Kapittel 4

Hva er basalstoffskifte?

Alle de livsnødvendige prosessene som skjer i kroppen kalles basalstoffskifte. Når vi for eksempel puster inn luft, vil cellene filtrere stoffene fra de gode og dårlige, mens enzymer, nervesystemet og hormoner styrer det som skjer.

Hva er aminosyrer?

Aminosyrer er det som settes sammen til å bli proteiner. Man trenger alle 20 aminosyrene for å bygge alle proteinene kroppen trenger.

Antioksidanter

Antioksidanter er en gruppe kjemiske forbindelser som befinner seg i de fleste plantekost, men noen av de kan kroppen produsere selv. Eks på antioksidanter er mange av enzymene, og eks på antioksidanter vi får gjennom mat; C-vitamin, E-vitamin betakaroten og grunnstoffet selen. Antioksidantene gjør at cellene i kroppen ikke blir skadet av de frie oksygenradikalene som dannes når fett og karbohydrater forbrennes ved bruk av oksygen. Kroppen klarer seg fint med små mengder av oksygenradikalene men dersom det blir for mye av dem i forbindelse med stress, tobakksrøyk og infeksjoner, kan det føre til forandring i arvestoffer. Såkalte mutasjoner øker faren for sykdommer. Og aldersprosessen kan bli påvirket av disse. Frukt og bær inneholder spesielt mye antioksidanter, sitrusfrukter inneholder et høyt antall antioksidanter.

Blodet

Blodet består av tre typer blodceller; Røde blodceller (frakter oksygen fra lungene til cellene og motsatt for karbondioksid), hvite blodceller (Forsvarer mot inntrengende mikroorganismer) og blodplatene (hjelper med å stoppe blødninger).

Blodårene

Blodårene består av tre typer blodårer; arterier (frakte blod ut fra hjerte), vener (frakte blod tilbake til hjerte) og hårrørsårer (tynneste blodårene og har bare et cellelag, finner dem i overganger fra arterier og vener). Det er i hårrørsårene at blodet gir oksygen og næringen til cellene og tar opp avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene.

Lever

Bryter ned aminosyrer medikamenter og giftstoffer og produksjon av galle og proteiner. Kan også lagre karbohydrater og vitaminer.

B-vitamin

Brød og kornvarer. Viktig for nedbrytingen av hoved-næringsstoffefe.

Hvordan dannes fiber?

Cellulose er også satt sammen av lange kjeder av glukosemolekylet, men den er sammensatt litt annerledes, slik at det kan dannes lange tråder. Flere tråder som ligger langs hverandre danner fiber. Tarmsystemet vårt er ikke i stand til å bryte ned og utnytte cellulose, men det er fortsatt viktig fordi det gir tarmen en god «trim» og oss en mettfølelse.

Hva er essensielle fettsyrer?

Det er fettsyrer som kroppen ikke klarer å produsere selv. De brukes til å bygge opp celler og noen typer av hormoner.

Matrøret (spiserøret)

Det er forbindelsen mellom munnen og magesekken. Den frakter maten fra munnen til spiserøret ved hjelp av muskelbevegelser (peristaltiske bevegelser).

Hva er en organisk syre?

Enkelt forklart er en organisk syre; en syre med utgangspunkt i et organisk stoff. Fettsyrene er organiske med mer enn ti karbonatomer i molekylet.

Bukspyttkjertelen

Enzymene fra bukspyttkjertelen fullføre spaltingen av hovednæringsstoffene. Den lagrer hydrogenkarbonat og hormonene insulin og glukagon som reguler blodsukkeret.

Hva er enzymer?

Et enzym er et stoff som driver en kjemisk reaksjon. Enzymer er proteiner. Enzymer er en klasse av proteiner som er nødvendig for alle celler i kroppen.

Mettet og umettet fett

Fett blir delt inn i to, mettet og umettet fett. Mettet fett er fastere, slik som flesket på svinekoteletter. Umettet fett er mer flytende som f.eks. olivenolje. Umettet fett er mer sunt enn mettet fett. Fast fett består av mettet fettsyrer, mens flytende fett består av umettet og mettet fettsyrer. Vi finner mettet fett i melkeprodukter, kjøtt, margarin og meierismør. Umettet fett finner vi i produkter som planteoljer og fiskefett. Kroppen trenger fett, fett har mange oppgaver i kroppen: viktig energilager, energikilde, isolerer mot nedkjøling, bygger hinne og membraner, danner hormoner og gir metthetsfølelse. Når fettmolekylene brytes ned i cellene våre, blir det frigitt mye energi. Der er bra å ha fettvev i underhuden, for det isolerer mot nedkjøling, og fettet rundt de indre organene beskytter mot slag og støt. Fett er også viktig for at kroppen skal kunne ta opp fettløselig vitaminer (A, D, E og K) fra tarmen. Karbohydrater og proteiner kan omdannes til fett, dersom man spiser for mye sukker økes sjansen for å legge på seg.

Fett

Fett er en ester, en ester er en forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre. Fettmolekyler består av tre fettsyrer og alkoholen propantriol (glyserol). Molekylene ser ut som bokstaven E. Glyserol er en organisk forbindelse som vil si den har en eller flere OH-grupper (hydroksyl-grupper) festet til karbonatomene. Glyserol har tre OH-grupper, så den kaller vi for en treverdig alkohol.

Fettsyrene

Fettsyrene er kjemiske forbindelser og tilhører gruppen organiske syrer. Fettsyrene er byggesteinene i fettstoffene. Organiske syrer inneholder en eller flere COOH-grupper, eks. på organiske syrer er maursyre (metan) og eddik (etan).

A-vitamin

Finner man i gulrot, lever, melk og egg. Viktig for synet, slimhinner og immunforsvar

C-vitamin

Frukt, bær og poteter. Viktig for dannelse av bein, brusk og bindevev

Hvorfor trenger vi mat og drikke?

Hver dag trenger vi en rekke næringsstoffer som gjør at kroppen fungerer som den skal. Det er fra maten vi spiser vi får næringsstoffene, vi kaller maten et næringsmiddel. Musklene våre er bygd opp av proteiner. Aminosyrene får vi fra maten vi spiser, men ikke alle proteiner kan brukes, og kroppen må da være i stand til å kunne omdanne de ubrukelige proteinene i maten slik at vi kan bruke dem.

Munnen

I munnen er hvor hele fordøyelses prosessen begynner, vi tygger maten og svelger. Mens dette skjer blir det tilført spytt, og spyttet inneholder enzymet amylase som spalter karbohydrater. Men før enzymene løses må maten være finfordelt. Om vi får i oss dårlig mat vil sansecellene i fordøyelsessystemet gi beskjed til hjernen, slik at vi får vondt i magen og kanskje kaster den opp igjen.

Karbohydrater

Karbohydrater er bygd opp av to hydrogenatomer, ett oksygenatom og ett karbonatom. Kobler vi disse atomene sammen får vi H-C-O-H. Karbohydratene spaltes til monosakkarider ved hjelp av enzymene amylase og det skjer i munn, magesekk og tynntarm.

Langsommer karbohydrater

Langsomme karbohydrater tas saktere opp av kroppen og gir dermed en jevnere blodsukkerstigning. Eks. grove brød, grønnsaker og mange frukter.

Tykktarm

Lever bakterier her som hjelper med den siste delen av fordøyelsesprosessen. De danner vitaminer og hjelper til med den siste nedbrytingen av maten. Blodet suger opp vann og salter før restene skilles ut som avføring.

Jern

Leverpostei, kjøtt og grovt brød. Viktig for produksjon av hemoglobin i blodet.

Kalsium

Løk, bønner, brokkoli og melk. Viktig for tenner og skjellet.

Hvilke oppgaver har mat og drikke i kroppen?

Mat og drikke har flere oppgaver i kroppen, som å gi oss energi, gir oss de stoffene vi trenger for de indre prosessene, være byggesteiner, gjør at vi klarer å bevege oss, gir oss energi til å holde kroppstemperatur og levere vann og transportere stoffet rundt om i kroppen

Magesekken

Maten blir enda mer finfordelt ved at de kraftige musklene i magesekken knar og elter maten enda mer. Den må være finfordelt slik at magesyren (saltsyre) kan på virke hele mageinnholdet, løse opp næringsmidlene og drepe mikroorganismer. Magesyren inneholder enzymet pepsin som spalter proteiner. Grunnen til at denne sterke vesken ikke etser selve magesekken fordi magesekken lager et slim som beskytter musklene i magesekken.

Tynntarmen

Maten fra magesekken blir sluppet porsjonsvis gjennom en lukkemuskel i nederst i magesekken inn i den øverste delen av tynntarmen (tolvfingertarmen). Maten som blir sluppet er svært surt (pH 1-2) pga syra fra magesekken. For at tarmen ikke skal bli skadet av denne syre fulle maten så blir det tilført syrenøytraliserende hydrogenkarbonat fra bukspyttkjertelen. I tynntarmen fullføres spaltingen av næringsstoffene. Vi er igjen molekyler små nok til at de kan fraktes gjennom tarmveggen og til blodet.

Organiske forbindelser

Mesteparten av innholdet i maten vi spiser er organiske forbindelser, det vil si de fleste kjemiske forbindelsene som inneholder karbon. Kroppene vår forbrenner de organiske forbindelsene slik at energi blir frigitt og livsprosessene kan drives. For at dette kan skje trenger vi oksygen. Som avfallsstoff (stoffer vi ikke trenger) får vi karbondioksid og vann. Eks: Fett+O2 = CO2+H2O+energi

Mettet og umettet fettsyrer

Mettet fettsyrer har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene, mens umettet fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger. Om vi spiser mer umettet fettsyrer enn mettet fettsyrer vil risikoen for hjertesykdommer og karsykdommer bli mindre, så umettet fettsyrer er bedre for helsa enn mettet.

Fordøyelsessystemet

Molekylene i næringsstoffene vi spiser må brytes ned før blodet kan ta de opp.

Monosakkarider

Monosakkarider er enkelt ringer med alkoholgrupper på ringene. Det mest kjente karbohydratet er glukose. Det er den forbindelsen plantene produserer gjennom fotosyntesen. Glukose kalles også druesukker.

Hvilke tre grupper næringsstoffer har vi?

Næringsstoffene blir delt inn i tre etter kjemisk likheter. De tre kjemiske gruppene er karbohydrater, fett og proteiner. Karbohydrater brukes bare for å gi oss energi, mens fett og proteiner, sammen med mineraler bygger opp kroppen.

Næringsstoffene

Næringsstoffene har mange oppgaver i kroppen, ikke bare å gi oss energi. Det er derfor det er viktig at vi spiser riktig og balansert mat med riktig næringsstoffer. Næringsstoffene blir delt inn i tre etter kjemisk likheter.

Proteiner

Proteiner er bygd opp av aminosyrer og dannes i kroppen. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, hver aminosyre inneholder en aminogruppe og en syre gruppe. En aminogruppe består av ett nitrogenatom og to hydrogenatomer. For at det skal være en aminogruppe må det være 3 bindinger og en av dem nå være ledig, slik at den kan koble seg til «kjernen» av aminosyren. En syre gruppe (-COOH) C=karbon, O=oksygen, O=oksygen og H=hydrogen. Hver aminosyre har forskjellig «kjerner» som aminogruppen og syre gruppen kobles til. Proteiner spaltes til aminosyrer ved hjelp av enzymene pepsin og trypsin og det skjer i magesekken og tynntarm. Glysin er den enkleste aminosyren:

Raske karbohydrater

Raske karbohydrater tas opp fort og gir rask blodsukkerstigning. Eks. sukker, brus og søtsaker

Næringsstoffene transporteres til blodet

Sirkulasjonssystemet er organsystemet som frakter nyttestoffer og avfallsstoffer fra og til cellene. Sirkulasjonssystemet består av blodet, blodårene og hjertet. Hjerte er en muskel som pumper blodet rundt i kroppen

Polysakkarider

Stivelse, cellulose og glykogen er eks. på polysakkarider. Stivelse er en av de viktigste energikildene i kostholdet vårt. Mat med mye stivelse i: poteter, mel, melprodukter, ris og mais. Stivelse er sammensatt av lange kjeder av glukosemolekylet.

Hva er stoffskifte

Stoffskifte kan også kalles metabolismen. Det er en fellesbetegnelse på alle de indre prosessene i kroppen som skjer i kroppen ved bruk av næringsstoffene for å bygge seg opp, skaffe seg energi og bli kvitt avfallsstoffer.

Disakkarider

Sukrose og laktose er eks. på de vanligste disakkaridene. Sukrose er det sukkeret som vi bruker mest av i hverdagen vår. Sukkermolekylet har to monosakkarider, ett glukosemolekyl og ett fruktosemolekyl som er bundet sammen. Laktose er sammensatt av monosakkaridene glukose og galaktose. Enzymet laktase spalter laktose i tynntarmen.

Vann

Vann er viktig for alle de kjemiske prosessene i kroppen. Vann løser opp og frakter næringsstoffer og oksygen rundt i kroppen og er et viktig transportmiddel når avfallsstoffer skal fjernes fra cellene. Vann bryter også ned fett og er viktig når kroppstemperaturen reguleres. Om man ikke drikker vann før, under og etter trening vil melkesyreproduktsjonen i musklene gjøre at du ikke vil yte treningen like mye. Vann demper appetitten og hjelper med å forbrenne fettet i fettlagrene i kroppen.

Vann

Vann regnes ikke med som en av næringsstoffene selv om den har mange oppgaver i kroppen. Vann fungerer likt som et mineral, den er også nødvendig for alle de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen, men mest av alt den transporterer stoffene.

Energi

Vi får energien fra maten vi spiser. Det er forskjeller på hvor mye energi de forskjellige matvarene gir oss. Planter skaffer selv energi fra sollys og omdanne det til kjemiskenergi. Energien deles ut til oppgavene kroppen har.

Vitaminer og mineraler

Vi kaller disse for mikronæringsstoffene pga. vi trenger mye mindre av dem. A, D, E og K er fettløselige og kan lagres i kroppen hvis man får for mye av de. Mens B og C er vannløselige og kan ikke lagres, og derfor blir det tilført nye av disse jevnlig.

Vitaminer og mineraler

Vitaminer er nødvendige for å styre de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen. Mineraler og vitaminer kaller vi for mikronæringsstoffer, siden vi ikke trenger store mengder av disse stoffene.

Galleblære

galle har som oppgave å finfordele fettet slik at det er lettere kan spaltes.