Fagbegreper

øybiogeografisk teori

(MacArthur og Wilson 1967) sammenhengen mellom areal og artsantall. Dette forholdet er testet i flere ulike miljøer, og det viser seg at veldig ofte kan forholdet mellom areal og antall arter framstilles som en funksjon: S = cAz . Denne funksjonen presenteres ofte i form av en logaritmisk funksjon: Log S = (log c) + z (log A). Her er S antall arter, c er en konstant som skal beskrive antall arter per arealenhet, A er areal og z er en konstant som beskriver stigningen på kurven.

grønn infrastruktur

- EU «et strategisk planlagt nettverk av naturlige områder med miljøegenskaper som yter ulike økosystemtjenester» - i arealer og landskapselementer som har særlig betydning som formerings-, oppvekst- og forflytningsområder for arter og deres langsiktige overlevelse eller som viktige områder for sentrale økologiske prosesser. - Ofte inkluderes både terrestriske og akvatiske arealer og elementer i begrepet,

Arealendring

- den viktigste årsaken (9 av 10 på rødlista) - arealtap fører til oppstykking

Termodynamikkens lover

- energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå fra en form til en annen - dette binder de ulike økosystemene sammen

Nisje

- et tenkt, dynamisk og mange-dimensjonalt rom som forklarer hvordan en organisme utnytter og bruker tilgjengelige ressurser i sameksistens med andre arter - Ressursene en art utnytter i et økosystem

inngrepsfri naturområder

- områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer er eksempler på tyngre tekniske inngrep. - delt inn i tre soner: villmarkspregede områder, inngrepsfri sone 1 og inngrepsfri sone 2

Mikroorganisme

- organisme som er så liten at en må ha mikroskop for å se den. Noen eksempler: virus, bakterier og sopp - har skylden for at det er så stor usikkerhet rundt hvor mange arter som finnes

art

- samling av individ som kan få fruktbare avkom i lag - finnes også arter som formerer seg ved å dele seg i to eller knopskyting - hvor mange det er av hver art og hvilke arter som faktisk er til stedet er helt avgjørende for hvordan økosystemet fungerer

Biologisk mangfold

- summen av liv i naturen - tredelt: mangfoldet av økosystem, arter og dessuten de økologiske sammenhengene m ellom disse

de fem rødlistekriteriene A-E

- utarbeidet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN) - Hvert av kriteriene har tallfestede terskelverdier for de ulike truet-kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU. Det kriteriet eller de kriteriene som gir høyest risiko for utdøing blir utslagsgivende. Vurderingene gjøres ut fra kunnskap om nåværende populasjonssituasjon, samt kunnskap om utvikling av populasjonen i nær fortid eller framtid - A-kriteriet: Populasjonsreduksjon (7,7% i 2021) - B-kriteriet: Begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal (62,3% i 2021) - C-kriteriet: Begrenset populasjonsstørrelse og pågående nedgang (25,8%) - D-kriteriet: Svært liten populasjon, svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter (18,8%) - E-kriteriet: Kvantitativ analyse

artsmangfold

...

Naturmangfoldloven

..handler om å ta vare på mangfoldet i naturen. Bruke naturen på en klok måte.

Natursystem

3 nivåer: hovedgrupper hovedtyper grunntyper

naturgode

Alt frå den levande naturen som bidrar til menneskeleg velferd kan også kalles økosystemtjeneste

dypøkologi

Arne Næss, biosentrisk natursyn, alle arter og andre økosystemkomponenter har en iboende verdi, legges stor vekt på rikdom i variasjon og mangfold og mennesket har ingen rett til å redusere denne rikheten og mangfoldet for annet enn å dekke vitale behov

dose-responsforhold

Den lokale effekten av en påvirkning vil normalt være avhengig av påvirkningens styrke (intensitet) og varighet eller frekvens (ved gjentatt påvirkning). Sammenhengen mellom påvirkningen og dens effekt kalles ofte dose-responsforhold. For eksempel vil effekten på et økosystem av økt temperatur - som et resultat av klimaendringer - være større dersom temperaturendringen er stor.

naturtype

En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (Kilde: Naturmangfoldloven § 3, bokstav j).

klimaendring

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) "En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder."

remnant patch

For eksempel vil en flekk ha et ulikt artsinnhold avhengig av om den er rest etter en arealtype som var mer omfattende før («remnant patch», for eksempel et skogholt som står igjen etter flatehugst)

overhøsting/overbeskatning

For sterk utnytting. Større høsting av en art enn den årlige tilveksten gir grunnlag for. Overbeskatning kan enten føre til uønsket reduksjon av antall avkom eller uønsket bestandssammensetning.

trusler for naturmangfoldet

Globalt trekkes fem overordnede påvirkningsfaktorer fram som de største truslene mot jordas biologiske mangfold: arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og høsting

metapopulasjon

I en fungerende metapopulasjon kan hver enkelt delpopulasjon dø ut og reetableres, mens metapopulasjonen fortsetter å eksistere totalt sett tilnærmet uforandret. Det er flere arter som er analysert og funnet å kunne beskrives som metapopulasjone

matriks

Landskapet kan da beskrives som et system av ulike distinkte habitatflekker omgitt av klart avvikende «bakgrunnsareal» (matriks), ev. sammenbundet av habitatkorridorer.

Fremmede arter

Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig.

mikroplast

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet. - miljøgifter kan feste seg på plastbitene - dyr kan forveksle med mat, gir indre skader, forgiftning, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse

villmarkspregede områder

Områder fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.

inngrepsfri sone 2

Områder som ligger mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

inngrepsfri sone 1

Områder som ligger mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

inngrepsnære områder

Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep

strukturell konnektivitet

Sammenhengene mellom ulike arealer og elementer i det fysiske landskapet, kan si oss noe om potensialet for arters livsmuligheter

komplekser

Større arealer som veksler mellom nærstående habitattyper, eks myrkompleks

forurensning

Tilførsel av stoff, væske eller gass til luft, vann eller jord, samt støy og rystelser, som kan være til skade eller ulempe for miljøet

hva er NiN?

Typesystem (landskap, natursystem og livsmedium) og beskrivelsessystem

naturvern

arbeid for å bevare naturen og naturressursene mot menneskelige inngrep

«Inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON)

arealbruksindikator etablert av Miljødirektoratet på 90-tallet for å kunne følge utviklingen av store sammenhengende naturområder i Norge, fordi ivaretakelse av store sammenhengende naturområder ble et uttalt arealog miljøpolitisk mål.

nøkkelart

art som har en unik og avgjørende rolle i funksjonen til et økosystem

spredningsevner

artenes mulighet til å spre seg over forholdsvis korte avstander (f.eks. få hundre meter for kryptogamer i skog), eller langt (mange kilometer).

interiørarter

arter s om trives i interiørsoner

kantarter

arter som trives i kantsoner

Kantsone

artsrike

Patch-corridor-matrix model

beskrivelse av landskapet, inndeling, Foorman og Godron (1986). Ideen er at alle deler av landskapet skal kunne beskrives som (del av) en patch eller flekk, en korridor eller matriks for en gitt art er avhengig at man fokuserer på en spesiell art når man tar i bruk modellen

DD

datamangel

naturmangfold

deles inn i genetisk -, arts-, naturtypemangfold (sammen utgjør disse tre biologisk mangfold) + landskapsmangfold og geologisk mangfold

Naturfilosofi

deles inn i to deler natursyn og miljøetikk

lokalt landskap

det landskapet en gitt art forholder seg til

matriks

det stoffet alle de fargerike og ulik formete lappene er festet på

sumvirkninger

effekt av mange små påvirkninger

samlet belastning

effekten, av ulike påvirkninger

Patch

eller flekkene og korridorene er avgrensete landskaps elementer som tydelig skiller seg fra sine omgivelser

rødliste

en liste over arter, naturtyper og økosystemer som står i fare for å bli utryddet eller ødelagt først lansert i 2011, nye lister i 2018 og 2021

extinction vortex

en negativ, nedgående spiral som til slutt ender i utryddelse

The Economics of Ecosystems and Viodiversity (TEEB)

en stor internasjonal studie som har undersøkt hva naturens tjenester er verdt, og den synliggjør hva kostnadene ved tap av naturmangfold kan innebære.

biosentrisk/holistisk

en tilnærming sentrert om naturens egenverdi, der mennesket betraktes som del av naturen og der de ulike artene tillegges lik verdi uavhengig av deres verdi for mennesker

artsmangfold

er viktig for å opprettholde næringsnettene økosystemer er avhengig av interaksjon mellom organismer/arter

NiN 2.0

et verdinøytralt redskap for å beskrive variasjon i norsk natur. Inndelingen i naturtyper er basert på entydige prinsipper og kriterier, slik at den kan etterprøves. Systemet er utviklet av en rekke norske fageksperter på oppdrag for Artsdatabanken

Naturens egenverdi

etisk resultater av naturens egne prosesser arter har egenverdi norsk naturarv

naturens estetiske og opplevelsesmessige verdi

folkehelse og kunst

habitatkorridorer

forbindelser mellom matriks

økosystemtjenester

goder og tjenester som vi får fra naturen fire hovedkategorier: forsyningstjenester, reguleringstjenester, kulturelle tjenester og støttende tjenester

støttende tjenestene

grunnleggende funksjoner i økosystem og som er nødvendige for andre økosystemtjenester. Eksempler er jorddannelse, resirkulering av næringsstoffer og primærproduksjon.

CO

gått tapt

landskap

ikke entydig, flere definisjoner antroposentrisk - "«Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer»" praktisk tilnærming ": «En måte å gjøre et landskap til et operasjonelt begrep på er å la avgrensningen av et landskap skje med referanse til det problem vi vil studere. Sier vi at et landskap er et landområde som er stort nok til å romme de prosesser og mønstre som bestemmer det økologiske problem vi vil studere, har vi en fleksibel og operasjonell definisjon av landskap som ikke er påvirket av forutinntatte formeninger av hva et landskap er."

abiotisk

ikke-levende

habitatmengde-hypotesen

innenfor denne skalaen er selve plasseringen av arealene uten betydning - det som teller, er summen av gjenværende areal med intakte leveområder

Catalogue of Life

internasjonal database som har som mål å beskrive alle kjente arter på jorden

CR

kritisk truet

mosaikk

landskap som nærmest utelukkende er preget av gradvise overganger, der det f.eks. er kontinuerlige gradienter mellom ulike vegetasjonstyper, lite kontrast mellom elementer og ikke én type som kan sies å dominere

biotisk

levende

korridorer

lineære elementer, ofte knyttet til en funksjon, i form av forflytning.

økologi

læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet

økologi

læren om organismers forhold til miljøet, og da både de biotiske og abiotiske forholdene der. Et økosystem er en naturtype med organismer tilpasset et bestemt naturmiljø

gradienter for planter utbredelse

marktørke - fuktighet og næringsrik - næringsfattig i tillegg til temperatur, lokalklima og tilgang til sollys viktig ulik grad av toleranse

antroposentrisk

menneskesentrert tilnærming til naturen nytteverdi (bruksverdi og opplevelsesverdi)

antropocen

menneskets tidsalder - har hatt stor påvirkning på det biologiske mangfoldet på jorda - ikke noe mer uberørt natur?

artsrikt økosystem

mer stabilt, krever mer før man går over vippepunktet

artsfattig økosystem

mer sårbart, lettere å rulle over vippepunktet

abiotiske forhold

miljøet

menneskebetinget påvirkning

naturlig (f.eks mark), semi-naturlig (mark) (gjort en endring fra slik det opprinnelig var, men fremdeles fungerer økosystemet, eks fjerne trær) eller stekt endret (mark) (ikke lenger fungerende økosystem)

reguleringstjenester

naturlige reguleringer av prosesser i økosystem som vi har stor nytte av, som for eksempel vannrensing, luftrensing, flom, karbonlagring, pollinering, biologisk kontroll og erosjonsbeskyttelse.

Millennium Ecosystem Assessment

navnet på FNs utredninge fra 2005 som slo fast at menneskeskapte endringer i økosystemene har gått raskere de siste 50 årene, enn i noen annen periode i menneskets historie.

NT

nær truet

grunntyper

ofte flere variasjonsgradienter for eksempel kalk, uttørkingsfare og kildevannspåvirkning, alle med fire trinn, som utgjør 20 mulige grunntyper basert på kalk og uttørkingsfare alene ser på ARTENE for å finne gradienttrinnene

mangfold av arvestoff

om en art har et rikt genetisk mangfold, har den mer å spille på når miljøet endrer seg

regenerated

om en flekk eller korridoer er nyskapt, f.eks jordbruksareal som har grodd til med skog etter opphørt jordbruksdrift

resource patch

om en flekk eller korridor har en spesiell ressurs i forhold til landskapet rundt («resource patch», for eksempel en dam i jordbrukslandskapet)

kulturelle tjenester

omfatter ikkematerielle goder som vi får fra økosystemer. Dette inkluderer estetiske og spirituelle opplevelser, rekreasjon og helse. eksempler friluftsliv, turisme, estetisk verdsetting og inspirasjon for kultur, kunst og design og åndelige opplevelser og tilhørighet

forsyningstjenester

omfatter produkter som vi får fra økosystemer, som for eksempel mat, vann og brensel, råvarer og medisin

Fragmentering

omtalt som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet (Stein mfl 2000). Fragmentering er oppdeling - og det er oppdeling av leveområder som gir de negative effektene. Det er imidlertid sjelden man kun har fragmentering, med andre ord at et leveområde kun deles i mindre biter. I de aller fleste situasjoner hvor det skjer, reduseres også arealet av det aktuelle habitatet eller økosystemet. Dette gjør at den negative effekten av fragmentering svært ofte er en sum-effekt, der man ser resultatet av både et tap av habitatareal og en oppdeling av det habitatet som er igjen. I mange tilfeller synes systemet å «tåle» noe fragmentering før effektene blir synlige. Når endringer først begynner å få effekt, kan imidlertid en relativt liten ytterligere endring få svært stor effekt

Fragmentering av landskapet

omtalt som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Fragmentering er oppdeling - og det er oppdeling av leveområder som gir de negative effektene. Det er imidlertid sjelden man kun har fragmentering, med andre ord at et leveområde kun deles i mindre biter. I de aller fleste situasjoner hvor det skjer, reduseres også arealet av det aktuelle habitatet eller økosystemet. Dette gjør at den negative effekten av fragmentering svært ofte er en sum-effekt, der man ser resultatet av både et tap av habitatareal og en oppdeling av det habitatet som er igjen.

biotiske forhold

organismer

Fragstats

program for romlige analyser ved navn utviklet av Universitetet i Massachusetts

funksjonell konnektivitet

r. Hvordan artene faktisk bruker og flytter seg mellom disse arealene og elementene i landskapet, avhenger av artenes habitatkrav og spredningsevne

interiørareal

spesialarter, ofte rammes disse sonene hardt ved fragmentering

EN

sterkt truet

Økosystem

system av hjem, hjem til alle levende organismene på et sted, sammen med de ikke-levende faktorene i miljøet som omgir de, som for eksempel næring, temperatur eller nedbør

hovedgrupper

så ulike at det er enkelt å skille fra hverandre, men samtidig så grove at de ikke beskriver så mye saltvannbunnsystemer ferskvannbynnsystemer fastmarkssystemer våtmarkssystemer marine vannmasser limniske vannmasser snø- og issystemer

VU

sårbar

kjennetegn på miljøstatus i Norge

tips, se grunnproblemer fra miljøforvaltningsrett usynelig flere, mindre utslippskilder globale miljøproblemer behov for store endringer og raskt komplekse sammenhenger alt dette er motsatt fra tidligere

kristendommens natursyn

todelt: herkerideal vis a vis naturen forvaltertankegang og "ærefrykt for skaperverket"

hovedtyper

veldig mange flere, f.eks 45 hovedtyper innenfor fastmarkssystemer, alle har hver sin kode

konnektivitet

økologiske forbindelser mellom habitatflekker redusert grad av sammenheng (konnektivitet) mellom arealer eller deler av arealene, ofte forårsaket av fragmentering