Kapittel 6, landskap og arealbruk

Med arealer kommer det alltid noe positiv. For eksempel god dyrkingsjord eller plass til utbygging av ulike fasiliteter.

Alle ønsker å eie større arealer, men hva er positivt med det?

De arbeider med stedsutvikling, tiltak for miljøvennlige og attraktive tettsteder, utnytte arealene, mer miljøvennlig transport, sikre grønt arealer og ta vare på miljøkulturer.

Hva arbeider kommuner med for å bedre forholdene?

Før i tiden ble fjellviddene brukt til å utvinne myrmalm, hvor malmen ble brent sammen med kull og kunne framstille jern. De ble og brukt som sauebeite og seterdrift med kyr og geiter. Nå er det ikke like mye av dette, men det som er igjen blir ofte brukt i sammenheng med turisme. Når en tradisjon endres, endres også naturlandskapet. Så med lite bruk av naturressursene vil mye av dette gro og danne naturlandskap.

Hva ble fjellviddene brukt til før i tiden, og hvordan er det nå?

For å unngå bit-for-bit utbygging og ødeleggelse av naturlandskapet er det viktig med langsiktig planlegging av naturområdene. Derfor må kommunene sette seg egne mål og legge planer for hva de ønsker å bruke arealene til. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven som styrer arealbruken i kommunene. Viktige ting å tenke på rundt tiltak er å opprette kjerneområder for jord-og skogbruk, bedre utnytting av arealene og bygge boliger ved kollektive knutepunkt.

Hva er arealplanlegging, og hva slags tiltak har blitt gjort for å bedre det?

Et naturlandskap er et resultat av geologiske prosesser og vekslende klimaforhold gjennom millioner av år. På 1900-tallet var 50% av arealet i Norge naturlandskap, mens i dag er ligger tallet på rundt 10-12%. Det som kjennetegner et naturlandskap er at det er uten spor av mennesker og gjennomgår stadige endringer på grunn av krefter i naturen.

Hva er definisjonen på et naturlandskap, hvor mye av Norge sitt areal er naturlandskap i dag og hva kjennetegner et naturlandskap?

Et jordbrukslandskap er et kulturlandskap formet og endret av bønder med fast bosetning.

Hva er et jordbrukslandskap?

Et tettsted er et sammenhengende bebygd område med bymessig preg og minst 200 innbyggere, hvor avstanden mellom per person er maks 50 meter.

Hva er et tettsted?

Gjengroing er når et åpent landskap blir til et landskap med tett skog, som fører til vanskeligheter for å ferdes rundt i landskapet og gjør det mindre tilgjengelig for mennesker å bruke det.

Hva er gjengroing, og nevn noen ulemper med det.

Konsekvensene av at husdyr blir borte er at bukser og kratt vokser frem, grunnet at dette var mat for dyrene før. Når busker og kratt vokser opp vil de utkonkurrere planter og ta over jordbruksmarken. Landskapet vil rett og slett gro igjen om husdyrene blir borte, som fører til et monotont og ensformig landskap.

Hva er konsekvensene av at husdyr blir borte?

Byggeskikker kan fortelle noe om hvor noen kommer fra, ettersom det blir tilpasset klima, natur, tilgang på ressurser og lokale forhold på stedet. Attraktive steder er viktig for å sikre bosetningen og næringsvirksomheten , og tettstedene er ofte en blanding av ulike bygg utifra ulike tidsperioder.

Hva kan byggeskikker si om et samfunn?

Jakt- og fiskebuer, gamle båthus, stiger og varder kan vise til at fjellet har bidratt til å livnære mennesker.

Hva kan vise til at fjellet har vært med på å livnære folk?

Fjellviddene er for bønder og reindriftssamer. Fordi det er de som utnytter ressursene som befinner seg der og omformer viddene til landskap.

Hvem er fjellviddene for, og hvorfor akkurat disse?

I 1992 skrev 160 land under på konvensjonen om biologisk mangfold. UNESCO har også utarbeidet en verdensliste "world heritage list" som inneholder områder og objekter som er uerstattelige i global sammenheng. Norge har 7 steder (2013) som vi har fått ansvar for å forvalte.

Hvilke tiltak er gjort for å bevare landskapets viktige verdier?

Et kulturlandskap er påvirket eller omdannet av menneskelig aktivitet, og endres når landbruken endres. Derfor er kulturlandskapet i stadig endring. Et kulturlandskap er bærekraftig i form av at senere generasjoner overtar kulturlandskapet sånn vi etterlater det.

Hvordan blir et kulturlandskap påvirket, og hvorfor kan det kalles bærekraftig?

Nå er det mye mindre husdyr og beitelandskapet er så og si borte, i tillegg det er generelt mer åker. Når dette skjer blir det også varierte og åpne jordbruksarealet borte og jorda blir utsatt for erosjon.

Hvordan er jordbrukslandskapet nå?

Samenes kultur har forandret seg ved at den gikk fra å være en veidekultur, mens den nå er blitt en reindriftsnomadisme med ulike former for bofast næringsvirksomhet, ettersom de virker næringsvirksomhet i samspill med naturen.

Hvordan har samenes kultur forandret seg?

Vi kan finne spor fra hvor samene har oppholdt seg ut ifra deres trekkruter hvor reinene fikk beite. Der er det blant annet spor fra helleristninger, offerplasser, gravplasser, teltboplasser og dyre groper for jakt.

Hvordan kan finne spor fra hvor samene har oppholdt seg?

Fjellet kan ha blitt et mer kulturlandskap ved kraftutbygging, anleggsveier, demninger og kraftlinjer. I tillegg til at tørrlagte elveløp og vegetasjonsløse strandsoner i nedtrappende vannmagasiner har endret landskapets utseende.

Hvordan kan fjellet ha blitt et mer kulturlandskap?

Tettsteder oppstår av at mennesker flytter fra steder utenfor tettstedet, og nærmere. Som at mennesker fra øvre vang flytter til Hamar sentrum. Dette fører til at det trengs større tilbud til alle innbyggerne (enebolig, byggefelt, butikker, veier og jernbane). som er med på å utvide tettstedene.

Hvordan oppstår tettsteder?

Før var det et høstingsbruk som utnyttet ressursene utenfor gjerdene, og landskapene besto av oppstykkede kornåkre, slåtteenger og beitemarker. På 1900-tallet gikk jorbruket fra høstingsbruk til dyrkingsbruk (bruk av jord).

Hvordan var jordbrukslandskapet før i tiden?

Fordi flere og flere vil bo i byen, og både byer og jordbruksarealene er på lavlandet. Det fører til at byene utpresser jordbruksarealene. Bygging av fasiliteter utenfor byen vil også føre til nedbygging av jordbruksarealet grunnet at fasiliteter utenfor byen, krever en eller annen form for framkostmulighet. Hovedveier vil også bidra til nedtrapping av jordbruksarealene ettersom disse blir bygget langt unna alt annet, fordi veiene medfører støy og forurensning.

Hvorfor blir det mindre igjen av jordbruksarealene?

Det blir mindre igjen av naturlandskapet på grunn av teknologi, ressursbruk og næringsaktiviteter, som er de viktigste prosessene som omdanner naturlandskap til kulturlandskap.

Hvorfor blir det mindre og mindre igjen av naturlandskapet?

Barndommens landskap er ofte det vi føler oss sterkest knyttet til, og det er gjerne det som har formet oss og gitt oss en identitet. Det norske landskapet har også gitt inspirasjon til norsk kunst og litteratur, gjennom tidene. Tilhørigheten kommer av god estetisk utforming av bygg, anlegg og arealer. En god estetisk stedsutvikling legger vekt på riktig plassering av bygninger og virksomheter, i tillegg til at bygg, anlegg og arealer skjer i samspill med omgivelsene.

Hvorfor gir landskapet identitet, tilhørighet og inspirasjon?

Fordi i Trysil var det tidligere kun et naturlandskap, men etter utbyggingen av mange hytter har det medført behovet for utbyggingen av veier, bensinstasjoner, hotell og butikker. Det har rett og slett blitt bygget en rekreasjons-by bare på grunn av et hytteområde ved et alpinanlegg.

Hvorfor kan en hytte i Trysil være med på å krympe natur- og villmarks-arealene?

Fordi på den tiden oppsto arbeids-industrien ved Akerselva, med bomulls-spinnerier, tekstilfabrikker, bryggerier og lignende. I tillegg ble det bygget flere store bygninger, slott og universitet. Utbygging av veier, trikkespor og jernbanelinjer var også med på å heve Oslo.

I 1840 steg folketallet i Oslo, og byen ble mer populær. Hvorfor?

Positive ting med gjengroing av skog er at skog vil binde karbondioksid fra atmosfæren og kan være med på å bremse klimaendringene. I tillegg vil mer skog, for til større tilgang til bioenergi.

Nevn noen positive ting med gjengroing av skog.

Globalisering og den teknologiske utviklingen.

Nevn to ting som har gjort at mennesker generelt enklere kan gjøre inngrep i landskapet og endre naturmiljøet.

En konkret side, som er det det er. Er det en by er det en by. Er det et fjell så er det et fjell. Og en mental side, som er den som er individuell. I en by med masse mennesker vil noen se på det som bråkete og rotete mens andre vil se på det som et sosialt sted.

Verdier i landskapet er subjektivt i forhold til at folk har forskjellige verdier, men hvilke to sider mener enkelte at landskapet har?

Naturlandskap, jordbruks-landskap, bebyggelse landskap og by- og industrilandskap. Men det finnes også flere kulturlandskap med gildene overganger som skyldes menneskelig påvirkning.

Vi kan dele inn landskap etter hvor menneskelig påvirket det er, hvordan er det fra mest til minst påvirket?