Romerriket
Hvordan påvirket antikken den videre utviklingen av europeisk kultur?
Antikken som tidsperiode (800 f.Kr. - 500 e.Kr.) har hatt stor påvirkning på den videre utviklingen av europeisk kultur, og kan kalles en felles europeisk kulturarv. Antikken gjorde seg gjeldende på mange områder, som politikk, filosofi, litteratur, språk, kunst, arkitektur, religion og idrett. Gjennom Romerrikets ekspansjon ble antikk kultur spredt gjennom det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Midtøsten. Sentrale ting vi har arvet fra antikken, er for eksempel demokratibegrepet (generelt folkestyre), romerretten (likhet for loven, strafferett/privatrett m.m.), språk (latin videreført gjennom kirken, og ble opphav til språk som italiensk, spansk og fransk), og ikke minst kultur (greske dramaer) og arkitektur/kunst (renessansen, klassisismen, nyklassisismen).
Hvorfor ble det romerske riket delt i to (en vestlig og en østlig del)?
Avstandene i Romerriket ble veldig store, og det gjorde det vanskelig å drive en effektiv administrasjon. Keiserne hadde for svak kontroll over provinsene, det var stadig opprør og hæren var ineffektiv. For å løse problemet, utnevnet keiser Diokletian medkeiser og to underkeisere så det skulle bli lettere å styre - dette hjalp allikevel ikke siden etterfølgerne hans kriget mot hverandre. Videre, da keiser Konstantin kom til makten grunnla han Konstantinopel som ny hovedstad for den østlige delen av riket, trolig fordi denne delen var økonomisk sterkere enn den vestlige. Da keiser Theodosius delte Romerriket mellom to av sønnene sine i 395, ble øst-vest-splittelsen permanent, ettersom de to delene hadde hver sin keiser. Alle disse hendelsene og årsakene var dermed med på å bidra til at det romerske riket ble delt i to.
Hvordan ble byen Roma til?
Byen Roma ble grunnlagt i år 753 f.Kr. Roma oppsto ved elva Tiberen i Italia, der latinsktalende folk bosatte seg på høydene omkring et vadested. Ifølge legenden ble byen grunnlagt av tvillingene Remus og Romulus, som skal ha blitt oppfostret av en ulv. Romulus, som navnet Roma stammer fra, skal ha drept sin bror Remus i en krangel der den nye byen skulle være, og ble dermed den første av i alt syv konger av Roma.
Hva kan du si om kristendommens utvikling i det romerske riket?
De kristne var i begynnelsen grupper som hevdet at de fulgte læren til den jødiske reformatoren Jesus. Apostelen Paulos bidro sterkt til at læren tok form som en egen religion. I begynnelsen var de kristne utsatt for forfølgelse. Årsakene til dette lå blant annet i at de kristne trodde på bare én gud, og betegnet andre guder som demoner eller djevelens verk - noe som provoserte mange. De kristne satte også troen sin over alt annet, og deltok ikke i det romerske fellesskapet med fester, gladiatorkamper og liknende. Dette førte igjen til at de ble utsatt for ryktespredning og forfølgelse, og de var ganske upopulære. Da keiser Konstantin kom til makten derimot, ble de kristne heller favorisert enn forfulgt, slik de hadde blitt under Diokletians' styre. Grunnen til at Konstantin favoriserte de kristne skal ha vært fordi han hevdet at han hadde hatt et syn i en drøm der han hadde sett korset på himmelen, og at Jesus hadde bedt ham om å bruke det kristne symbolet. Når troppene hans da seiret med korset på "brystet", tolket han det dithen at seieren var gitt ham av de kristnes gud. Andre teorier hevder også at årsaken til at han favoriserte de kristne, var fordi mennesker som bare trodde på én gud, kanskje hadde lettere for å akseptere bare én hersker - kristendommen ble som en politisk brikke for å beholde egen makt. Kristendommen vokste etter dette, og i 390-årene ble kristendommen gjort til statsreligion av keiser Theodosius. Kristendommen utviklet seg altså fra å være forhatt, til å bli favorisert og senere statsreligion i det romerske riket.
Hvordan ble den romerske republikken styrt?
Den romerske republikken ble styrt av konger i begynnelsen, før republikken ble innført i ca. 510 f.Kr. Republikken hadde ulike politiske institusjoner, men var allikevel et oligarki der et fåtall av de rikeste borgerne styrte. Den viktigste politiske institusjonen var senatet, der det satt representanter fra de rikeste familiene i Roma. Senatet avgjorde i realiteten de viktigste sakene, selv om det ikke hadde formell beslutningsmyndighet. Dets egentlige oppgave var å gi råd til folkeforsamlingen og embetsmenn. Folkeforsamlingen tok avgjørelser om krig og fred, valgte embetsmenn og vedtok eller forkastet lovforslag. I folkeforsamlingen kunne borgere over 18 år møte, og de stemte i grupper. Siden de rikeste borgerne utgjorde flest stemmegrupper, var det disse som hadde størst innflytelse. Folkeforsamlingen tok stilling til saker som senatet hadde diskutert på forhånd - det var farlig å vedta saker i folkeforsamlingen uten å gå om senatet. Det var også ulike typer embeter i republikken, som ediler og folketribuner, men det høyeste en borger kunne nå på embetsstigen var å bli konsul. Konsulene ledet staten og var hærførere i krig - to konsuler ledet samtidig, og for å hindre eneherskere ble de bare valgt for ett år av gangen.
Redegjør for mulige årsaker til at det Vestromerske riket gikk under
Det er flere mulige årsaker som kan ha bidratt til at Det vestromerske riket gikk under; både ytre og indre forhold. Av ytre forhold var det blant annet et veldig sterkt press på rikets grenser, og soldatene klarte ikke å stå i mot de store folkeinnvandringene. Av indre årsaker var det mye mindre erobring nå enn før, noe som var problematisk for Det vestromerske riket som i bunn og grunn hadde gjort seg avhengige av erobringer for å kunne finansiere befolkningens forbruk og den store hæren. Andre årsaker kan ha vært et ustabilt styre, ineffektiv administrasjon og svak økonomisk vekst (igjen pga. mindre erobring). I tillegg ble det større skattepress, og det var vanskelig å få inn nok. Det økonomiske presset førte til at velstående borgere flyttet på landsbygda og skaffet store jordeiendommer (gods). Den sterke godsdannelsen førte igjen til at handel og byliv gikk tilbake. Pga. dette måtte keiseren også inngå avtaler/kompromisser med germanske høvdinger, blant annet at soldatene deres tjenestegjorde for romerne mot jordløfter. I 410 plyndret gotere Roma, og senere ledet den germanske hærføreren Odovaker et opprør blant germanske soldater som hadde vært leiesoldater for romerne. Alle disse hendelsene og årsakene førte dermed til at den siste romerske keiseren, Romulus Augustulus, ble avsatt i 476.
Redegjør for mulige årsaker til at Det østromerske riket klarte å bestå fram til 1453
Det østromerske riket, klarte å bestå fram til 1453 fordi de blant annet stod mye bedre imot presset fra folkeinnvandringene langs grensene. Årsaken til det kan ha vært jordreformene på 600-tallet som la grunnlaget for en stor og lojal hær av frie bondesoldater. I tillegg lyktes keiserne mye bedre med å skape et velutbygd byråkrati og lovverk som sikret indre kontroll og stabilitet.
Hvilke følger kom av Cæsars død?
Etter Cæsars død fulgte en maktkamp som Cæsars adoptivsønn og arving Oktavian gikk seirende ut av. Mange vil hevde at Cæsar innledet keisertiden, selv om han selv aldri var keiser - bare diktator. Oktavian ble derimot den første keiseren i år 31 f.Kr., og ledet kampen mot Cæsars mordere. Under keiser Oktavian (senere keiser Augustus), startet en lang fredsperiode, pax romana. Etter keiser Augustus etterfulgte en rekke andre keisere - både gode og "onde".
Hvorfor ble Julius Cæsar sett på som en trussel og til slutt drept?
Julius Cæsar ble sett på som en trussel fordi, etter å ha blitt valgt til konsul flere år på rad, erklærte han seg som diktator/enehersker på livstid i år 44 f.Kr. Han hadde tidligere kuppet statsmakten ved å ta hæren sin med tilbake til Roma, og da han kom med denne erklæringen så ble han sett på som en trussel fordi uttrykket "enehersker på livstid" minnet for mye om det forhatte kongebegrepet. Det førte til at en gruppe senatorer gikk sammen om å myrde Cæsar, og han ble drept i mars samme år (44 f.Kr.)
Hovedtrekk fra keiser Augustus' regjeringstid
Keiser Augustus (egentlig Oktavian) kom til makten i 31 f.Kr. Hovedtrekkene som kjennetegnet hans styre, var blant annet at han bevarte republikkens former og institusjoner - noe som viste seg å være en politisk genistrek. Selv tok han folketribuneembetet, og unngikk å kalle seg noe som minnet om enehersker. Han skapte en ordning som opprettholdt et stort sett velordnet Romerrike, under en styreform som kalles prinsipatet*. Keiser Augustus innledet også en lang fredsperiode, pax romana. I tillegg la han grunnlaget for en begynnende statsadministrasjon under keiserens kontroll, som senere fortrengte senatets makt.
Hvilke fordeler og ulemper kom med utvidelsene?
Når Romerriket utvidet seg og erobret stadig nye områder, førte dette med seg både fordeler og ulemper. Fordelene ved å utvide riket, var jo at det ble mer makt til herskerne - som selvsagt var en fordel i deres øyne. Andre fordeler var at de fikk mer land, som var en fordel med en voksende befolkning. I tillegg til dette fikk de også tilgang på flere ressurser med utvidelsene, og de fikk også flere soldater og dermed en større mer slagkraftig hær (som gjorde at de kunne erobre ytterligere). En annen viktig fordel var en god infrastruktur, der veinettet var godt utbygd slik at de kunne frakte soldater raskt, men også slik at viktige meldinger kunne nå fortere fram. Ulempene som kom med utvidelsene, var at siden riket ble veldig stort, ble det en svært liten maktsentral som skulle kontrollere et meget stort område. Følgene av dette var at det ble vanskelig å kontrollere alle provinsene og at administrasjonen ble lite effektiv. En annen ulempe var at romerne gjorde seg avhengige av erobringer: for å finansiere hæren og det store forbruket til befolkningen var de avhengige av krigsbyttet og de nye ressursene som kom med erobringene, noe som over tid ble problematisk. Etter hvert kom også flere problemer/ulemper, som at det i keisertiden var mange skiftende keisere, et ustabilt styre, og en svekket samfunnsøkonomi grunnet dårlig administrasjon og mindre handel og kontakt med provinsene.
Hvilke forandringer kan du se i takt med at riket vokser?
Når Romerriket vokste skjedde det flere endringer. Blant annet ble borgerretten utvidet. Før gjaldt den bare de som eide jord, kunne gjøre militærtjeneste og hadde romerske foreldre, men på 200-tallet e.Kr. fikk alle frie menn i Romerriket borgerrett. Årsakene til at de ga borgerrett til nye folkegrupper dersom de underkastet seg Romas vilje, kan ha mye å gjøre med at de ville vinne støttespillere slik at de kunne utvide riket. Andre endringer var at de tidligere klientstatene (stort sett selvstyre) ble omgjort til provinser med romersk stattholder, og som ble skattepliktige. Hærførerne fikk også mye mer makt enn de hadde hatt tidligere, og såkalte soldatkeisere begynte å krige seg i mellom. Den største endringen derimot, var at det utviklet seg til å bli et keiserdømme, der det var en enehersker som styrte. Den politiske institusjonen folkeforsamlingen forsvant også.
Kan du legge fram noen positive og negative aspekter ved Romerriket og dets utvikling? Legg fram eksempler og begrunn hvorfor.
Positivt: - Borgerretten (flere fikk lov til å ta del i styret, utviklet seg fra å være veldig avgrenset til å bli åpen for flere. Negativt fordi selv om så mange hadde borgerrett, var det allikevel et oligarki der noen få hadde mest makt) - Demokratiet (generell idé om folkestyre - makten utløper fra folket, dette gjaldt især starten, før det gikk fra folkestyre i republikken til et keiserdømme) - Maktfordelingsprinsippet - Borgerretten (loven lik for alle, rettsavgjørelser kunne bygge på tidligere dommer fra liknende stater, skille mellom strafferett/privatrett, tiltalte er uskyldig innen det motsatte er bevist) Negativt: - Keisertiden (én person med veldig mye makt, noen misbrukte denne) - Romerske republikken var et oligarki (der et fåtall av de rikeste styrte) - Patron-klient-systemet (negativt fordi man kunne kjøpe seg politisk makt, så de rike ble mektigere. Positivt fordi klientene fikk beskyttelse/mat og mulighet til å klare seg) - Erobret områder med makt - Krigføring (tapte menneskeliv)
Hvordan utvidet Roma sin makt?
Roma utvidet sin makt på flere måter, men i hovedsak gjennom krigføring og erobringer. Fra 400-tallet f.Kr. var romerne i stadige konflikter, som de ofte gikk seirende ut av. Årsakene til konfliktene kan ha ligget i befolkningsøkning, behov for mer land og tilgang til flere ressurser. De utvidet sin makt og sitt territorium kraftig de neste århundrene. På 200-tallet f.Kr. hadde de kontroll over hele den italienske halvøya, og videre fulgte ekspansjon langs Middelhavet. Romerne lyktes i å ekspandere av flere grunner, for det første hadde de en stor hær, siden deres forbundsfeller (del av Romerriket, men i stor grad selvstyre) måtte stille soldater til rådighet for romerne. Soldatene var godt utrustet, og viste stort mot og disiplin i krig - kanskje på grunn av hard kollektiv avstraffelse om man ikke lyktes. En annen årsak til at Roma lyktes med å utvide sin makt, var det godt utbygde veinettet (rask forflyttelse av soldater) og det at romerne var dyktige politiske taktikere -> "splitt-og-hersk-taktikk"
Hvem var romerne?
Romerne var et folk som i starten var delt i hovedsakelig to grupper/klasser: patrisierne og plebeierne. Patrisierne var de rikeste i befolkningen, og var en sosial og økonomisk elite (en slags fødselsadel) med betydelige privilegier. Resten av folket, altså plebeierne, var underlegne patrisierne, og i de første århundrene av den romerske republikken var det store motsetninger mellom disse to gruppene.
