unge mennesker skulle gjøre av seg - deres fokus på individets frihet til å velge sin egen livsstil, har slått igjennom og samfunnet har dermed blitt mye mer liberalt og egalitært siden 60- tallet - samfunnets har da tatt opp i seg en del av hippienes verdier, og dermed var hippiene med på å endre samfunnet

Positivisme vs. antipositivisme

- skille mellom kvantitative metoder (eks. statistikk) mot det kvalitative (som gir mer dybde) - positivistene, som Emile Durkheim, ønsket å gjøre sosiologien like objektiv og utvetydig som naturfagene - avdekke naturlover i samfunnet? - anti- positivister: Weber, mente at dette ikke er mulig, skeptisk - all vitenskap går likevel ut på både undersøkelse og tolkning, systematisk innsamling av data og en forklaring som følger fra dataene - rom for mer tolkning i samfunnsfagene, og man får ikke naturlover

Oppsummering: Forbrukerrettigheter

- som forbruker har man flere rettigheter som skal sikre at man ikke blir lurt eller utsatt for skade, og får ett godt produkt for det man betalte - det er i løpet av 1900- tallet at forbrukerens interesser ble tatt mer vare på, i lovs form - samfunnet blir oppmerksom på ett problem - organiserer seg - så skjer det politiske endringer - nye lover - Sinclaire var en forfatter på begynnelsen av 1900- tallet, som skrev en bok der han forsket på kjøttproduksjonen i Chicago (så hvor uhygienisk det var der), dette endret seg etter boken, og det ble nye lover - i etterkant av boken kom FDA- loven - Mattilsynet i Norge - loven kommer også med rimelige begrensninger som beskytter selgeren (eks. angrerett og klagerett). Selgeren får mulighet til å reparere varen istedetfor å bare gi deg en ny

Forbrukerrettigheter

- som kjøper og kunde er man en forbruker, og man har visse rettigheter, blant annet mot skadelige produkter - forbrukerrettighetsaktivisten Ralph Nader klarte å få setebelter i biler påbudt i USA på 60- tallet - det at biler ikke hadde sikkerhetsbelter var en unødvendig risiko for kunden - blyholdig bensin ble forbudt i nesten alle land innen 90- tallet. pga. faren som bly i luft kan utgjøre (en nervegift) - man skal vite innholdet i det man kjøper, og det skal være av en rimelig kvalitet slik at man ikke blir lurt

Arbeidsmarkedet

- som med et varemarked med tilbud og etterspørsel, som avgjør prisen på arbeidskraften - jordbruk, industri og servicenæringen er de 3 ulike hovednæringene - jordbruk: primær, industri: sekundær, service: tertiær - før ansatte jordbruk flest mennesker, men etter den ind. revolusjon ble industri veldig viktig - servicenæringen har blitt viktig først i senere tid (de siste 100 årene). Den er nå størst og viktigst. - utdanning og arbeid henger sammen; før var det vanligere at ufaglærte fikk arbeid, nå kreves det mer utdannelse - man kan også ta videreutdanning og omskolere seg - helse- og omsorgssektoren vil vokse med eldrebølgen - ingeniørfag, økonomi og IKT pleier også å være trygge utdanninger (men fint at folk også velger kreative yrker, som bidrar til å gjøre livet bedre for mange) - EØS har ett felles arbeidsmarked - Inkluderende arbeidsliv er som en pakt eller intensjonsavtale, inngått mellom staten og arbeidslivets parter, som forsøker å også få syke og eldre til å jobbe

Forts. Organisering og lønnsforhandlinger

- staten kan involvere seg med riksmekleren, og vi snakker da om ett trepartsforhandlingssystem (der man har en kollektiv forhandling mellom stat, arbeidstaker og arbeidsgiver) - frivilling lønnsnemnd: man godtar at staten går inn og forhandler lønn - tvungen lønnsnemnd:: når partene ikke blir enige - da skal Rikslønnsnemnda lage tariffavtalen som partene er nødt til å godta. En ny streik etter dette vil være ulovlig - også ikke- organiserte nyter av tariffavtalen, men har ikke streikekasse (dvs. de får ikke utbetalt lønn under streik)

Organisering og lønnsforhandlinger

- tariffavtaler blir forhandlet frem , og gjelder for hele yrker - dette fungerer fordi så mange i Norge er fagorganiserte (over halvparten) - fagforeningene kan samles i større fagforbund (som en Paraply- organisasjon) - den største organisasjonen er LO (landsorganisasjonen), mens arbeidsgiverforeningene har samlet seg i NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) - forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere skjer altså i disse organisasjonene - tariffforhandling er en kollektiv forhandling om lønn, med "våpen" som streik og lockout (arbeidsgiveren stenger de ansatte ute fra jobben)

Domstolene i Norge

- tre sett av domstoler, fordi dersom man blir dømt, har man rett til å anke og få en ny rettsak - man starter med tingretten, og kan anke videre til lagmannsretten (ankeinnstansen) - deretter kan man anke til høyesterett - i Høyesterett kan de ikke endre utfallet av rettsaken, kun endre straffeutmåling (hvor streng straffen blir) - lekmannsdommere (vanlige folk) sikrer at man også blir dømt av sine "likemenn" - det samme prinsippet blir brukt i en jury (som kun blir brukt i lagmannsretten i Norge), for mer alvorlige forbrytelser - i USA og Storbrittania bruker de jury i større grad - sivile saker gjelder når en person saksøker en annen (eks. pga at man skylder noe til den andre) - sivile saker starter i forliksrådet, der man skal starte å mekle og finne en enighet før det går til retten

Soliditet, likviditet og rentabilitet

- tre tegn på hvor godt det går med en bedrift - soliditet: bedriften er solid dersom egenkapitalen ikke består av mer enn 65 % lånte penger (ikke for stor gjeld) - likviditet: tilgang på likvide midler (penger) til å kunne betale regningene, inkl. avdrag på lån. Man må altså ha mer penger til enhver tid enn det den kortsiktige gjelden koster. - rentabilitet: renter vil si avkastning eller profitt på en investering, men her er det snakk om avkastning på bedriftens aktiva (return on assets)

Arbeidsmarked og kjønn: kjønnsfordeling i utdanning

- ujevn fordeling av kjønn på videregående - over 90 % gutter på Bygg og Anlegg, Elektro og TIP (teknikk og ind. prod), og over 90 % jenter på Helse og Oppvekst, Design og Håndverk - flere kvinner enn menn på alle utdanningsretninger, utenom naturvitenskapelige og tekniske fag (fra SSB sin oversikt) - mer sannsynlig at kvinner går til helse eller lærerutdanning, mens menn går til ingeniørfag eller økonomi - det vil bli flere kvinnelige leger og jurister enn mannlige over tid

Oppsummering: Politisk innflytelse

- valgdeltakelse er den viktigste kanalen for politisk innflytelse i et demokrati, så lenge man bruker den (sofavelger) - i noen land er det påbudt å stemme (eks. Australia og Chile) - I Norge stemmer vi på representanter til Stortinget nasjonalt, og Kommunestyre og Fylkesting lokalt - man stemmer på ett partis valgliste, og det er ikke "winner- takes- all". Dette er helt motsatt som i USA og Storbritannia, der man stemmer på ett menenske som skal representere sitt distrikt - ulike veier til politisk innflytelse inkluderer organisering, lobbyisme, protester og bruk av massemedier for å få oppmerksomhet - Norge har en høy valgdeltakelse, og ung snittalder på politikerne

Verdier og normer; rolleforventninger

- verdier uttrykker noe grunnleggende om hva man tror på, og hva man skal handle ut i fra - en handling er rett eller gal ut i fra hvilken verdi man måler den ut i fra - eks. på verdier: rettferdighet, frihet, ytringsfrihet, demokrati, Guds tro, familie, patriotisme, modighet, solidaritet, dispiplin og ærlighet - normer er reglene om å oppføre seg i tråd med verdiene, og er noe som samfunnet forventer at man skal gjøre - formelle (lover) og uformelle (folkeskikk og det man er forventet å gjøre) normer

Fordommer og rasisme

- å dømme på forhånd basert på stereotypier om menneskegrupper - stereotypier er (ofte) negative forenklinger og generaliseringer - "amerikaner er fete cowboyer som elsker fastfood" - å tro at stereotypien stemmer, uten at man har møtt eller sett vedkommende, er en fordom - etnosentrisme er å bruke sin kultur som målestokk for å rangere andre folk - kulturrelativisme er det motsatte av dette; det er mange kulturer, og folk foretrekker vanligvis den kulturen man er oppvokst med - rasisme innebærer å se andre "raser" som underlegne ens egen. og som enten må siviliseres eller segregeres - i Sør- statene i USA var det mye rasisme mot mørkhudete - de hvite kolonistene skulle sivilisere "hele" verden - på 1700- tallet ble mennesket delt inn i 5 raser, ut i fra hudfargen (hvit, sort, gul, rød, brun). Alle som ikke var hvite var underlegne

Internasjonale forhold - 6 temaer

1. Globalisering 2. Verdenssamfunnets aktører, inkl. FN 3. EU og Norge 4. FN og menneskerettigheter 5. Fattige og rike land 6. Krig og terrorisme

Individ, samfunn og kultur - 7 temaer

1. Identitet og sosialisering 2. Kultur og kjønnsroller 3. Samene 4. Innvandring, flerkultur og fordommer 5. Rettsstaten og kriminalitet 6. Personlig økonomi, sparing, lån og skatt 7. Forbrukerrettigheter

Oppsummering: 4 hovedområder - 26 temaer

1. Individ, samfunn og kultur 2. Arbeidsliv og næringsliv 3. Politikk og demokrati 4. Internasjonale forhold

Politikk og demokrati - 8 temaer

1. Stat, demokrati og diktatur 2. Demokratiske valg og politisk innflytelse 3. Norges statsstyre 4. Norske politiske partier 5. Norsk økonomisk politikk 6. Velferdsstaten 7. Levestandard og livskvalitet 8. Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling

Arbeidsliv og næringsliv - 5 temaer

1. Yrkesliv, arbeidsmarked og lønn 2. Arbeidsmiljø, organisering og arbeidsledighet 3. Kapitalisme og bedriftsetablering 4. Bedriftsøkonomi 5. Arbeidsmarked og kjønn