Næringsstoffer kap 4 + litt av kap 5

Hvorfor lages det ATP (små energipakker) av et glukosemolekyl i stedet for at energien brukes direkte til en reaksjon i cellen? Gi eksempler på hva cellen bruker energi på.

- ATP er et fulladet batteri, når cellene bruker den eller flere ATP «batterier», frigjøres energien til arbeidet i cellene, og batteriet blir flatt (APD), så lades batteriet seg opp igjen via celleånding.

Hva skjer under aerob celleånding?

- Aerob celleånding foregår i alle cellene i kroppen vår. Forbrenningen trenger oksygen og det dannes karbondioksid og vann som avfallsprodukter. glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi C6H12O6 + 6O2 → 6CO2 + 6H2O + energi (>30 ATP)

Hva skjer under anaerob celleånding?

- Anaerob celleånding foregår i muskelceller som ikke får tilført nok oksygen. Forbrenningen bruker ikke oksygen og gir mye mindre energi enn aerob celleånding. Reaksjonen foregår bare i cellens cytoplasma. Glukose blir brutt opp av melkesyre, som vi si at cellene klarer ikke å drive anaerobt muskelarbeid lenge om gangen. glukose → melkesyre + litt energi C6H12O6 → 2C3H6O3 + energi (2ATP)

Hva er sunnest av en cis- og en transfettsyre?

- Cisfettsyrer er molekyler som har en «knekk» på molekylkjeden ved dobbeltbindingen. Cisfettsyrer er gode umettede fettsyrer som vi finner i plante og fiskeoljer. Det finnes også umettede fettsyrer som ikke har denne «knekken» ved dobbeltbindingen. Disse fettsyrene kalles for transfettsyrer. Transfettsyrer er umettet fett, men har allikevel mange av de små ugunstige virkningene på hjerte og karsystemet vårt som mettet fett har. Matvarer som kjeks, kaker og suppeposer, er det transfett som blir framstilt her. Derfor er cisfettsyre betraktelig mye mer sunnere enn transfettsyrer.

Hva vil det si at proteiner denaturer?

- Denaturering er når enkelte proteiner som er løst opp i vann blir utsatt for varme, bevegelse eller sure løsninger, og blir til fast form. Aminosyrene, som først var krøllet sammen, har rettet seg ut og bundet seg med hverandre. Dette kan også skje med noen enzymer i kroppen vår. Derfor er det livstruende og få for høy feber.

Fordøyelse:

- Fordøyelsen er navnet på prosessen som skjer med maten fra den kommer inn i munnen. Hensikten med fordøyelsen er å få delt opp maten i så små deler at de kan tas opp gjennom tarmveggen og kommer over i blodet. Det som ikke lar seg dele opp, fortsetter rett igjennom og kommer ut som avføring.

Kilder i kosten (karbohydrater):

- Grove kornprodukter - Grønnsaker - Frukt + bær à deler karbohydrater i dårlige og gode kilder.

Lag en oversikt over næringsstoffene som ikke gir energi:

- Ikke energi givende næringsstoffer er en samlebetegnelse på næringsstoffer som ikke gir oss energi. Selv om de ikke gir energi, er de fremdeles livsnødvendige for oss. Næringsstoffer som ikke gir oss energi er vitaminer, mineraler og sporstoffer, vann tilhører også denne gruppen. Vann blir kanskje ikke kategorisert som et næringsstoff, men vi er avhengig av det for å kunne leve, derfor blir vann sett på som et næringsstoff som ikke gir energi.

Hvordan dannes karbohydrater?

- Karbohydrater dannes vi fotosyntesen. à reaksjonslikningen: 6h20 + 6co2 + solenergi = c6h12o6 + 6o2

Kilder i kosten (protein):

- Kjøtt - Kornprodukter som brød Egg

Mineraler og sporstoffer:

- Mineralstoffer omfatter uorganiske stoffer som kroppen trenger i store mengder av. Dette er for eksempel kalsium og fosfat. Det finnes også stoffer som kroppen trenger, men dette er kun i små mengder som for eksempel jern, selen og sink. Disse kalles sporstoffer, fordi de nettopp kun trengs i små mengder.

Funksjoner i kroppen (protein):

- Proteiner er en av de grunnleggende bestanddelene i alt liv. Proteiner er nødvendige for oppbygningen av nye celler, for å danne organer, muskler, bindevev, hår, negler, enzymer etc. Det finnes også flere ulike proteiner i kroppen. Hemoglobin: - Hemoglobin er et protein i blodet som frakter oksygen. Antistoffer: - Antistoffer er proteiner som ødelegger bakterier og virus. Hormonet insulin: - Også et viktig protein i kroppen. Enzymer: - Enzymer er et protein som virker som katalysatorer i cellene. Altså får de reaksjonen som skjer i cellen til å gå som normalt.

Hvordan er proteiner bygd opp?

- Proteiner er et viktig næringsstoff som både gir energi og byggesteiner for kroppen. Proteiner finner vi i hår, hud, sener og muskler, og det finnes flere ulike proteiner. - Proteiner er bygd opp av en type organisk syre kalt aminosyrer. Det finnes mange ulike aminosyrer, men bare 20 er vanlig i levende organismer. I proteiner er mellom 50 til flere tusen av disse 20 aminosyrene koblet sammen i lange kjeder. - En aminosyre består av en COOH-gruppe og en NH2-gruppe. Dvs at proteiner er bygget opp av nitrogen, oksygen, karbon og hydrogen. - Proteiner kobler seg sammen ved at en OH-gruppe på en aminosyre reagerer med en aminogruppe på en annen aminosyre, og det avgis et vannmolekyl. Dette type binding kalles peptidbinding. - Egenskapene til proteiner bestemmes både ved hvilke aminosyre proteinet består av og strukturen og rekkefølgen på hvordan aminosyrene er satt sammen.

Kilder i kosten (fett):

- Smør, margarin og olje, er de matvarene som inneholder mest fett. Matolje inneholder 100% fett, og innholdet i margarin varierer mellom 35-80%. - Nøtter, frø og kjerner har som regel er høyt innhold av naturlig fett.

Hva er sunnest av mettet fett og umettet fett? Hvorfor?

- Umettet fett er helt klart sunnest. Grunnen til at umettet fett er sunnest er fordi det inneholder omega-3 fettsyrer som er spesielt gunstig for presentasjon og helse. Mettet fett derimot er matvarer som bearbeidet kjøtt, kjeks, potetgull etc. Mettet fett øker kolesterolnivået, og dermed øke risikoen for slag og hjertetrøbbel. Det sier seg selv da at mettet fett har en motsatt effekt enn umettet fett (dårligere helse og livsstil).

Vann:

- Vann er livsnødvendig for oss mennesker og det er derfor vi sier at vann er et næringsstoff. Vannet i kroppen vår fungerer som et løsemiddel og transportering av andre næringsstoffer. Vann deltar også i en rekke viktige reaksjoner i kroppen vår, og den er helt essensiell for å kunne regulere kroppstemperaturen.

Vitaminer:

- Vitaminer er næringsstoffer som er livsnødvendig for oss, men som vi bare trenger ørsmå mengder av. Vitaminene må tilføres via maten fordi kroppen ikke selv er i stand til å bygge dem. Det eneste unntak er vitamin D som huden selv kan danne i sollys, og vitamin K som dannes av bakterier i tarmen. - 13 ulike vitaminer: 4 fettløselige og 9 vannløselige.

Hvilke hormoner regulerer blodsukkeret og hvordan gjør de det?

Hormonet insulin regulerer blodsukkeret vårt. Dette skjer ved at glukosemengden i blodet vårt stiger litt, som etter et måltid. Deretter skiller bukspyttkjertelen ut mer hormonet insulin. Insulin får cellene i musklene og i leveren til å ta opp glukose fra blodet og omdannet det til glykogen. Etter hvert som innholdet av glukose kommer ned på et normalt nivå, reduseres insulinproduksjonen

Hvilke grupper deles karbohydrater inn i? Forklar og bruk eksempler

Monosakkarider: - Monosakkarider, hvor mono betyr en, er enkle ringformede molekyler med kjemisk formel c6h12o6. Noen vanlige monosakkarider med formelen c6h12o6 er glukose og fruktose. Både glukose og fruktose er hvite, faste stoffer som løser seg i vann og smaker også søtt. NB!! Monosakkarider er byggesteinene i disakkarider og polysakkarider. Glukose: - Det mest normale/brukte navne til glukose er druesukker (c6h12o6). Glukose finnes i søt frukt, bær, honning. Fruktose: - Det mest normale/brukte navnet på fruktose er fruktsukker (samme kjemiske formel som druesukker). Fruktose finnes også i søte frukter, bær, honning. Disakkarider: - Disakkarider, hvor di betyr to, er to monosakkarider som er slått sammen til et molekyl. Sukrose: - Sukrose er det sukkeret som blir mest brukt hjemme. Sukrose er hvitt, fast stoff som løser seg lett i vann. Sukrose, som også er kalt rørsukker, finnes i mange planter, men først og fremst i sukkerrør og sukkerbeter. - Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl. Disse to karbohydratene har egentlig formelen c6h12o6, men fordi det spaltes av et vannmolekyl (når to monosakkarider binder seg sammen til et disakkarid), blir formelen til sukrose c12h22c11. Maltose: - Maltose finner vi i øl gjennom spiret eller malt korn. Maltose består av to glukosemolekyler. Laktose: - Laktose finner vi i meieriprodukter som melk. Laktose består av et glukosemolekyl og et galaktosemolekyl. Galaktose er et monosakkarid som ligner glukose. Melk som inneholder mye laktose, har ikke den samme søte smaken som sukrose har. Når melk blir surt, betyr det at laktosen i melken blir omdannet til melkesyre ved hjelp av melkesyrebakterier. Polysakkarider: - Polysakkarider blir dannet når opptil flere tusen monosakkarider binder seg sammen til lange kjeder. For eksempel: stivelse, cellulose og glykogen. Stivelse: - Stivelse er plantenes viktigste energilager, og er bygd opp av mange tusen glukosemolekyler som ligger i lange kjeder med og uten og forgreininger/knekk. Korn og potet er to matvarer som inneholder mye stivelse. Cellulose: - Cellulose eller fiber som det også er, er et hvitt, fast stoff som ikke løser seg i vann. Vi finner det som oftest i celleveggene i planter. Cellulose er lange kjeder med glukosemolekyler uten forgreninger/knekk. Siden vi ikke har enzymer som kan spalte ned cellulose, kan vi derfor ikke nyttiggjøre oss av denne energien. Kuer kan for eksempel dette. Glykogen: - Glykogen er kroppens energilager. Når vi spiser disakkarider og fordøyelige polysakkarider, for eksempel stivelse. Først blir det spaltet til monosakkarider. Deretter blir de tatt opp i blodet og fordelt rundt i kroppen. Noe av glukosen blir brukt som brennstoff i cellene, mens overskuddet av glukose blir lagret i leveren og muskler som polysakkaridet glykogen. àGlykogen er kroppens lager av glukose. Når musklene arbeider, avtar innholdet av glykogen. Da blir glykogen spaltet til glukose, som muskelcellene bruker i forbrenningen