Karbohydrater

Eksempel på oligosakkarider:

Består av mellom 3 til 10 monosakkarider i en kjede. Eksempel på dette kan være: raffinose. Vi finner dette i blant annet bønner og kål. En kan få gass i magen ved å spise dette. Oligosakkarider smaker ikke søtt.

Eksempel på polysakkarider:

Dette består av mellom 10 til flere tusen monosakkarider i en kjede. Eksempler kan være stivelse, fiber og glykogen. Disse smaker heller ikke søtt. Kilde til stivelse: potet, ris og pasta Kilde til fiber: grønnsaker, frukt, bær og poteter. Kjedene kan også være enkle eller forgreinede.

Eksempel på disakkarider:

Dette er 2 monosakkarider som er bundet sammen i en kjede. Dette kan for eksempel være vanlig sukker eller melkesukker. Dette smaker søtt og tas raskt opp i blodet. Kilder på dette kan være godteri og brus.

Eksempel på monosakkarider:

Glukose er et monosakkarid. Monosakkaridet gjør at maten smaker søtt og tas raskt opp i blodet. Dette kan for eksempel være fra frukt og bær.

Fortsettelse:

Hormonet insulin er også viktig, for det stabiliserer blodsukkernivået vårt. Vi bør spise regelmessig og variert for å få det stabilt. En må også være klar over hva man spiser siden karbohydrat kan omdannes til fett om en spiser for mye av det.

Karbohydratets oppgaver:

Karbohydrat er kroppens viktigeste kilde til energi. Ved jevn tilførsel holder vi blodsukkernivået stabilt. Karbohydrat blir brutt ned i fordøyelsen, og blir gjort om til glukose. Glukose blir fraktet med blodet til alle celler i kroppen og blir brutt ned i den prosessen som kalles celleånding. (motsatte for fotosyntese). Glukose blir også kallet blodsukker. Glukose er den energiformen som cellene foretrekker.

Hva er karbohydrater?

Karbohydrater et et energigivende næringstoff, altså det gir kroppen energi. Det finnes mange forskjellige karbohydrater. Vi deler de i 4 grupper. Mono, di, oligo (flere) og poly (mange). Vi deler de inn i forskjellige gruppe avhengig av hvor mange enheter de inneholder.

Hva tar kroppen energi ifra først?

Kroppen tar først energi ifra karbohydrat, så fett og til slutt protein.

Hva er anbefalingen for karbohydrat?

Måltidet bør utgjøre 45-60 prosent av energiinntaket vårt. Inntaket av sukker bør være under 10 prosent. Fiberinntaket bør være på 35 gram hver dag.

Kan kroppen fordøye fiber selv?

Nei det kan den ikke. Tarmbakterier bryter ned fiber for oss. Gode kilder til fiber kan for eksempel være grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Hvordan er karbohydrater oppbygget?

Som jeg nevte tidligere så er karbohydrater bygd opp av en eller flere sukkerbyggesteiner. Vi skiller mellom mono, di, oligo og polysakkarider. Mono betyr 1, di betyr 2, oligo tyder flere (3-10) og poly betyr mange.

Stivelse og fiberrik mat:

Stivelse er et eksempel på polysakkarider. Dette kan vi få i grovbrød, fullkornspasta, ris og poteter. Stivelse er mer varig energiform enn mono og disakkarider fordi kroppen bruker lenger tid på å fordøye de lange kjedene i stivelsen. Den beste formen for stivelse er de som kommer i lag med fiber. Fiber gjør at det fordøyes enda saktere., og blodsukkernivået blir enda mer stabilt.

Hvorfor bør vi spise variert?

Ved å ha et variert og sunt kosthold i tillegg til trening kan det redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.

I hvilke matvarer finner vi karbohydrater?

Vi finner karbohydrater i for eksempel: Korn og kornprodukt, sukker, mjøl, potet, frukt og grønsaker og bær.

Hva heter de 2 ulike karbohydratene?

Vi skiller mellom naturlig og tilsatt sukker i matvarene. Naturlig sukker finner vi for eksempel i melk, fukt og bær. Disse matvarene inneholder også vitaminer og mineraler som er viktige for oss. Med tilsatt sukker mener vi for eksempel brus, godteri og saft. Disse inneholder mye energi, men lite vitaminer og mineraler. Dette kalles også tomme kalorier. Hvis en spiser mye av dette kan det føre til overvekt og hull i tennene. Denne type kalorier/energi får vi mye av når vi spiser, men det forsvinner også raskt. Metthetsfølelsen forsvinner også raskt. Vi bør holde oss på ca. 10 %.